Ida Frisch (29) bor i et lite hus i skogen utenfor Hvitsten, en knapp time fra Oslo. Utenfor står trekasser med urter og grønnsaker, et bed fylt av spiselige blomster. Hun håper hun snart får noen høner som kan legge egg.

Frisch er oppvokst i Asker, men dette huset i skogen er egentlig et skritt nærmere byen for henne. I fjor bodde hun og den daværende kjæresten på den lille øya Notholmen i havgapet utenfor Molde, som et slags selvbergingseksperiment. I fem måneder skulle de klare seg helt selv der ute, hadde de bestemt seg for.

– Martin er veldig glad i potetgull, så det var det første prosjektet. Vi satte poteter, og så kunne vi lage potetgull til høsten, forteller Frisch, som mener at hun ikke kunne noe praktisk i den retning før de dro.

– Faren min kommer fra det området, og jeg har vært der hver sommer, men det var mer sånn: «Her er en fisk», og så dro vi hjem igjen til byen.

Frisch ville finne ut hvor mye praktisk kunnskap de faktisk kunne lære seg selv i løpet av et halvt år. 


Ida Frisch


Forfatter
og skuespiller

Født i 1990 i Asker.

Utga i 2020 diktsamlingen «Kjære Grønland» om klimakrisen og hennes egen klimaangst.

Er også aktuell i en dokumentar på NRK om året hun og kjæresten bodde på Notholmen utenfor Fræna i Møre og Romsdal, og blant annet lærte seg å dyrke grønnsaker, fiske krabber, sanke urter, sopp og bær.

Juryens begrunnelse

Når en forfatter med klimaangst formidler miljøspørsmål gjennom poesi og tv-serie, tar hun flere av oss med i sin personlige kamp for klimaet. Juryen setter pris på ledestjerner som lever ut sitt engasjement, og beveger mange når dette kommuniseres. Målet om å stoppe klimaendringene trenger flere sjeler som Frisch.

– Jeg er opptatt av å være en praktiker, en som prøver og feiler, og lærer ved å gjøre. Å kjenne på kroppen hvordan det er å forandre seg, sier hun.

NRK synes prosjektet om to bymennesker ute i havgapet var så spennende at de laget en dokumentar om dem, som etter planen skal komme i løpet av høsten.

– Blir det litt som «Farmen»?

– I hvert fall uten konkurransen, for fy f … så reality det var! Jeg husker en dag hvor det var litt sånn uggen stemning og vi satt og kranglet i potetåkeren. Og så hadde vi en slags åpenbaring begge to, om at man kan ikke krangle med den eneste vennen man har på en øde øy.

Dypøkologien. Ida Frisch er opptatt av hva det betyr å sette seg over et annet vesen for å spise det. – Hvis jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv, så tenker jeg det ligger et prosjekt i å finne glede i å lære seg å slakte en sau, sier hun.

Livet som eksperiment. Skuespiller og forfatter Ida Frisch (29) føler hun bor tettere på folk nå som hun bor i skogen, enn da hun bodde i kollektiv på Grünerløkka.

Selvberging. I fjor bodde Ida Frisch og den daværende kjæresten hennes på øya Notholmen i havgapet utenfor Molde. I fem måneder skulle de klare seg helt selv. Det første de laget, var potetgull.

– Hvem er jeg når jeg velger å ha en sau som jeg velger å slakte, hvordan behandler jeg den før jeg spiser den, og hva er det valget å sette seg over et annet vesen for å spise det?

Ida Frisch – skuespiller og forfatter

øya grønland. Tidligere i år utga Frisch boken «Kjære Grønland», som plasserer seg i den voksende mengden av «klimalitteratur». I boken har Grønland (som i øya, ikke området i Oslo) en egen vilje, og fortellerstemmen spekulerer i om det er Grønland selv som vil smelte, og i så fall hvorfor det? Har Grønland kanskje et kjærlighetsforhold til havet, lurer hun?

– Det var et forsøk på å tenke vårt forhold til naturen på nytt. Hvis naturen har en vilje, kanskje hun vil vise oss noe? spør Frisch.

– Det er ikke bare sånn at vi gjør noe med naturen, naturen gjør også noe med oss, det merker man med alle naturkatastrofer. Det er veldig mye mer krefter i naturen enn i menneskene. Hvis naturen vil noe annet enn det vi vil, hva skjer da?

Fem kjappe 

Hva var det som vekket engasjementet ditt?

– Jeg ble engasjert allerede som barn og ble veldig inspirert av faren min som bor på Vestlandet og var veldig i naturen hele tiden og plasserer seg tilbake i kretsløpet.

Hva er du mest stolt av å ha fått til så langt?

– Jeg er mest stolt av at jeg har lært meg å dyrke grønnsaker. Jeg er stolt over at jeg bare startet et sted og hoppet ut i det. Jeg har gjort masse feil, men alle de feilene er blitt gjort om til kunnskap.

Når får du lyst til å gi opp?

– Når jeg får vite at jeg lever i undergangen eller i en forferdelig tid. Jeg tror veldig på at vi lever i en tid hvor ting forandrer seg veldig fort, men også på vår kraft til å endre hele tenkemåten og fremgangsmåten vår i denne tiden vi lever på jorden.

Hvordan tror du koronakrisen vil påvirke arbeidet for bærekraft?

– Jeg tror koronakrisen kan påvirke folk positivt. Jeg tror mange tar et steg tilbake og tenker seg litt mer om. Kanskje også hvordan vi kan gjøre produktkjedene litt kortere, hvordan vi kan komme nærmere maten. For min del betyr det å støtte bonden direkte og bli kjent med landbruket i din egen kommune og hva som finnes rundt oss.

Har du noen guilty pleasures?

– Deilig kaffe som kommer altfor langt bort fra, og sjokolade som også kommer fra ting jeg ikke nødvendigvis tenker at jeg støtter. Men så gjør jeg det likevel, fordi det er så godt.

Frisch er opptatt av «the missing link» mellom menneskene og naturen, sier hun. Hvordan er menneskene en del av et større hele og ikke bare noen som står og ser ut på naturen. Hun er opptatt av dypøkologien og filosofen Arne Næss, og tanken om at alle levende ting har en slags sjel eller bevissthet, enten det er et dyr eller en plante, eller kanskje hele naturen selv. 

Noen mener visst at et tre får vondt hvis man brekker av en kvist, forteller hun, men så ekstrem er hun ikke. Hun mener vi må plassere oss tilbake i kretsløpet, ikke overfor, men ved siden av naturen. På Notholmen ved Hustadvika i Møre og Romsdal hadde de sauer, og de måtte slakte dem selv.

– Hvem er jeg når jeg velger å ha en sau som jeg velger å slakte, hvordan behandler jeg den før jeg spiser den, og hva er det valget å sette seg over et annet vesen for å spise det? Jeg synes det er spennende å dykke litt mer ned i det, sier hun.

– Hvis jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv, så tenker jeg det ligger et prosjekt i å finne glede i å lære seg å slakte en sau.

fermentert og sammen. Huset et fullt av planter og rundt omkring fra taket henger tørkede blomster og trebøyler med fjær på, bedre kjent som drømmefangere. Det er ørnefjær fra øya, forteller Frisch. 

Foreløpig er vi blitt servert fermentert vannkefir og kimchi og en te med soppen chaga. Alt er proppfullt av bakterier som er bra for immunforsvaret, lover hun, og sier at vi kommer til å strutte i bilen på veien tilbake.

Frisch vil helst se hele livet som et eksperiment, og nå er hun her, sier hun. Selv om den tidligere kjæresten hennes har flyttet ut og hun nå bor i huset alene, bor hun tettere på andre mennesker i skogen, mener hun.

– Mange ville kanskje tenkt at det å flytte ut i skogen innebærer å bo lenger vekk fra andre, ikke tettere på?

– Ja, det er litt paradoksalt! Det å komme hit har gjort meg utrolig avhengig av andre mennesker. Slik som da bilen min ble ødelagt, da måtte jeg jo låne en bil. Eller for eksempel har jeg en venninne som er utrolig god til å bake brød. Hvordan kan vi få til noen fine avtaler om det? Jeg er interessert i hvordan vi kan tørre å dele mer og være mer avhengige av hverandre.

Oppdater deg på det siste innen økonomi, ledelse og bærekraft. Prøv DN Ung - for deg under 35

2 uker for 20 kr

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».

Ledestjerner 2020


Øvrige
Ledestjerner


D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2020 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

* Kan fylle 30 i 2020

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells og Coop, samt kunnskapspartnerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Ungt Entreprenørskap.

Bendik Walderhaug

Matredderen

Daniel Elhoumsi

Kokken som vil gi deg alt han har

Hulda Holtvedt

Misunnelig på alvoret koronakrisen har fått

Ida Hatlebrekke

Bærekraftsjefen som er lei av «bærekraft»

Niels Nielsen

Huset med det rare i

Solveig Engebretsen

Korona-jegeren

Ingrid Bergtun

Fra hobby til lobby

Sigrun Stenseth

Vil bryte ned tabuer om kvinnekroppen

Cecilie Kjeldsberg

Hun vil gi kvinner kontroll over egne penger og eget liv

Kjølv Egeland

– Hvis det går skikkelig galt, er det totalt game over

Marte Olsen

Opphengt i grønne saker

Ahmed Hassan

Syssel-mannen på Grønland

Sunniva Høiskar

Hun vil beskytte forfulgte studenter

Ella Fyhn

Hun tok Metoo-oppgjøret inn i skolegården

Mats Grimsæth

Livredderen

Kjell-Christian Krohn Dahle

Den unge mannen og havet

AccessDeniedlantern-statictx00000000000000501081f-005f6b52b0-27fb430c-default27fb430c-default-default