Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Lang prosess. Historien bak «robotarmen» startet i 2019. Etter å ha holdt på i fem år, er Saeid Hosseini og Vilje Bionics endelig i sluttfasen.

Lang prosess. Historien bak «robotarmen» startet i 2019. Etter å ha holdt på i fem år, er Saeid Hosseini og Vilje Bionics endelig i sluttfasen.

Robotgründeren som vil gjøre livet lettere for andre

Tekst

Vil du få varsel hver gang Line Kaspersen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Saeid Hosseinis robotarm skal gjøre slagrammede og andre med nedsatt funksjonsevne mer selvstendige.

– Slik skal det gjøres, demonstrerer Saeid Hosseini (29), og fester et bærbart skjelett utenpå sin venstre arm med høyre hånd.

Så strammer han stroppen over brystet, slik at den ergonomiske «robotarmen» holdes stabilt på plass. Robotarmen er verdens første ortose som gir assistanse i hele armen, forklarer Hosseini, daglig leder og én av åtte gründere i teknologiselskapet Vilje Bionics, som holder til i Forskningsparken i Oslo.

Han er også 2025s første ledestjerne i D2.

– Dette motoriserte hjelpemiddelet gir brukeren mulighet til å gripe med hånden, rotere håndleddet, bøye albuen og løfte skulderen, sier Hosseini, og viser at teknologien i «armen» tillater ham å bevege flere ledd samtidig, slik at bevegelsene blir så naturlige som mulig.

Armen har fått navnet Vilpower, og målene til Vilje Bionics er ambisiøse nok:

– Innen 2030 skal vår teknologi være den mest utbredte for hjelpemidler for arm og hånd i hele verden.

Alle møter motgang i livet, men du kommer lengst hvis du er sta og holder ut

Saeid Hosseini – daglig leder, Vilje Bionics

Fakta: Saeid Hosseini

Født i 1995, oppvokst i Teheran i Iran og på Hønefoss.

Faren flyktet til Norge i 2008 og fikk innvilget familiegjenforening i 2011.

Utdannet sivilingeniør fra NTNU, med utvekslingsopphold i Nederland, spesialiserte seg innen biomekanisk design rettet mot medisinsk utstyr og helseteknologi.

Daglig leder og en av gründerne i teknologiselskapet Vilje Bionics i Oslo.

Juryens begrunnelse: Saeid Hosseini viser lederskap innen utviklingen av helseteknologi. Som samfunnsengasjert sivilingeniør kombinerer han teknologi og bærekraft med en konkret løsning. Juryen synes det er spesielt inspirerende at gründerne har tenkt internasjonalt fra dag én, og ser frem til å følge Hosseini og innovasjonen videre.

En hjelpende hånd

Statistikken er dyster lesning: Én av fire rammes av hjerneslag i løpet av livet. Heldigvis overlever stadig flere, men mange må leve med funksjonsnedsettelser i etterkant.

– Målet vårt er at dette hjelpemiddelet skal øke livskvaliteten til slagrammede, ved å gjøre dem i stand til å utføre hverdagslige ting, slik at de kan bo hjemme lenger, sier Saeid Hosseini.

Historien bak «robotarmen» startet i 2019. Da tok Terje Lien, professor emeritus i robotikk ved NTNU, kontakt med NTNUs entreprenørskole. Han hadde bygget en prototyp til sin ALS-syke bror Mangor, som hadde blitt lam i armene, men fortsatt kunne gå.

Ortosen ble utviklet i samarbeid med St. Olavs hospital i Trondheim, og hjelpemiddelet viste seg å fungere godt for broren. Derfor tok Lien med seg prototypen til entreprenørskolen for å se om det var mulig å videreutvikle ideen, slik at enda flere kunne få hjelp.

Der møtte han Saeid Hosseini og flere av de andre studentene som ble gründere av Vilje Bionics.

Hosseini tente øyeblikkelig på ideen.

– Da jeg bodde i Teheran i Iran, før jeg flyttet til Norge, hadde jeg en venn med funksjonsnedsettelser i arm og hånd. Jeg tenkte mye på hans situasjon og hvor heldig jeg var som var frisk selv. Prototypen til Terje Lien hadde vært ideell for min nå avdøde venn.

Selv satt Hosseini på en gründeridé som han innså var skikkelig dårlig: Han ville lage en stol med seks ben, som skulle erstatte en rullestol og gi funksjonshemmede mulighet til å komme seg ut i skog, mark og fjell.

– Ingen var imponert, for å si det sånn. Den ideen ble da også raskt forkastet da jeg og to medstudenter, Asmund Kollbye og Eirik Bodsberg, bestemte oss for å gå for å videreutvikle den robotiserte armen.

Hele teamet. Vilje Bionics satser på at robotarmen kommer på markedet i løpet av året. Her er Saeid Hosseini (foran) sammen med (fra venstre) Maren Fossum, Eirik Bodsberg, Asmund Kollbye, Jostein Løwer, Adrian Aasheim, Julia Kenel og Leo Bendvold.

Hele teamet. Vilje Bionics satser på at robotarmen kommer på markedet i løpet av året. Her er Saeid Hosseini (foran) sammen med (fra venstre) Maren Fossum, Eirik Bodsberg, Asmund Kollbye, Jostein Løwer, Adrian Aasheim, Julia Kenel og Leo Bendvold.

Fakta: Vilje Bionics

Helseteknologiselskap med seks ansatte, som har utviklet det robotiserte hjelpemiddelet Vilpower, som gir brukeren muligheten til å gripe, samt bevege håndledd, albue og skulder. Dermed kan den brukes som støttearm i dagligdagse gjøremål. Produktet skal skreddersys til hver enkelt bruker.

Vilpower vil bli klassifisert som et ortopedisk hjelpemiddel, slik at brukerne kan få dekket utgiftene av offentlige institusjoner i Norge. Planen er å få den ut på markedet innen utgangen av 2025.

Gründere: Saeid Hosseini (daglig leder), Eirik Bodsberg (teknisk leder), Asmund Kollbye (produktansvarlig), Maren K. Fossum (operasjonell og regulatorisk ansvarlig), Julia Kenel (robotikkingeniør), samt Terje og Mangor Lien og lege Tore W. Meisingset ved St. Olavs hospital, som var med på å utvikle den første prototypen.

viljebionics.com

Ting tar tid

Men Saeid Hosseini var i overkant optimistisk: Han regnet med at produktet kunne være klart for markedet allerede etter ett år.

– Nå har vi holdt på i fem år, utviklet fem prototyper, og hjelpemiddelet er fortsatt ikke til salgs. Det er en omstendelig prosess å få godkjent et medisinsk produkt, men nå er vi endelig i sluttfasen, og målet er å gjøre produktet tilgjengelig for bruk innen utgangen av 2025.

Siden oppstarten har Vilje Bionics hentet inn 18 millioner kroner i privat kapital og 24 millioner kroner i tilskuddskapital, fra både det offentlige og privat næringsliv.

– I utgangspunktet tenkte vi bare på hvordan vi kunne hjelpe ALS-pasienter, men det var for smalt. Da vi så bredere på problemstillingen, åpnet det seg nye muligheter, og vi innså at overlevende etter hjerneslag er den klart største målgruppen.

Det er en omstendelig prosess å få godkjent et medisinsk produkt, men nå er vi endelig i sluttfasen

Saeid Hosseini – daglig leder, Vilje Bionics

Kultursjokk

Saeid Hosseini ble født i 1995 i Teheran, og vokste opp i en politisk engasjert familie som tilhørte den religiøse minoriteten yarsan. Dette er ikke en godkjent religion i Iran, og flere av familiemedlemmene måtte betale dyrt for å engasjere seg i menneskerettighetsspørsmål.

Han forteller at to onkler ble henrettet av det iranske regimet, mens faren var politisk fange i over tre år. Mot slutten av 2008 solgte familien huset for å finansiere farens farlige flukt til Norge, der han bodde på asylmottak i halvannet år og til slutt fikk innvilget asyl.

– Jeg så ikke pappa på to og et halvt år.

Faren søkte om familiegjenforening, og i februar 2011 flyttet 15 år gamle Saeid og moren til Norge, mens broren fulgte etter et år senere.

– Etter å ha bodd i Teheran med 16 millioner innbyggere, ble vi plassert i Hønefoss med 16.000 innbyggere. Litt av et kultursjokk! Jeg hadde aldri vært utenfor Iran, og så for meg at alt i utlandet var som i New York, med høye skyskrapere, mye trafikk og travle gater. Men i Hønefoss var det jo ikke engang t-bane.

Jeg kjenner ikke saksbehandleren i UDI som ga oss opphold i Norge. På samme måte vil ikke jeg kjenne de jeg hjelper med vårt produkt

Saeid Hosseini – daglig leder, Vilje Bionics

I laben. Vilje Bionics holder til i Forskningsparken i Oslo. Her viser Saeid Hosseini (til høyre) og kollegene Eirik Bodsberg og Julia Kenel frem de ulike delene av robotarmen.

I laben. Vilje Bionics holder til i Forskningsparken i Oslo. Her viser Saeid Hosseini (til høyre) og kollegene Eirik Bodsberg og Julia Kenel frem de ulike delene av robotarmen.

Fakta: Ledestjerner 2025

D2 og Dagens Næringsliv løfter frem ledestjerner som gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper bidrar til å gjøre verden litt bedre.

I 2025 vil D2 presentere en ny ledestjerne i måneden, med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, og tett knyttet til arbeidsliv, innovasjon og karriere. Det er ingen aldersgrense for hvem som kan være ledestjerne.

Har du tips til noen som bør være ledestjerne? Send innspill til ledestjerner@dn.no, eller send inn din nominasjon her.

Politisk engasjert

Han fikk tidlig prentet inn hjemmefra at man skulle ha høy arbeidsmoral. Det var ikke snakk om å «bare» gå på skolen, man skulle jobbe ved siden av. Umiddelbart etter at Saeid Hosseini hadde ankommet Hønefoss, tok faren ham med til en restaurant i sentrum. «Min sønn trenger jobb, og han skal jobbe for dere gratis», sa han. Slik ble det.

– Jeg lærte meg norsk på noen måneder og lærte meg å lage mat. Det jeg husker mest, er at jeg kuttet enorme mengder løk til løksuppe.

Etter bare halvannet år i Norge gikk han på ordinær videregående skole, og samtidig begynte han å engasjere seg politisk. Han ble medlem i AUF.

– Som ung folkevalgt i Ringerike kommunestyre, og den eneste faste representanten med innvandrerbakgrunn, engasjerte jeg meg mest i saker som handlet om klima og miljø, samt rettferdighet for samfunnets mest sårbare grupper.

Hosseini jobbet for å skjerpe kommunens klimamål, fra å oppfylle minimumsforventninger til å ta større ansvar for reelle utslippskutt – et forslag han ikke fikk gjennomslag for. Samtidig var han opptatt av å synliggjøre flyktningers situasjon.

– Norge har vist stor raushet ved å ta imot flyktninger, men debatten handler ofte om kostnader, og sjelden om verdiene de skaper – eller potensialet hvis vi investerer i dem. Flyktninger er også kraftig underrepresentert i demokratiet. Jeg ønsket å være deres stemme, og løftet blant annet kritikk av mangelfulle tjenester som påvirket deres helse og økonomi.

I tillegg tok han opp Ringerikes manglende engasjement for LHBT-personers rettigheter, til tross for at dette var et tabu i hans eget miljø.

– Som heterofil med bakgrunn fra Midtøsten, har jeg gått fra konservative holdninger til å støtte full likestilling. Det rette måtte gjøres, selv om jeg risikerte å miste støtte og stemmer i mitt eget miljø.

Nå konsentrerer Hosseini seg mest om oppstartsbedriften, men understreker at hans politiske engasjement er like sterkt.

– Kanskje jeg vender tilbake til politikken om ti år – for stemmene til de som trenger det mest, vil alltid være viktige for meg.

Mot strømmen. – Jeg oppsøker motstand for å teste meg selv. Alle møter motgang i livet, men du kommer lengst hvis du er sta og holder ut, sier Saeid Hosseini.

Mot strømmen. – Jeg oppsøker motstand for å teste meg selv. Alle møter motgang i livet, men du kommer lengst hvis du er sta og holder ut, sier Saeid Hosseini.

Oppsøker motstand

Som tenåring søkte Saeid Hosseini ekstrajobber overalt og endte opp som telefonselger tre–fire ganger i uken ved siden av skolen, for å kunne kjøpe seg ting han hadde lyst på. Familien hadde ikke så god råd. Nå hadde han også fått så gode karakterer at han kom inn på sivilingeniørstudiet ved NTNU.

Saeid Hosseini kastet seg på alt nytt han kunne lære av, og tok både verv og småjobber ved siden av studiene.

– Jeg har alltid vært sånn. Jeg oppsøker motstand for å teste meg selv. Jeg har alltid hatt høye ambisjoner, og ikke vært redd for å prøve nye ting. Det er det som skiller de som lykkes fra de som ikke lykkes, tenker jeg. Alle møter motgang i livet, men du kommer lengst hvis du er sta og holder ut. Samtidig må du ha en indre driv og passion.

Fakta: Ledestjerne-juryen 2025

Nassir Achour (37), konsernsjef i venture- og innovasjonsstudioet Reodor Studios.

Arild Eriksen (51), partner i arkitektkontoret Fragment.

Gina Gylver (23), ledestjerne 2021 og rådgiver i WWF.

Ingrid Røise Kielland (47), journalist i Dagens Næringsliv.

Aon Raza Naqvi (35), forfatter, poet og prosjektleder.

Mai Lawson Oldgard (49), bærekraftsdirektør i Statnett.

Amanda Hylland Spjeldnæs (25), ledestjerne 2024 og leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

Ada Martini Strøm (35), «greenfluencer» og samfunnsansvarlig i Nordnet.

Vil gi noe tilbake

I utviklingen av «robotarmen» Vilpower, har Vilje Bionics involvert over 40 brukere. Selskapet jobber også tett med helsepersonell i Oslo kommune, på Sunnaas sykehus og St. Olavs hospital.

– Vi estimerer at rundt 13.000 mennesker i Norge vil ha nytte av et slikt hjelpemiddel, sier Saeid Hosseini.

Nytenkende teknologi gjør at armen ikke trenger implantater eller sensorer med hudkontakt for å benyttes av brukeren, noe som er smart i et kaldt land som Norge, der vi ikke går rundt i t-skjorte året rundt.

At Vilje Bionics så langt er de eneste i verden som har laget et slikt helhetlig hjelpemiddel for både skulder, arm og hånd, synes Hosseini er stas.

– Når produktet er godkjent i Norge, kan vi gå bredt ut i hele Europa, men vi sikter mot resten av verden etter hvert. Da må vi justere produktet noe, for å skape en enklere og rimeligere versjon. Det er fullt mulig.

Penger er ikke lenger samme motivasjon for å jobbe som det var i de stramme ungdomsårene, understreker Saeid Hosseini.

– Det viktigste for meg er å få muligheten til å gjøre noe nyttig, noe som betyr noe for andre mennesker. At jeg kan gi noen en ny sjanse, slik norske myndigheter ga meg og familien min en ny sjanse i Norge – et nytt og bedre liv. Jeg kjenner ikke saksbehandleren i UDI som ga oss opphold i Norge. På samme måte vil ikke jeg kjenne de jeg hjelper med vårt produkt. Det er en god følelse å gi noe tilbake for alt jeg har fått.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.