Intervju med ledestjerne Gyri Reiersen (29), medgründer av München-selskapet Tanso, en plattform for rapportering av bærekraft.

– Jeg flyttet fra Norge da jeg var 18 år, og har alltid tenkt at jeg skulle hjem på et tidspunkt. Men det er så spennende å være ute og lære av de beste – og så elsker jeg jobben min, sier Gyri Reiersen.

Nå er den München-bosatte 29-åringen kåret til en av årets ledestjerner i D2.

Høsten 2021, to uker før hun leverte sin masteroppgave i robotikk og KI ved Det tekniske universitetet i München, etablerte hun og tre andre gründere Tanso. Dette er en programvareplattform for bærekraftsberegning, -optimering og -rapportering, skreddersydd for industribedrifter.

Investorer var om bord fra start: 18 millioner kroner ble hentet inn fra tre tyske fond, samt åtte engleinvestorer som alle trodde på ideen etter en Power Point-presentasjon om det Reiersen fortsatt kaller «vår generasjons største utfordring»: klimaendringer.

– I forbindelse med masteroppgaven jobbet jeg mye med aktører som sertifiserte CO₂-kompensasjon, og jeg ble satt ut av hvor mange store bedrifter som ikke hadde oversikt over egne utslipp. For å være på den sikre siden kjøpte de derfor dobbelt så mye carbon credits. Selv om intensjonen var god, kunne jo disse pengene blitt brukt på å investere mer i avkarbonisering av egen bedrift i stedet.

Det skulle Tanso finne en løsning på.

Rakettvekst

Utenfor inngangen til bygningen der Tanso leier lokaler, i bydelen Maxvorstadt i en velstående del av München, er en bil boltet fast i taket opp ned. Polaroidfotografier av alle ansatte pryder nesten en hel vegg i fellesrommet. Det dufter kanelboller ved kaffeautomaten – en velkomsthilsen til noen nyansatte som har første dag på jobb.

Per i dag har oppstartsbedriften 36 fulltidsansatte i München, og har hentet nær 100 millioner kroner fra tyske investorer og Det europeiske innovasjonsrådet (EIC). Omsetningen har syvdoblet seg til 22,7 millioner kroner det siste året. Målet er å doble igjen, innen utgangen av 2025.

– Jeg tror vi kan vokse mye mer enn det, sier Reiersen, som har intervjuet flere aktuelle jobbkandidater tidligere denne dagen.

På kundelisten til Tanso står 100 bedrifter, i hovedsak i Tyskland, Østerrike og Sveits, alt fra stålprodusenter og bilindustri via elektronikk og konstruksjon til ølbryggerier og matprodusenter. De største kundene har en årlig omsetning på over 50 milliarder kroner.

Etter at direktivet for bærekraftsrapportering, CSRD, og EU-taksonomien ble innført i 2024 må over 50.000 selskaper i EU og EØS-områdene nå rapportere på bærekraft, sammen med finansiell rapportering.

Denne regelendringen har skapt et stort behov for selskaper som Tanso.

Økt press på bedrifter

– Bedriftene har et press på seg om å levere stabilt – både finansielle og ikke-finansielle tall. Kundene i leverandørkjeden krever stadig mer, for de må jo også rapportere på bærekraft. Da må de stole på at dataene stemmer, sier Gyri Reiersen.

Hun forklarer at hvert eneste produkt som lages, har en CO₂-verdi. Programvaren Tanso har utviklet, lar produksjonsbedriftene samle inn og rapportere sine miljødata til kunder og regulatorer. Løsningen deres skal hjelpe produksjonsindustrien i å oppnå klimanøytralitet.

Hvis de ikke-finansielle tallene blir mer nøyaktige, vil dette også gi positivt utslag på bedriftenes topplinje.

– Konkurransen om kundene er tøff, men vi opererer i et stort internasjonalt marked med et enormt potensial. Bare siden januar har Tansos kunder beregnet over 15 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Til sammenligning er dette tilsvarende to prosent av årlige utslipp i Tyskland, og over 35 prosent av årlige utslipp i Norge, forklarer Reiersen.

Vokste opp på gård

Hun vokste opp på en gård i Leirfjord i Nordland. In the middle of nowhere, som hun beskriver det. Hun legger om fra bokmål til nordnorsk, og høres plutselig ut som en annen person. Så svitsjer hun brått over til rogalandsmål; familien flyttet til Sandnes da hun var 11 år.

Foreldrene er rogalendinger, og har vært bønder og veterinærer. Derfor fikk hun tidlig et nært forhold til miljø og natur.

– Vi eide 20 hester og drev med oppdrett og ponnitrav. Det var jo en overgang å flytte fra Nordland til bibelbeltet: Å være vant til å si nøyaktig hva du tenker, til å tenke deg om litt mer før du snakker.

Gyri Reiersen var en svært aktiv og engasjert tenåring. Hun involverte seg i politikken, men knyttet seg mer til sak enn parti. Mest brant hun for natur og klima, hun var opptatt av hvordan mennesker ble rammet av klimaendringene. Som 17-åring tok hun buss i fem timer til Bergen, for å være med på Fornybarkonferansen.

I halvannet år var hun ungdomsrådsleder i Sandnes, der 30 prosent av innbyggerne er under 19 år. En spennende og morsom tid, minnes hun.

– Det at jeg har flyttet en del rundt i oppveksten, gjør nok at jeg alltid er blitt god til å tilpasse meg ethvert miljø og er åpen for andres input, selv om vi har ulike meninger. Jeg snakker også like naturlig østlandsk som en blanding av nordnorsk og rogalandsmål, engelsk, fransk eller tysk.

Da hun bestemte seg for å flytte til Frankrike for å studere elektronikk som 18-åring, fikk hun full støtte hjemmefra:

– «Du vet at du alltid kan komme hjem igjen, når du vil», sa moren min. Det ga meg en trygghet.

Steg for steg

Klimaengasjementet hennes handler om realiteter, forklarer hun.

– Man må ha en visjon, men ta utgangspunkt i hvor vi står i dag, og så ta steg for steg i riktig retning. Problemet er at mange store bedrifter sliter med å ta steg for å komme dit de skal, for de vet ikke hvor de står. Det hjelper ikke å kjøpe trær i Amazonas hvis du ikke har anelse om hvor store utslipp virksomheten din har.

Siden slutten av tenårene påtok hun seg en rekke politiske verv og diplomatiske roller, blant annet grunnla hun og ledet organisasjoner og initiativer for klimatiltak, psykisk helse og likestilling, både gjennom Ansa, CDTM Climate Club og Norges Røde Kors. Gjennom Global Shapers Community fra World Economic Community (WEF) har hun dessuten ledet prosjekter for å øke miljøbevisstheten og miljøtiltak, og hun er fortsatt aktiv i arbeidsgrupper hos WEF i Davos og Genéve.

Etter to år med studier i Frankrike dro hun ett år på utveksling til München, med mål om å komme inn på det tekniske universitetet der. 368 dager etter ankomst Tyskland hadde hun C1-språkbeviset i lommen, dette ga henne adgang til å søke masterstudiet i robotikk og KI.

Med studieplass i boks, tilbrakte hun et halvt år i Etiopia og jobbet for en resirkulerings-start-up i regi av gründer Marie Nielsen og engleinvestor Trond Riiber Knudsen. Siden har hun valgt å bli boende i den bayerske byen, bortsett fra et to-semesters studieopphold ved ETH Zürich i Sveits.

– Må tilpasse seg kulturen

– Hvordan er det å være ung, utenlandsk kvinne i teknologibransjen i Tyskland?

– Ikke alltid så lett, innrømmer hun.

– Tysk ledelseskultur er veldig hierarkisk. Og mens man i norsk arbeidsliv tenker at man lærer av sine feil, er det ikke lov å gjøre feil her. Feiler man, er det veldig skambelagt. Samtidig er det veldig gutteklubben Grei.

En annen ting som er totalt fraværende i tysk arbeidsliv, er følelser, forklarer hun.

– Er du leder i Tyskland, viser du ikke følelser. Ved å vise følelser, taper du ansikt. Angela Merkel har kanskje sagt at «det var en tøff periode», men that's it. Du har nok aldri sett henne smile eller være sint på bilder, ansiktet er uten mimikk.

Gyri Reiersen er klar over at hun er en minoritet i tysk arbeidsliv, både som ung, som kvinne og som utlending med aksent. Da er det ekstra viktig å tro på seg selv, men vise respekt, være autentisk, stå for meningene sine og levere gode resultater.

– Man kan ikke etablere en ny bedrift i et nytt land og ikke tilpasse seg kulturen i landet. Men det går an å gjøre justeringer, iallfall kan man påvirke sitt eget økosystem, sier hun.

Hun har sans for det norske arbeidslivet, med flatere struktur, åpen dialog og delegering av ansvar nedover i organisasjonen.

– Som leder forventer jeg at folk jobber hardt og leverer sitt beste, men jeg råder alle her til å ta imot coaching. Når vi ansetter folk, ser vi etter de som er personlige og autentiske. Vi jobber ekstremt mye, alle sammen, og det er lov å bli sliten og gå på en smell. Da trenger man noen å snakke med. Det er ingen nedtur å be om hjelp.

Det hjelper ikke å kjøpe trær i Amazonas hvis du ikke har anelse om hvor store utslipp virksomheten din har

Smellen

Hun har selv gått på en smell – noe «alle» gründere gjør på et eller annet tidspunkt, som hun sier.

For henne skjedde dette i 2023, etter en intens periode på jobb. Hun kranglet heftig med en medgründer, de var begge slitne etter å ha levert maksimalt i lang tid. De hadde vært gjennom en investorrunde og fikk endelig landet den. Hun burde kjent på en lykkefølelse, i stedet kjente hun seg ensom og ekstremt sliten, og kroppen kollapset. Da hadde hun ikke hatt ferie på ett år.

– Jeg fikk noen betennelser i senefestene i bena, og fikk problemer med å bevege meg. Etter hvert ble det så ille at jeg måtte i rullestol.

60 timer med fysioterapi hjalp ikke. Betennelsen ville ikke gi seg. Hun oppsøkte 12 leger, men ingen fant ut hva som var galt. Ingen av dem kunne heller si hvor lenge hun ville bli sittende i rullestolen.

– Da gikk jeg til en smertespesialist. «Du må erkjenne at du lever et veldig tøft liv og må ta imot hjelp», sa hun. Problemene mine satt i hodet. Og jeg kom til å gå igjen, lovet hun.

Reiersen reiste hjem til familien i Norge på to ukers ferie. Hun fikk ladet batteriene, og etter en måneds tid var hun tilbake på bena.

– Det var min reise for å bli bedre kjent med meg selv. I etterkant er jeg blitt mye flinkere til å lytte til kroppen, spørre om hjelp og ta imot råd fra andre. Jeg har også begynt å praktisere yin yoga hver uke, i tillegg til at jeg reiser bort minst en helg i måneden, enten det er med toget til Paris, en fjelltur i Alpene eller kitesurfing i Gardasjøen.

Heder og ære

I 2023 ble Tanso anerkjent med EIC Accelerator-stipendet på rundt 2,5 millioner euro, rundt 30 millioner kroner, noe som bare tildeles banebrytende løsninger.

Gyri Reiersen har også mottatt heder og ære: I 2021 ble hun listet som «Top 20 Women in AI» i Tyskland, for ledende forskning innen kunstig intelligens for klima. Da hadde hun utviklet KI-modeller for å bruke satellitt- og dronemodeller som kunne vise hvor mye CO₂ som var tatt opp i regnskogen. I 2023 ble hun tildelt Ethics in Electronics-prisen for Tansos utvikling av bærekraftsløsninger tilpasset elektronikkindustrien.

I april i år ble hun listet som Forbes 30 under 30 Europa 2025 innen Manufacturing & Industry.

Nå er Reiersen aktivt medlem av flere ekspertgrupper innen industribransjen for karbonberegninger og EU-regelverk. Hun er blitt en påvirker innen sitt område. Arbeidsdagen hennes består av strategiske oppgaver, å sette seg inn i nye temaer som kundene bryr seg om og studere nye regelverk.

Da Ukraina-krigen startet i 2022, innførte Tyskland og andre vestlige land en rekke sanksjoner mot Russland i et forsøk på å få en slutt på krigen. Tyskland var imidlertid avhengig av russisk gass, og Moskva stanset gassforsyningen som svar på sanksjonene. Dette gikk hardt ut over tyske industriselskaper i en periode. Nå skaper Donald Trumps omfattende tollsatser ny usikkerhet.

– Jeg synes det er kjempespennende å bo i Europa nå, og kjenne på pulsen alt som skjer. Usikkerheten er stor. Men målet mitt er at kunder av Tanso om ti år skal være mer lønnsomme enn ikke-kunder, fordi de handler raskere og mer forberedt. Bærekraft handler om beredskap.

På sikt er målet til Tanso å ekspandere videre ut i Europa, men når motivasjonen er å få verden på rett kjøl, kan det bli mye ansvar og mange overveldende problemer som skal løses.

Da kroppen sa stopp i 2023, gikk Reiersen en runde med seg selv om hun har det som trengs for å bli best i Europa.

– Jeg elsker utfordringer og har høye ambisjoner, men realiteten er at vi alle bare er mennesker som gjør så godt vi kan. Som leder er det utrolig givende når man får andre med seg for å jobbe mot samme mål. Da er alt mulig.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.