Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Ikon. Kurator Geir Tore Holm vokste opp i bygda i Kåfjord hvor Valkeapää ble begravet. – Den dagen Áillohaš ble begravet, fortalte foreldrene mine at det hadde vært en helt spesiell dag i Manndalen. Til og med himmelen endret farge, sier han.

Ikon. Kurator Geir Tore Holm vokste opp i bygda i Kåfjord hvor Valkeapää ble begravet. – Den dagen Áillohaš ble begravet, fortalte foreldrene mine at det hadde vært en helt spesiell dag i Manndalen. Til og med himmelen endret farge, sier han.

Veiviseren. I løpet av sin levetid gjorde samiske Nils-Aslak Valkeapää seg bemerket som billedkunstner, forfatter, poet og komponist. For mange vil han også være kjent fra den Oscar-nominerte filmen «Veiviseren», som han både spilte i og komponerte musikken til.

Veiviseren. I løpet av sin levetid gjorde samiske Nils-Aslak Valkeapää seg bemerket som billedkunstner, forfatter, poet og komponist. For mange vil han også være kjent fra den Oscar-nominerte filmen «Veiviseren», som han både spilte i og komponerte musikken til.

– Særlig borgerrettighetskampen i USA var viktig for Valkeapää

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karima Furuseth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

For den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää var ikke samiske rettigheter bare en lokal kamp. Nå stilles hans kunstnerskap ut på Henie Onstad Kunstsenter.

– Det var på tide med en grundig og påkostet presentasjon av Nils-Aslak Valkeapääs kunstnerskap, sier kurator Geir Tore Holm.

Denne uken åpner Henie Onstad Kunstsenter en omfattende utstilling av arbeidene til det samiske kulturikonet Nils-Aslak Valkeapää (1943–2001).

Multikunstneren, som gikk under aliaset Áillohaš, levde et liv viet til kunstens tjeneste, og hans virke var innom det meste av kreative beskjeftigelser – fra skulptur, maleri, poesi, fotografi og boktrykkerkunst til arkitektur. Som eksperimentell musiker, satte han grunntonen for moderne joik.

Les også: Samisk eleganse

Fakta: Nils-Aslak Valkeapää

Samisk multikunstner

Født 1943, død 2001.

Vant Nordisk råds litteraturpris i 1991 for «Beaivi áhčážan».

hok.no

Aktivist

Nils-Aslak Valkeapää var også en politisk aktivist, og så seg selv som en asámiid reaŋgga, en tjener for det samiske folkeslaget.

– På seksti- og 70-tallet begynte samisk kunst å markere seg mer politisk, og i en samklang med de anti-kolonialistiske bevegelsene og menneskerettighetskampene som foregikk i resten verden, sier Holm.

Da Valkeapää mottok Nordisk råds litteraturpris for poesisamlingen «Beaivi, áhčážan» («Solen, faren min») i 1991, brukte han takketalen til en høylytt protest mot den manglende representasjonen av den nordiske urbefolkningen. Fremdeles er Valkeapää den første og eneste samiske personen som har mottatt prisen.

– Særlig borgerrettighetskampen i USA var viktig for Valkeapää. Å erfare det samme i Norden, som en del av urbefolkningen, ga en forståelse av at det ikke bare handlet om en lokal kamp. Det handlet om konfliktsituasjoner som var typiske for mange andre grupper, og det forsterket hans politiske ståsted.

14

Livskunst

Over 150 arbeider stilles ut på Henie Onstad, men Valkeapääs arv rommer mer enn hva som får plass i et museum. Rett før han døde i 2001, designet han det besynderlige bygget Lásságámmi, et heksagonalt hus som dupper i havgapet utenfor Skibotn i Nord-Troms.

I dag fungerer huset som en kunstner- og forskningsbolig som arbeider for å fremme den samiske kulturtradisjonen. Valkeapää mente det var en slags samisk livskunst å finne seg til rette der det er nødvendig. Som han selv sa:

«I vår kulturtradisjon er alle kunstnere. Levemåten er kunst».

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.