Vinkraftverket

Tekst
ARVEN. Aubert de Villaine ser seg som arvtaker etter munkene som langsomt utviklet forståelsen for det unike særpreget i hver vinmark. Før han trekker seg tilbake, vil han få denne kunnskapen inkludert i Unescos verdensarv

ARVEN. Aubert de Villaine ser seg som arvtaker etter munkene som langsomt utviklet forståelsen for det unike særpreget i hver vinmark. Før han trekker seg tilbake, vil han få denne kunnskapen inkludert i Unescos verdensarv

Aubert de Villaine (75) lager verdens mest ettertraktede viner. Nå skriver han sitt testamente.

Fakta: Aubert de Villaine

Født i 1939.

Gift med Pamela de Villaine (døpt Fairbanks) siden 1971. Ingen barn.

Direktør for Domaine de la Romanée-Conti siden 1971, ansatt 1965.

Driver også egen vinproduksjon i Bouzeron gjennom Domaine Aubert & Pamela de Villaine.

Ble utnevnt til Man of the year 2010 av vintidsskriftet Decanter.

President for Les Climats du vignoble de Bourgogne, organisasjonen som fremmer Burgunds Unesco-søknad.

 

Lyset på det beskjedne loftskontoret er dunkelt, men det gjør utsikten desto klarere. Det lille vinduet foran direktørpulten fanger inn den myteomspunnede vinmarken Romanée-Conti i Burgund i det østlige Frankrike.

Dette er vinmarken som benediktinermunkene allerede i tidlig middelalder oppfattet som guddommelig, og som den stormannsgale prinsen av Conti kjøpte, så han selv skulle få bestemme hvem som fikk smake verdens beste vin. Vinmarken som Roald Dahl – i sin hyllest til hedonismen i romanen «Onkel Oswald» – omtalte som «det mest berømte jordstykket i hele verden». Før han beskrev vinen herfra som «en orgasme i munnen og nesen samtidig».

 

IDEEN OM PERFEKSJON

– Det er umulig å lage den perfekte Romanée-Conti. Umulig, sier Aubert de Villaine.

De Villaine er den mangeårige lederen for Domaine de la Romanée-Conti (DRC), vinhuset som eier hele Romanée-Conti og en rekke andre toppmarker i Burgund. Til tross for at han lager planetens mest eksklusive og ettertraktede viner, er det lite hedonisme og arroganse å spore. Det er heller noe geistlig over hans stillfarne fremtoning: milde øyne under buskete bryn, en enkel grå boblevest og arbeidsbukse.

– Ideen om perfeksjon vil alltid være til stede i vinmakerens hode, på samme måte som hos en musiker som ønsker å skape en perfekt fremføring av et musikkstykke. Men viktigst er vinmarkens egen vilje.

Slik snakker han: rolig, men insisterende, og med stor tro på vinmarkenes iboende egenskaper.

Den 75 år gamle sosialøkonomen, litteraturviteren og vinprodusenten har gjennom 50 år bygget seg opp en status som levende legende i vinverdenen. I 40 av disse årene har han ledet DRC. Men han kommer stadig tilbake til at han ikke først og fremst driver et forretningsimperium, men – som de gamle munkene – pleier og forvalter en kulturarv i Burgund.

– For min familie er Domaine de la Romanée-Conti noe ekstremt dyrebart, overført gjennom mange generasjoner før oss. Vi har fått en mulighet, og en plikt, til å forvalte og videreutvikle noen av Burgunds beste vinmarker, sier de Villaine.

Nå ser han det som sin siste oppgave å sikre at at vinmarkene – som har vært truet av alt fra vinlus til pengeutpressingsforsøk – skal bestå til evig tid.

VALFARTSMERKET. Korset er signaturen for verdens mest eksklusive, lille vinmark, Romanée-Conti, på bare 150 x 150 meter. <br><font color="#b9b1b1"> Foto: Jörg Lehmann/ Bon Appetit/ NTB Scanpix </font>

VALFARTSMERKET. Korset er signaturen for verdens mest eksklusive, lille vinmark, Romanée-Conti, på bare 150 x 150 meter. <br><font color="#b9b1b1"> Foto: Jörg Lehmann/ Bon Appetit/ NTB Scanpix </font>

Fakta: Domaine de la Romanée-Conti (DRC)

Vinprodusent med hovedsete i Vosne-Romanée.
Lager verdens dyreste vin, DRCs Romanée-Conti, som koster opp mot 100.000 kroner flasken i annenhåndsmarkedet.
Eier 25 hektar med Grand Cru-vinmarker i Burgund: eneeier av Romanée-Conti og La Tãche, og har parseller i fem andre Grand Cru-vinmarker.
Drevet økologisk siden 1985, biodynamisk siden 2006.
Kjent for karakterfulle og terroirtro viner med enestående kompleksitet og eleganse.
Deleid mellom familiene de Villaine og Leroy som representeres av Aubert de Villaine og Henri-Frédéric Roch.

Romanée-Conti

har vært i sammenhengende drift i 1100 år.
vinmarken er kun 150 x 150 meter og gir i snitt en produksjon på 6000 flasker vin per år.
fikk sitt nåværende navn da den i 1760 ble kjøpt av Louis François de Bourbon, prinsen av Conti, som ønsket at flaskene kun skulle serveres på hans overdådige fester på Palais du Temple i Paris. Blant de regelmessige gjestene var Mozart og Jean-Jacques Rousseau.

Burgund (Bourgogne)

Region i Frankrike, kjent for sine røde viner på pinot noir-druen og hvite viner på chardonnay-druen.
oppdelt i et komplekst system av vinmarker rangert etter regional, kommunal, Premier Cru og Grand Cru kvalitet.

DER MAGIEN SKJER. I et beskjedent kjellerlokale i det gamle munkeklosteret utvikles vinene fra rå druesaft til kompleks, fløyelsmyk vin

HYSTERISKE MARKEDER

Vinmarkene de Villaine har arvet er alle blant Burgunds kronjuveler. DRC er eneeiere av Romanée-Conti og La Tãche, og de har også parseller i Le Montrachet, Romanée-Saint-Vivant og Richebourg. Dette er navn som for vinsamlere er like store som Rembrandt og van Gogh i kunstens verden – og som skaper like opphetede tilstander på auksjoner. Spesielt har det hurtigvoksende asiatiske markedet satt nye standarder for prising av DRC. I november ifjor toppet det seg, da en kasse med 1978 Romanée-Conti ble solgt for 3,67 millioner Hong Kong-dollar hos Christie’s i Hong Kong. Dette tilsvarer 238.000 norske kroner per flaske – eller rett under 50.000 kroner per glass.

Avstanden til opphetede auksjonshus i Asia virker enorm fra den stille gårdsplassen i Vosne-Romanée, omgitt av murer i hvit sten. Det hersker en sakral stemning over DRCs hovedkvarter. Så er det også bygget på ruinene av cistercienserordenens gamle kloster Saint Vivant. I det beskjedne, men arkitektonisk stilsikre anlegget – en diskret blanding av nytt og gammelt i sten, tre og glass – administreres produksjonen av 70.000 liter av verdens mest ettertraktede druesaft. En etasje er forbeholdt representasjon, en administrasjon. På toppen, i et gammel loftsrom, sitter Aubert de Villaine og beklager at prishysteriet har tatt oppmerksomheten bort fra kvaliteten.

 

FRA ØKONOMISK RUIN

– Husk at Domainet gikk med underskudd i nesten 90 år, helt frem til rundt 1970, sier han.

– Min fars og bestefars vinproduksjon var drevet av ren lidenskap. Den skapte ingen inntekter overhodet. Heldigvis hadde familien en bondegård i Allier som kunne finansiere driften av vinmarkene her i Burgund.

Aubert de Villaine er syvendegenerasjons vinmaker. Men at han skulle fortsette rekken var absolutt ingen selvfølge – til det virket vinmakingen for mye som et risikoyrke. 

Man er avhengig av en lav avkastning for at vinene skal beholde sin kvalitet

Aubert de Villaine vinprodusent

– Fra 1880 til 1970 var Burgund et økonomisk kriseområde. Først hadde du vinlusen phylloxera som ødela vinrankene. Deretter kom Første verdenskrig. Så den økonomiske krisen i 1929, deretter Annen verdenskrig. Jeg vokste opp med forestillingen om at det var umulig å overleve økonomisk som vinmaker. Derfor begynte jeg å studere isteden, sier han.

De Villaine studerte litteratur og sosialøkonomi før han reiste til USA. Her jobbet han som vinjournalist, og ble tidlig nysgjerrig på amerikanske viner.

– Jeg ville skaffe meg mange forskjellige erfaringer. I tillegg til å skrive for diverse magasiner, jobbet jeg i USA først for en vinimportør, deretter for en produsent i California. Det var i USA jeg faktisk fattet interesse for vinen igjen. Jeg måtte dit for å bli minnet på at jeg hadde en unik mulighet hjemme i Frankrike.

Etter å ha sagt fra seg muligheten til å ta over gården, var dette ingen selvfølge.

– Jeg måtte pent spørre min far og hans kompanjong, Henri Leroy, om lov til å komme tilbake og jobbe i vinmarken. Og heldigvis fikk jeg det.

I 1965 reiste de Villaine hjem igjen, tok fatt på vinstudier og lærte seg arbeidet i vinmarken.

LABEL-VIN NUMMER 1. Som følge av den globale veksten i interesse for kvalitetsvin, har Romanée-Conti blitt et symbol på høystatusvin. I Norge er den fortsatt relativt sett rimelig, og ved forrige slipp satt folk fem dager i kø for å få kjøpt én av to flasker på Vika-polet i Oslo. &lt;font color="#b9b1b1"&gt; Foto: Francois Guillot/ AFP/ NTB Scanpix &lt;/font&gt;

LABEL-VIN NUMMER 1. Som følge av den globale veksten i interesse for kvalitetsvin, har Romanée-Conti blitt et symbol på høystatusvin. I Norge er den fortsatt relativt sett rimelig, og ved forrige slipp satt folk fem dager i kø for å få kjøpt én av to flasker på Vika-polet i Oslo. <font color="#b9b1b1"> Foto: Francois Guillot/ AFP/ NTB Scanpix </font>

EN TUSENÅRIG TRADISJON

«Atten mål med flintholdig leirjord! Det er det hele! Men de druene som du ser blir plukket i dette øyeblikket, vil gi en vin som er uovertruffen», forteller faren til Onkel Oswald om Romanée-Conti i Roald Dahls bok. Med dette beskrev han særpreget som skiller Burgund fra alle andre vinregioner: det uhyre finstemte og intrikate lappeteppet av forskjellige grunnforhold og lokale mikroklimaer. Vinenes uttrykk kan variere nærmest fra kvadratmeter til kvadratmeter.

Munkene oppdaget denne nyanserikdommen allerede rundt år 700. År etter år plantet de, pleide og høstet. År etter år systematiserte de resultatene, sammenlignet områder og kloner av vindruene. Og de gjorde noen overraskende og banebrytende oppdagelser: Innenfor et ørlite område i Burgund utviklet druene seg svært forskjellig.

Noe var innlysende: Kjøligliggende vinmarker ga en syrligere og mindre moden fruktkvalitet, mens de soleksponerte ga en søtere og modnere. Vanskeligere å forklare var det at vinranker som grodde nærmest skulder mot skulder, under tilsynelatende samme forhold, kunne smake helt forskjellig.

Langsomt begynte munkene å dele opp vinmarkene i såkalte «climats». Climat er et lite navngitt jordstykke der jordsmonnets geologiske sammensetning, vinmarkens helning og soleksponering, samt mikroklimatiske forhold, gir vinen derfra spesielle egenskaper. Burgund har tusenvis av climats. I ettertid har vitenskapelige undersøkelser vist at munkenes vinmarksoppdelinger så godt som nøyaktig følger de underjordiske forkastningene.

INNENFOR KOMFORTSONEN. Temperatur og luftfuktighet overvåkes nøye mens vinene ligger på fat. De forskjellige fasene av vinproduksjonen trenger forskjellige temperaturer

NEDTURER

En forutsetning for å dyrke frem og foredle egenskapene i et climat, er lav avkastning. Dette var en tilnærming som på ingen måte dominerte i Burgund da de Villaine kom tilbake fra USA i 1964.

– Burgund hadde alltid hatt et bra rykte. Men på 60- og 70-tallet fikk regionen en alvorlig skrape i lakken. Etter mange år i økonomisk uføre, bestemte bøndene seg for å øke produksjonen for å tjene mer penger. Og samtidig glemte de tradisjonen. I Burgund fungerer det ikke å bare øke produksjon over natten. Man er avhengig av en lav avkastning for at vinene skal beholde sin kvalitet, sier de Villaine.

Det er nettopp den kompromissløse tilnærmingen til climat som har gitt Burgund status som et unikt vinområde. Og her har de Villaine spilt en nøkkelrolle. Vinmakerfilosofien hans tok til da han som lærling på domainet oppsøkte arkiver i Paris og Dijon i forbindelse med en forfalskningsrettssak. Her kom han over gamle dokumenter fra munkenes tid.

– I disse arkivene gjorde jeg en vidunderlig oppdagelse. Jeg fant alle disse gamle dokumentene om Burgund, og om våre vinmarker, som beskrev denne eldgamle ideen om climat.

Jo mer han jobbet i vinmarken, desto mer overbevist ble han.

– Jeg forsto at det arbeidet munkene påbegynte for tusen år siden virkelig hadde en sannhet i seg. Climat er ikke et markedsføringspåfunn. Det er bygget på erfaring med det ekstreme mangfoldet vi har her. Og det lappeteppet vi ser der ute ..., sier han og peker ut av vinduet.

– ... er skapt av mennesker gjennom århundrer. Viktigere enn alt annet når du lager vin i Burgund, er å ha en filosofi som reflekterer dette. Du må jobbe utrettelig for å lage en vin som uttrykker vinmarkens karakter.

 

FORRÆDEREN

Veien mot dette målet har ikke vært uten vanskeligheter. På 70-tallet haglet kritikken mot vinene, og på toppen av det hele ble de Villaine beskyldt for å bringe regionen i vanry. Et av Frankrikes mest traumatiske øyeblikk som vinnasjon fant nemlig sted under det som senere ble kjent som The Paris Wine Tasting of 1976, filmatisert i Hollywood-versjon som «Bottle Shock» i 2008. Da de Villaine ble invitert til å sitte i smakspanelet, visste han ikke at han skulle være med på en seanse som formet både fransk og amerikansk vinhistorie – og vinmaking – for all ettertid.

– Det ble en fryktelig opplevelse. Jeg var invitert av vinhandleren Steven Spurrier, som var en venn av meg. Jeg kom inn på kvoten av dem som kunne mye om californisk vin, selv om jeg ikke hadde vært der på ti år, sier de Villaine.

Når franskmennene skjønte at til og med vinene fra den nye verden var på vei som seriøse utfordrere, ble det en svært viktig øyeåpner

Aubert de Villaine vinprodusent

De andre deltagerne var sentrale skribenter, redaktører, sommelierer – et eksklusivt utvalg av den franske vineliten. Til tross for celebert oppmøte, trodde gjestene at det skulle være en uformell smaking blant venner og bekjente.

– Vi ble fortalt at det bare var viner fra California. Ingen av oss visste at det var franske viner med i smakingen. Det var først og fremst en sosial hendelse, og alle satt og pratet muntert. Vi hadde kun ett glass og smakte ingen viner opp mot hverandre. Mot slutten fortalte Spurrier at han også hadde inkludert noen franske viner i smakingen – «og her er resultatet!»

Og resultatet var bemerkelsesverdig. Riktignok kom de franske vinene godt ut enkeltvis, men sammenlagt vant amerikanerne i alle kategorier.

–  Og der kunne det endt. Men en venn av Steven som var til stede, var også journalist. Hun skrev en liten sak om smakingen for Time Magazine. Det var da det eksploderte. Saken blåste seg opp og havnet i alle medier. Og for meg personlig ble det en svært dårlig opplevelse – folk i Burgund så på meg som en forræder.

Fakta: Tre om Aubert de Villaine

Tre om Aubert de Villaine
Tekst: Bendik Dannevig Kristiansen

Arne Ronold
Foto: Kjell Karlsson

Norges første Master of Wine, redaktør i tidsskriftet Vinforum

– Jeg husker et besøk i regi av The Institute of Masters of Wine, der Les Domaines Familieaux de Tradition var vertskap og Aubert De Villaine en sentral person. Han fremsto som svært reflektert, kunnskapsrik og kvalitetsorientert, sier Ronold.

Blant de mange flaskene han har smakt fra DRC , er det to som sitter sterkest i hukommelsen: La Tache 1978, og Romanée-Conti 1937.

– Aubert de Villaine er én av flere som har bidratt til Burgunds økende renommé i nyere tid, og i kraft av områdets historie, struktur og unike viner vil det i hvert fall ikke skade med en verdensarvstatus. Burgund er absolutt bevaringsverdig.

Jacob Opedal
Foto: Privat

Mangeårig importør av Domaine Romanée Conti

– En av de første gangene jeg traff Aubert de Villaine, var i Oslo på 90-tallet da han besøkte Bokfinken, en bokhandel spesialisert på mat og vinlitteratur. Aubert er en mann med meget stor interesse for litteratur, kunst, musikk og kultur. 

Opedal har opplevd mange store øyeblikk med modne utgaver av DRC. 1991-årgangen var den mest spesielle.

– Det var den første årgangen vi hadde på lager. Jeg kjenner ikke til noe annet domaine som har gått så grundig og metodisk til veie som de har, over så mange år, noe annet sted i verden. Fra forskning på jordsmonn og mikroorganismer i jorden, til alle andre faktorer som kan påvirke kvaliteten.


Merete Bø
Foto: Sigurd Fandango

Norsk og nordisk mester for vinkelnere, vinanmelder i DN

– Jeg fikk høre at jeg bare ville få en halvtime, men det snudde raskt, og jeg fikk i overkant av fire timer av hans tid hvor vi var i vinmarkene, og rundt på domainet, sier Merete Bø om sitt første møte med Aubert de Villaine.

– Jeg har aldri lært mer om vin på fire timer. Han er alltid ydmyk, usedvanlig kunnskapsrik og en interessert mann som stiller like mange spørsmål som deg selv. Han fortalte meg at han visste veldig lite om vin da han overtok domainet da han var i 20-årene. Siden den gang har han skapt et ikon. På 90-tallet var det vanskelig å få solgt vinene til DRC, sånn er det ikke i dag. Hans arbeid med DRC og ikke minst Burgund som region har gitt statusen til hele regionen et løft.

 

EN VELSIGNELSE FOR BURGUND

I etterkant hevder de Villaine at smakingen ble et vendepunkt.

– Folk skjønte ikke hvorfor jeg ville stille opp på en sånn type smaking. Men for meg var det tydelig hva smakingen viste: Det fantes andre regioner i verden som lagde vin med ekstrem ærgjerrighet. På den tiden så Frankrike på seg selv som om de hadde monopol på store viner – vi var de eneste, sier han.

De Villaines USA-opphold hadde allerede gjort ham oppmerksom på amerikanernes høye ambisjonsnivåer. Nå måtte også resten av den franske vinverdenen våkne. 

– Når franskmennene skjønte at til og med vinene fra den nye verden var på vei som seriøse utfordrere, ble det en svært viktig øyeåpner. På mange måter kan man si at denne smakingen var en av pådriverne for 80-tallets nye bølge av kvalitets- og terroirbevisst vin i Burgund, sier de Villaine.

Selv om de Villaine ikke var alene om å fronte denne nye bølgen av ambisiøse vinmakere, kan hans rolle som ledestjerne i regionen neppe overdrives. Men med stjernestatus følger visse ulemper.

DRC har gjennom historien vært offer for mange forfalskningssaker. Senest ifjor ble et parti falske viner med markedsverdi av 22 millioner kroner beslaglagt i Italia. I dag er flaskene markert med et sinnrikt sporingssystem som skal forhindre både kopier og annenhåndsdistribusjon. Men også andre former for kriminalitet dras inn i Romanée-Contis gravitasjonsfelt.

 

UTPRESSING OG OPPRIVING

I 2011 trykket Vanity Fair en dramatisk krimfortelling kalt «Snikmorderen i vinmarken». Historien utspiller seg en måneklar vinternatt i Burgund. En svartkledd kjeltring sniker seg inn i en snødekket Romanée-Conti-vinmark. Med presisjon og profesjonelt utstyr, som tyder på at han vet nøyaktig hva han gjør, borer han hull i røttene til to av de dyrebare vinrankene og sprøyter inn gift med en kanyle. Historien inneholdt videre alle av genrens nødvendige elementer: krav om penger – hvis ikke ville resten av marken ødelegges på samme måte, en nitid politiopprulling – inklusive kofferter med falske penger, og til slutt den forløsende oppklaringen av mysteriet. Og gjerningsmannens påfølgende selvmord.

Fortellingen var fra virkeligheten, og utpressingsforsøket i januar 2010 var et av de mest dramatiske øyeblikkene i DRCs historie. Selv om forbryteren – en lokal halvkriminell som hadde vokst opp med vinmakerforeldre – ble tatt, satte hendelsen en støkk i de Villaine. For dette handlet ikke bare om løsepenger, en ødelagt avling eller DRCs gode rykte. Inntrengeren truet med å ødelegge de Villaines livsverk: det skjøre samspillet mellom vinmaker og vinmark som han hadde dyrket frem gjennom nesten 50 år. 

– Det er et møte mellom naturens talent og vinmakeren som fødselshjelper. Ser du på en region som Bordeaux, vil vinmakeren at vinen skal uttrykke hans talent. I Burgund har vinmakeren et helt annet mål: å lage en vin som klarer å uttrykke kvalitetene i den enkelte vinmarken, sier de Villaine.

Dette målet ledet de Villaine til å eksperimentere med originale vinkloner, økologi og biodynamisk jordbruk, og til og med oppriving av hele parseller med vinplanter.

– Noen ganger er man rett og slett nødt til å starte helt på nytt. Vinen fra Romanée-Saint-Vivant hadde en bismak som plaget meg.

Dermed ble hele vinmarken gjennomgått, parsell for parsell, for å finne ut hvor problemet satt.

– Til sist fant vi ut at det stammet fra to ulike områder som hadde svakere vinstokker. Resultatet var at vi rev dem opp og plantet nye, umodifiserte vinplanter.

 

ABBEDENS TESTAMENTE

I dag er ikke Aubert de Villaine lenger regnet som en forræder – heller som en beskytter for Burgund. Hans 50 år lange arbeid med de burgundiske climater er i ferd med å ta en ny vending. Det handler ikke lenger bare om hans personlige driv som vinmaker, men om Burgunds fremtid som vinregion.De siste åtte årene har han ledet prosjektet med å sikre Burgund plass på Unescos verdensarvliste. Arbeidet har krevd massiv dokumentasjon av områdets kulturhistorie, men også vitenskapelige undersøkelser av munkenes oppdagelser.

– Arbeidet vi har gjort med å forberede søknaden til Unesco, satte i gang nye studieprosjekter på Universitetet i Dijon. Vitenskapen har nå bekreftet, steg for steg, læren fra munkene. For eksempel er det blitt slått fast at selv de tilsynelatende identiske leireforekomstene i Romanée-Conti og nabomarken Richebourg har en helt ulik intern struktur, sier vinmakeren.

Han tror en Unesco-godkjennelse vil ha stor betydning.

– For det første er dette en unik mulighet nå som Burgund er i voldsom fremvekst. Vi kan få vist verden hva climat betyr – både i et geologisk, historisk og kulturelt perspektiv. Den andre, og kanskje viktigste konsekvensen, er å vise alle som bor her at det de har arvet gjennom dette landskapet er utrolig verdifullt. Noe man ikke kan ta for gitt, som står i fare for å ødelegges i det moderne samfunnet. Vi trenger et rammeverk som kan sikre disse verdiene for de kommende generasjoner, sier de Villaine.

– Handler dette om å disiplinere Burgunds vinmakere?

– Absolutt. AOC-regelverket fra 1936 etablerte rammeverket for produksjonen av vinene her. Hvor mye man kan høste per hektar, og så videre, for å sikre at kvaliteten er i henhold til det iboende potensialet Burgund har. Det vi ønsker å oppnå med Unesco-prosjektet, er å komplettere dette regelverket, slik at man kan sikre at tradisjonen og kulturen bæres videre og at ikke lærdommen fra munkene på nytt går i glemmeboken, sier han. 

Nå kan det også se ut til at han lykkes. Etter en runde med avslag, besluttet den franske regjeringen i januar å stille seg bak de Villaines søknad og fremme den til Unesco for avstemning om opptak sommeren 2015. Dermed blir arbeidet en slags oppsummering av hele hans karriere.

– Ja. Dette er mitt siste prosjekt. Du kan gjerne si at dette er mitt testamente.

HÅNDARBEID. Det viktigste arbeidet skjer i vinmarken. Både beskjæring og innhøsting gjøres for hånd.&lt;font color="#b9b1b1"&gt; Foto: Jörg Lehmann/ Bon Appetit/NTB Scanpix&lt;/font&gt;

HÅNDARBEID. Det viktigste arbeidet skjer i vinmarken. Både beskjæring og innhøsting gjøres for hånd.<font color="#b9b1b1"> Foto: Jörg Lehmann/ Bon Appetit/NTB Scanpix</font>

Fakta: Unescos verdensarvliste

Program for bevaring av utvalgte natur- og kultursteder som representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie.

Organisasjonen Les Climats du vignoble de Bourgogne, med Aubert de Villaine i spissen, har siden 2006 arbeidet for å sikre Burgund plass på verdensarvlisten.

I januar i år besluttet den franske regjeringen å nominere vinregionene Burgund og Champagne. Endelig avgjørelse tas på Unesco-møtet i Berlin i juli 2015.

Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.