Da de var 17 år, droppet kompisene Ghazi Khder Jezdin (25) og Patrick Øines Solrunarson (25) ut av skolen for å gjøre noe absolutt ingen støttet dem i: De startet et vaskefirma.
– Da vi begynte med dette … Det var ikke verdens beste respons vi fikk, sier Khder.
Og utdyper i klartekst:
– Det var bare negativitet.
Statsministerbesøk
Åtte år senere har Jezdin og Solrunarson over 300 ansatte. Selskapet Support Service Partner (SSP) hadde en omsetning på over 60 millioner i fjor, og har planer om å utvide.
Per nå dekker drift- og renholdsselskapet østlandsområdet, men målet er å bli landsdekkende – og å tilby enda flere tjenester i tillegg til renhold, kantinedrift og levering av inngangsmatter.
Hovedkontoret like utenfor Tønsberg er av det uspektakulære slaget, et grått kassebygg av typen som omkranser både store og små norske byer. Det er åsted for næringsvirksomhet – innhyllet i nyttekjøretøy og mystikk.
Statsministeren var her i fjor. Erna Solberg ville rette oppmerksomhet mot en bransje som ikke er bortskjemt med akkurat det. Selv spøkte hun med at hun setter ut skåler med grønnsåpe for at det skal lukte rent når hun får gjester, ifølge NRK.
– Renholdsyrket har fått en helt annen respekt enn før, sier Solrunarson.
Koronapandemien har gjort at folk har begynt å sette pris på dem som holder det rent. Før skulle renholderne gjerne være usynlige, komme etter stengetid når kunden var dratt.
– Nå er det mer sånn: «Kan dere ikke komme mens kunden er her, så kan de se at vi tar renhold på alvor?»
Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.
Fakta: Patrick Øines Solrunarson
Daglig leder og grunnlegger av drift- og renholdsselskapet Support Service Partner.
Født i 1995 på Island, kom til Norge som tolvåring.
Bor i Tønsberg
Fakta: Ghazi Khder Jezdin
Daglig leder og grunnlegger av drift- og renholdsselskapet Support Service Partner.
Født i 1995 i Irak, kom til Norge som syvåring.
Bor i Tønsberg.
Miljøarbeidere
Jezdin og Solrunarsons prosjekt handler om inkludering. De ansetter tross hull i cv-en, og de fyller lederstillinger gjennom Nav. Stillingsinstruks blir gitt på ti forskjellige språk – kan du ikke norsk, får du gratis norskkurs i ett år. Å tilby de ansatte et sosialt miljø er også viktig.
Nylig hadde de sommerfest med alle ansatte – ifølge Solrunarson en sjeldenhet i bransjen.
– Når du er i et rom med folk fra ulike kulturer som er helt forskjellige fra hverandre, når kjemien da kommer og du merker at de som er minoriteter i samfunnet, ikke føler seg som minoriteter der, da føler man seg så inkludert. Det er helt magisk, sier han.
Blant sine ansatte har de mellom 15 og 20 ulike nasjonaliteter. Men de har aldri jobbet bevisst med mangfold.
– Vi tenker aldri at «nå trenger vi en inder, eller noen med hudfarge x», sier Solrunarson.
– Aldri, sier Jezdin.
– Vi er opptatt av menneskene. Vi gir faen i hvor du kommer fra, hvilken legning du har. Vi ser på personlighet, sier Jezdin.
Fakta: Ledestjerner 2021
D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2021 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.
D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre Årets ledestjerne. Les mer om juryen og kåringen på DN.no/ledestjerner2021.
Kåringen presenteres i samarbeid med Coop, Ikea, PwC, Ragn-Sells og NMBU.
*Kan fylle 30 i 2021
Fra Irak til Hvasser
De to gründerne vet selv hva det handler om. Jezdin kom til Norge som flyktning fra Irak da han var syv, og Solrunarson kom fra Island da han var tolv. Ingen av dem hadde det lett.
– Vi hadde kjempedårlig råd. Det var ikke mye penger i familien, men det gikk bra, sier Jezdin om oppveksten.
De første årene bodde familien på Hvasser. Faren, som hadde bodd i Norge i to år allerede, tok dem med dit fordi det ikke var noen utlendinger der – og dermed lettere å lære norsk. Deretter, da språket satt, flyttet de til Tønsberg.
Fra årene i Irak husker Jezdin lite. Men gjennom moren påvirker det ham likevel. Det «smitter» over, sier han.
– Vi har opplevd mye grusomt. Både hva gjelder det økonomiske, men også krigen og alt det der.
Solrunarsons historie er litt annerledes. Da han var tolv besøkte han en barndomsvenn som hadde flyttet fra Island til Norge. Han elsket Norge med én gang. Han ringte moren og informerte om at det var godt vær og at det nesten ikke blåste her. To måneder senere var hele familien på plass med alle tingene i en container.
Men selv om islendingene er for broderfolk å regne, kjente Solrunarson på utenforskap.
– Når man er ungdom og skal få helt nye venner, og ikke kan språket – det er veldig tøft, sier han.
– Det som var fint med Hvasser, var at det ikke var så mange folk der. Vi ble fort en del av dem, skyter Jezdin inn.
Han følte seg mer inkludert enn Solrunarson i barndommen.
– Jeg tror kanskje det er lettere når du er syv, sier Solrunarson.
– Ja, det er sikkert det, sier Jezdin.
Når man er ungdom og skal få helt nye venner, og ikke kan språket – det er veldig tøft
Patrick Solrunarson – gründer og ledestjerne
Respekt. Renholdsgründerne Ghazi Khder Jezdin og Patrick Solrunarson har lagt merke til en gledelig bivirkning av koronaen: renholdere har begynt å få respekten de fortjener.
Fakta: Juryens begrunnelse
Kameratene Ghazi Khder Jezdin og Patrick Øines Solrunarson startet drifts- og renholdsselskapet Support Service Partner som 18-åringer, og har allerede i en alder av 25 år bygget et selskap med over 300 ansatte og en omsetning som de seneste to årene har vokst fra 30 til over 60 millioner kroner.
Jezdin kom selv til Norge som flyktning i en alder av syv år, og SSP har vektlagt mangfold og inkluderende arbeidsliv under sin reise. I en tid hvor alle og enhver ønsker å skape den neste globale tech-enhjørningen, ønsker juryen å hedre en duo som representerer to av de viktigste bærebjelkene i det norske samfunn: SMB-er og servicenæringen.
Med deres vektlegging av sosial bærekraft, skinner Ghazi Khder Jezdin og Patrick Øines Solrunarson gjennom som ledestjerner og viktige skapere av norske arbeidsplasser.
Skoleslutt
Begge mislikte skolen. Solrunarson syntes det gikk for sakte, og gjorde unna to år med eksamener på et halvt år som privatist. Khder var ikke like skoleflink. Men han hadde en sterk drivkraft: Han ville heller jobbe enn å sitte på skolebenken.
Fra bakerst i klasserommet la de to en fluktplan.
Som irakisk flyktning i renholdsbransjen hadde Khders far sett skyggesidene av det norske arbeidslivet. Ifølge Khder fikk faren enkelt og greit utdelt en bøtte, en mopp og beskjed om at det bare var å starte. Lederne møtte han aldri.
Det kunne ikke være den mest hensiktsmessige måten å drive en bedrift på?
Så da de fikk tilslag på sitt første anbud via et nettsted – husvask – var de ikke i tvil. Selv om det var norsktime akkurat da, og de hverken hadde erfaring med vasking eller eide vaskeutstyr. Og selv om huset de skulle vaske lå i Larvik, ikke Tønsberg, og de ikke hadde bil – eller lappen.
De snek seg ut av timen, dro hjem til Khder, hentet en bøtte og en mopp og kom seg til Larvik så fort som mulig.
– Vi ville noe, og da bare gjorde vi det, sier Khder.
– Da er det ingenting som stopper oss.
16-timersdager
I begynnelsen jobbet de opp mot 16 timer dagen. For å rekke det første vaskeoppdraget morgenen etter, sov de på lager og i bøttekott. Om natten drømte de om penger og å skaffe seg ansatte.
– Hva er det som driver dere?
– At vi hjelper folk ut i arbeid, bidrar med noe i samfunnet, gjør folk stolt av yrket sitt og at de føler seg som en del av samfunnet, sier Khder.
Vi tror på at folk som har det bra på jobb, har et bedre liv. Hvis folk har et bedre liv, får vi et bedre samfunn
Ghazi Khder – gründer av Support Service Partner
Solrunarson retter en pekefinger mot resten av bransjen, som ifølge ham gjør lite for å endre på bransjens frynsete rykte.
– Renholdsbedriftene bidrar til stigmatiseringen når de ansetter noen, og bare gir dem en bøtte og en mopp med beskjeden: «Gå og vask», sier han.
Khder istemmer:
– Vi tror på at folk som har det bra på jobb, har et bedre liv. Hvis folk har et bedre liv, får vi et bedre samfunn. På den måten gjør vi verden bitte litt bedre.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.