Intervju med Mudassar Mehmood, leder i Mortensrud fellesskap og nyutnevnt ledestjerne for 2025 i D2.

Å gå rundt på Mortensrud med Mudassar Mehmood er som å henge etter en lokalkjendis. Det vinkes, hilses og prates – med bibliotekarer, miljøterapeuter, postbud og politi.

Hele seansen får Mortensrud – som denne dagen er badet i solskinn og fuglekvitter – til å minne om en landsby der alle kjenner alle.

– Ja, men det er litt sånn, sier Mehmood, leder for Mortensrud fellesskap.

– Det bare kommer litt i skyggen av medienes overskrifter. Hvis du leser om Mortensrud som utenforstående, vil du tenke at dette ikke et sted man ønsker å vokse opp eller flytte til. Det synes jeg litt ufortjent.

For å få gjennomført intervjuet må vi inn «backstage», på personalrommet i de nye lokalene til Deichman bibliotek i andre etasje på Senter Syd.

– Det går bra, de vet hvem jeg er, sier Mehmood, og setter slik ord på suksessoppskriften til Mortensrud fellesskap: Han kjenner området fra innsiden.

29-åringen er utpekt som ledestjerne i D2, for å være en tydelig stemme for ungdom i en drabantby i Oslo mange snakker om, men få kjenner. Vi befinner oss i Søndre Nordstrand bydel, klemt mellom Holmlia og Skullerud sørøst i Oslo.

Lokalsamfunn i sorg

– Det begynte med at en venn av meg ble drept, forteller Mehmood.

10. januar 2020 ble Halil Kara skutt og drept på kloss hold utenfor gatekjøkkenet Prinsdal Grill i bydelen. Etter rettens syn hadde drapet karakter av ren henrettelse, sto det i dommen fra Oslo tingrett. Over 2500 personer var ifølge styret i moskeen til stede for å ta et siste farvel med 21-åringen i Nordstrand muslimske senter noen dager senere.

Dommen ble anket, og lagmannsretten mente det ikke kunne utelukkes at drapet var et uhell og at drapsmannen hadde til hensikt å true med pistolen. Straffen ble halvert, til fem år og seks måneder.

Etter at imamen hadde ledet bønnen, holdt barndomsvennen Mudassar Mehmood en tale. «Håper du smiler like bredt i paradiset som du gjorde blant oss», sa han ifølge Aftenpostens referat.

I denne perioden ble Nordstrand muslimske senter et samlingssted for alle som hadde behov for å snakke om det som hadde skjedd, særlig de som hadde mistet en venn.

– Da var det mange som plutselig åpnet seg opp om hvilke følelser de satt inne med, og hvilke behov de hadde. De sa at de følte at ingen snakker på vegne av dem, at mange snakker om oss, men at ingen er interessert i våre perspektiver.

En gutt fortalte at dersom han hadde fått en vanlig jobb, ville han selvfølgelig tatt den, men ifølge ham kviet arbeidsgivere seg for å ansette ham.

– Forskning viser at mulighetene for å få jobb er mindre med utenlandsk eller muslimsk navn. Men våre ungdommer opplever også at det å være fra Søndre Nordstrand, å ha dette postnummeret, er en utfordring. Denne ungdommen har også et rulleblad og hull i cv-en. Da er veien tilbake veldig lang.

– Det nytter ikke å si de skal slutte med kriminalitet, hvis vi ikke gir dem reelle alternativer.

Siden Mehmood hadde vært litt i mediene tidligere, ble det naturlig at han og et par andre ble skjøvet frem: «Dere må ta initiativet til å gjøre noe.»

Det var da han og barndomsvennen Ismail Bashir (29) kom opp med ideen til Mortensrud fellesskap.

Til ungdommen

Planen var at Mortensrud fellesskap skulle arbeide for å forbedre oppvekstmiljøet på Mortensrud, ved å tilby trygge møteplasser, aktiviteter og jobbveiledning for ungdom. Og samtidig snakke på vegne av ungdommene i drabantbyen: løfte saker de er opptatt av – og skape aktiviteter for dem. Særlig vanskeligstilt ungdom, de som kanskje føler at de ikke har så mange muligheter, eller som kanskje ikke er mottagelig for hjelp fra andre instanser.

– Allerede i juni 2020 hadde vi det første samarbeidet med bydelen, hvor vi fikk 15 ungdommer i sommerjobb, sier Mehmood.

– Vi ble kontaktet av ulike instanser. Bydelen var veldig interessert i å ha samarbeid med oss, fordi de følte at vi nådde ut til en målgruppe de gjerne vil ha tak i. Vi var opptatt av ungdomsmedvirkning, og å jobbe på de unges premisser. At vi kjente dem og hadde tillit, gjorde at vi veldig fort ble en ressurs.

Mehmood mener at mange som snakker om utenforskap, glemmer å spørre dem det gjelder.

– En fagperson kan si: «Dette er løsningen.» Men vi trenger mer ungdomsmedvirkning. De vet selv hva de trenger.

Etter bare ett år vant Mortensrud fellesskap Vær stolt-prisen, som går til unge mennesker som gjør en innsats i Søndre Nordstrand. I 2023 mottok de én million kroner i støtte fra Telia utfordrerfond, for sitt arbeid med å utfordre fordommer og skape nye muligheter i nærmiljøet.

– Vi har blant annet hatt et samarbeid med Oslo kommune og startet et jobbsenter på Mortensrud.

Siden oppstarten har jobbsenteret fått over 300 ungdommer i jobb, både i og utenfor bydelen, og ungdommene får tett oppfølging hele veien, forteller Mehmood.

– Jeg er opptatt av at det skal være et faktisk møte, ikke bare et jobbsøkerkurs. Det må være en helhetlig prosess – helt fra cv og søknad til de får en jobb, og kanskje også i tiden etterpå, for å sikre at de klarer å stå i det.

Samfunnsdebattant in spe

Mudassar Mehmood synes selv at det er overraskende at han er blitt en person som snakker høyt offentlig og samler folk. En som debatterer mot Kjetil Rolness i avisspaltene, og mot Sylvi Listhaug i NRKs «Debatten». En som diskuterer Palestina i Morgenbladet og arrangerer motdemonstrasjoner mot den islamkritiske organisasjonen Sian.

Som barn var han stort sett på fotballbanen eller fritidsklubben, men blar man i avisarkivene, finnes det likevel tegn. I 2007 skulle Søndre Nordstrand få et løft, og Fremskrittspartiet lurte på hva barn og ungdom ønsket seg. Til Aftenposten svarte Mudassar (12): «Bedre gress er viktig, fordi det er vondt å bli taklet i ballbingen.»

I 2015 dukket navnet hans opp i pressen igjen, da en gjeng unge muslimer dannet en menneskelig ring rundt synagogen i Oslo etter terrorangrepene i Paris og København. Med initiativet Fredens ring ville de vise støtte til det jødiske miljøet, og ta avstand fra all ekstremisme og jødehat. Flere tusen møtte opp, skoleelevene ble intervjuet av New York Times og Al-Jazeera, og samme år mottok de Fritt ords honnør.

– Jeg møtte en kompis av faren min en dag, sier Mehmood.

Faren døde i 2012, da Mehmood var 16 år gammel.

– Han fortalte at pappa var med å starte den første ungdomsorganisasjonen for minoritetsungdom som 18–19-åring.

Islamsk ungdomsforbund, forteller han, jobbet med forebyggende arbeid blant ungdommer.

– Da tenkte jeg: «Wow, det var jo ikke helt tilfeldig at jeg begynte å gå den veien også.» Det var litt sprøtt, men også veldig fint.

Samtalen om Mortensrud

Torsdag 7. oktober 2021 ble Mortensrud rammet av en ny tragedie. 20 år gamle Hamse Hashi Adan ble skutt ved Lofsrud skole, og døde dagen etter. Han var et tilfeldig offer. I 2024 ble to brødre i 30-årene fra Bærum dømt for drapet, til henholdsvis 19 og ni års fengsel.

– Kjente du ham?

– Ja, veldig godt. Han var fem år yngre enn meg.

Da Mudassar Mehmood så at Mortensrud i etterkant av drapet ble portrettert som et lovløst område, skrev han et innlegg i Avisa Oslo som ble flittig delt: «Mortensrud er ikke den store, stygge ulven. Vi er offeret.»

– Det handlet om hvordan det oppleves å miste noen, og samtidig høre at området ditt er «farlig». Og om hvordan utenforstående kommer inn og ødelegger, og så blir vi stående igjen med ryktet. Jeg ville vise hvor lite sensitivt det er, og gi folk en forståelse for hvordan det er å være 18–19 år og allerede ha mistet to venner.

Samme måned skrev Kjetil Rolness en kommentar i Aftenposten: «Skyter ungdom fordi de bor trangt? Nei, det handler om personlig moral og selvkontroll», het det i overskriften. Han mente Oslos høye andel med unge kriminelle med innvandrerbakgrunn ikke bør bortforklares med sosioøkonomiske forhold alene.

Mehmood mener Rolness’ perspektiv forenklet komplekse samfunnsproblemer og bidro til stigmatisering av hele lokalsamfunn. Han peker særlig på ulikhet som en sentral drivkraft bak utenforskap og kriminalitet – i kontrast til stemmer som vektlegger kultur og religion.

– Det er der Kjetil Rolness og jeg har stått på hver vår side. Vi har vært tydelig uenige.

Et lurt smil trer frem.

– Og jeg er ikke en som holder tilbake. Jeg har gått ganske hardt ut, fordi jeg føler at jeg skylder ungdommen det. Når jeg har fått den tilliten jeg har, følger det også med et stort ansvar. Jeg snakker jo ikke bare på vegne av meg selv lenger. Jeg snakker på vegne av en veldig stor gruppe som står bak meg og som har tillit til meg. Jeg er opptatt av å forvalte det ansvaret på en god måte.

For Mehmood handler det også om å forstå hvorfor noen faller utenfor.

– Ingen velger kriminalitet for moro skyld. Det handler ofte om unge som føler at de ikke hører til, som ikke lykkes på skolen og ikke kjenner mestring, hverken hjemme eller på fritiden. Behovet for tilhørighet og anerkjennelse forsvinner ikke, det bare finner andre uttrykk. Opplever du mestring i et kriminelt miljø, gir det fortsatt en følelse av verdi.

Han mener det bør være kjernen i diskusjonen.

– Vi må snakke mer om tilhørighet og sosiale forskjeller. Kultur og religion kan ha betydning, men hovedårsakene ligger et annet sted. Vi er ikke lenger førstegenerasjons innvandrere – vi er fjerde. Da må vi også våge å se på hva slags samfunn vi tilbyr ungdommene våre.

Han tror fellesskapsfølelsen på Mortensrud ble ekstra tydelig etter drapene i 2020 og 2021.

– I ettertid viste det hvordan folk sto sammen i sorgen, hvordan vi håndterte det som et fellesskap. Det forteller noe viktig om hvem vi egentlig er. At det finnes motsetninger, men også fellesskap.

«Fryktformidling»

Under en uke etter at vi møttes på Mortensrud, lanserte Fremskrittspartiet en valgkampvideo som viser en hvit gutt som blir ranet av en gjeng med minoritetsbakgrunn foran Tveita-blokkene. Budskapet er tydelig: Dette er hverdagen i Oslo øst.

Videoen fikk mye kritikk. Amnesty kalte den skadelig for både tilliten i samfunnet og integreringsarbeidet. Som svar laget Antirasistisk Senter en annonsekampanje som dukker opp rundt saker som omhandler filmen.

Fremskrittspartiet kaller kritikken misforstått, og at videoen ikke handler om rasisme, innvandring og fremmedfrykt, men gjeng- og ungdomskriminalitet. I fjor ble 2000 voldsforbrytelser utført av ungdom under 18 år. «Frp vil skape mer trygghet med nok politi», forklarte Frps assisterende generalsekretær Helge Fossum i Dagbladet.

Også Mehmood var raskt ute med å kommentere videoen i sin åpne Facebook-profil. «Bare en helt vanlig reklamefilm – som tilfeldigvis spiller på alle de mest slitne fordommene om Oslo øst», skriver han.

– Det er skremselspropaganda, sier han på telefonen etterpå.

– Frp sier de forsøker å være ærlige, men dette er fryktformidling. Det skaper fordommer og stempler disse ungdommene som ranere. Ofrene i denne fortellingen er hvite, etniske nordmenn.

– Frp har ikke laget videoen for å løse problemer, men for å tjene på det, få nye velgere.

For Mehmood handler arbeidet i Mortensrud fellesskap ikke bare om å tilby aktiviteter, men om å bryte fortellinger som denne, som reduserer ungdom fra Oslo øst til karikaturer i en valgkampvideo.

Verktøykasse for stemmen

Blant nye prosjekter for Mortensrud fellesskap er et initiativ som kobler kampsport med psykisk helse og livsmestring.

– Det handler ikke bare om at kampsport er populært. Jeg har selv sett hvilken nytte det kan ha. Etter harde økter oppstår det ofte rom for samtaler. Kampsport gir disiplin, trygghet, selvtillit – og kan bli en inngang til alt det andre.

Han vil også samarbeide tettere med skolene, og håper prosjektet kan bidra til at flere ungdommer fullfører utdannelsen.

– Vi har store planer. Det er mye som skjer nå, og mye som har skjedd de siste årene.

I tillegg lanseres en lederskolering for ungdom, med temaer som demokrati, frivillighet og konflikthåndtering.

– Ideen kom fordi jeg har sett hva stemmen min har gjort her.

– Jeg hadde ingen verktøykasse, ingen lederskolering, men bare det å heve stemmen har ført til store endringer lokalt. Samtidig vet jeg at jeg ikke kan gjøre alt selv, så jeg ønsker å gi flere denne verktøykassen, slik at de også kan heve stemmen og skape endring.

Rettelse, gjort 1. juli: I den opprinnelige versjonen av artikkelen ble det ikke opplyst om den rettskraftige dommen fra lagmannsretten i Prinsdal-drapet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.