Tiril Hasselknippe holder hendene ut fremfor seg. De er dekket av små, røde groper og forhøyninger, som et ørkenlandskap, der porene har drukket i seg grov sement.
Det var vaktmesteren ved Agder Naturmuseum som lånte henne trommelen, forteller hun, så hun kunne blande sement til tre massive betongskulpturer, med en samlet vekt på nesten fire tonn, som deretter skulle støpes og monteres i den nye skulpturparken på tomten, arbeid hun typisk gjør selv.