Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Maktesløshet. – Jeg opplever at folk er veldig opptatt av støy, men at de fleste føler seg ganske maktesløse, sier Ole Johan Aspestrand Bjerke, daglig leder i Soundsensing.

Maktesløshet. – Jeg opplever at folk er veldig opptatt av støy, men at de fleste føler seg ganske maktesløse, sier Ole Johan Aspestrand Bjerke, daglig leder i Soundsensing.

– Vi lever i en permanent kakofoni av støy

Tekst
Foto

Ved hjelp av teknologi tar Ole Johan Aspestrand Bjerke (26) opp kampen mot det han mener er en undervurdert helsetrussel.

– Støy er en undervurdert trussel og et samfunnsproblem. Vi lever i en permanent kakofoni av støy, sier Ole Johan Aspestrand Bjerke (26), som gjennom selskapet Soundsensing vil løse verdens støyproblemer ved hjelp av teknologi.

Støy er nemlig ikke bare irriterende og stressende, det kan også gjøre folk direkte syke.

– Jeg opplever at folk er veldig opptatt av støy, men at de fleste føler seg ganske maktesløse. Man får ofte beskjed om at «sånn er det bare».

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

Fakta: Ole Johan Aspestrand Bjerke

Født i 1994, og bor i Oslo.

Daglig leder i selskapet Soundsensing.

Mastergrad i Entrepreneurship and Innovation fra NMBU, bachelorgrad i psykologi fra Universitetet i Essex.

Opptatt av å bidra til å redusere støy i verden ved hjelp av teknologi.

Helseplager

Selv har Lier-mannen Bjerke vært opptatt av støy hele livet.

– Jeg er nok en fyr som er ganske sensitiv for støy generelt, reflekterer han.

– Jeg har gått mye rundt og irritert meg over lyd.

Han er nok langt fra alene. Over hele verden plages folk av støy. I en rapport med oppdaterte retningslinjer for støy fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2018, kommer det frem at støy kan gi opphav til langt mer alvorlig plager enn irritasjon over uønsket lyd; alt fra hjerteproblemer til søvnmangel, tinnitus og kognitiv svikt er nevnt i rapporten.

– Det er ofte så mye støy rundt oss at vi ikke merker de forskjellige støykildene, sier Bjerke.

Ofte dekker vi også over en type støy med en annen, påpeker han, for eksempel ved å spille musikk fra hodetelefoner i et støyende kontorlandskap.

Bjerke mener at vi ikke har lært nok av hvordan tidligere miljø- og helseutfordringer er blitt håndtert.

– Da vi fant ut at luften i byen var dårlig på 80-tallet, begynte vi å måle den for å få datagrunnlaget vi trengte for å finne ut hva som forurenset, sier han, og peker på at det samme skjedde med forurensede elver.

– Det var derimot ingen som sa at: «Søren, vi må begynne å måle lyd.» Derfor har støy fått lov til å utvikle seg, forteller han.

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at rundt to millioner nordmenn er utsatt for støy over anbefalt nivå ved boligen.

– Støyforurensning er en av de største truslene mot menneskehelsen i dette århundret, mener Bjerke.

Støyforurensning er en av de største truslene mot menneskehelsen i dette århundret

Ole Johan Aspestrand Bjerke – daglig leder, Soundsensing

Fakta: Juryens begrunnelse

Å redusere støy kan bli et viktig bidrag til et mer bærekraftig samfunn. Som daglig leder i Soundsensing jobber Ole Johan Aspestrand Bjerke for å forstå og overvåke støy og lydforurensning ved hjelp av sensorteknologi og maskinlæring. Teknologien de utvikler er i tidlig fase, men har potensial til å bidra til å redusere støy fra for eksempel trafikk og byggeprosjekter.

Lyd-analyse

Ideen bak Soundsensing er å bruke moderne teknologi til å hente inn data, og deretter automatisk identifisere og forklare de ulike lydene støyen består av.

Det hele er basert på en maskinlæringsalgoritme, som skiller mellom ulike typer støy, og dermed kan gi informasjon om hvor støyen kommer fra, lydnivået, og hva slags lyd det er.

– Hvis man skal gjøre effektive tiltak i for eksempel en blokkbebyggelse, er det avgjørende å skille støy fra motorvei, skateparken ved siden av og lyd fra nabolagsbaren. Det er også avgjørende å vite hva som bråker mest av statisk motordur fra skip og støy fra et aggregat ved et kaianlegg, sier Bjerke.

Tidligere har det vært både kostbart og omfattende og hente inn data om støykilder, og man har vært avhengig av menneskelig assistanse for å få det til. Støymåleren til Soundsensing måler støykilder i sanntid, og fanger opp støy døgnet rundt uten behov for arbeidskraft på stedet.

Fakta: Ledestjerner 2021

D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2021 30 under 30*, som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

I høst vil juryen sammen med leserne kåre Årets ledestjerne. Les mer om kåringen og stem på DN.no/ledestjerner2021.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coop, Ikea, PwC, Ragn-Sells og NMBU.

*Kan fylle 30 i 2021

– En sensor i seg selv løser vel ikke problemet med støy?

– Nei, men det er et verktøy for å begrense eksisterende støy, og kan sørge for at fremtidige prosjekter som genererer støy, må holde seg innenfor de lovlige nivåene, sier Bjerke.

Det seneste året har den lille virksomheten holdt til hos StartupLab i Forskningsparken i Oslo. Her sitter Bjerke og medgründerne Erik Sjølund og Jon Nordby og utvikler selskapet i «gutteklubben», som de selv kaller kontoret. Falskt gress kler gulvet på grupperommene, finérplater danner benker og deler opp lokalet i forskjellige soner. Bortgjemt i kriker og kroker henger ulike generasjoner av små, svarte sensorer på veggene og måler støy i lokalet.

Kontoret har vært et sted for utprøving, og de har gått mange runder for å forbedre produktet og algoritmene. Nå jobber de mot masseproduksjon av monitorene.

Sensorer. Bortgjemt i kriker og kroker henger ulike generasjoner av små, svarte sensorer på veggene og måler støy i lokalet

Sensorer. Bortgjemt i kriker og kroker henger ulike generasjoner av små, svarte sensorer på veggene og måler støy i lokalet

Supergruppe

Bjerke studerte egentlig psykologi i England. Etter endt bachelor i England gikk Bjerkes ferd videre til masterprogrammet Entreprenørskap og innovasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Der møtte han Nordby og Sjølund – to ingeniører som var i ferd med å fullføre hver sin master i henholdsvis data science og produktutvikling. Ved hjelp av universitetets idé- og skaperverksted, Eik Lab, fikk de stablet selskapet på bena.

– Jeg er utrolig glad i hele prosessen ved å skape noe. Å snakke med mennesker, koble folk sammen, og bygge selskap, sier Bjerke, som innså at han ikke trengte å bli psykolog for å jobbe med mennesker.

Jeg er utrolig glad i hele prosessen ved å skape noe. Å snakke med mennesker, koble folk sammen, og bygge selskap

Ole Johan Aspestrand Bjerke – daglig leder, Soundsensing

Støtte

Fra den spede begynnelsen i Eik Lab er Soundsensing nå godt på vei i etableringen. I 2019 fikk selskapet en pilotavtale med Oslo kommune, som inkluderte installering av sensorer i utvalgte områder.

Soundsensing var også blant prosjektene som samme år mottok én million kroner fra Forskningsrådets Stud-ENT-ordning.

Senere har større prosjekter for blant annet politiets nye beredskapssenter i Nordre Follo, rådgivningsoppdrag i eiendoms- og ingeniørbransjen og internasjonale prosjekter kommet til. Flere store industriselskaper tar nå kontakt med Soundsensing for å prøve ut løsningen deres, ifølge Bjerke.

– Vi er offensive med piloter om dagen, og leverer blant annet til Yara på Herøya, sier Bjerke.

Soundsensing har også fått med seg flere investorer. Trond Riiber Knudsen og Payr-gründer Espen Einn er blant dem som sitter med små eierposter i selskapet. Gründerne selv kontrollerer til sammen over 85 prosent av selskapet.

– Vi er heldige som har så mange forskjellige investorer og støttespillere. Interessen og den positive responsen vi har fått for selskapet, sier noe om at det vi holder på med er etterlengtet, sier Bjerke.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner