– Skal du spise en økologisk lunsj i Norge i dag, så er det veldig dyrt og veldig gourmet – og idealistisk, sier Ole Robert Reitan, sjefen for Norges største dagligvarekjede, Rema 1000.

Med sitt flir og sin Rema-fleece står han på Danmarks største økologiske gård, midt i Sør-Jyllands frodige åkre. Følelsen av endeløshet er hjulpet frem av tett tåke, men jordene her er uansett gigantiske i norsk målestokk. 13.000 dekar med korn, beter og hestebønner. For ikke å snakke om gress til de 350 kyrene. Gården Gram slott er mer enn 50 ganger så stor som en norsk gjennomsnittsgård.

De siste årene er Rema 1000 blitt store også i Danmark, og for to år siden kjøpte selskapet halvparten av denne gigantiske gården. Nå kan Remas kunder kjøpe rimelig økologisk tykkmelk og speltmel produsert her – men bare i Danmark.

Danskene er storforbrukere av økologisk mat. På verdensbasis er det bare sveitsere som bruker mer penger per innbygger på slik mat.

– Den eneste måten å få det til å funke over tid, er at økomat ikke bare må være for idealistene, sier Reitan.

Men Rema har ifølge Reitan ingen planer om å satse på samme måte i Norge.

Dagligvaresjefen er usikker på om tiden er moden. Til tross for at utviklingen i Danmark er del av en større trend.

– De store markedene, som i USA og England, tar nå helt av på økologisk mat. Det er en vanvittig utvikling, sier Reitan.

SINKE

I vår ble det kjent at Walmart, den amerikanske billigmatgiganten, nå skal satse stort på rimelige økovarer – et tegn på at det som en gang var en sær nisje har funnet veien til massemarkedet. Store billigmatkjeder som tyske Lidl og britiske Tesco satser også økologisk.

På ti år har omsetningen av økologiske varer på verdensbasis tredoblet seg, ifølge en rapport fra den internasjonale økologiorganisasjonen IFOAM ifjor. Etter en nedgang i kjølvannet av finanskrisen i2008, er veksten i salget av mat fremstilt med god dyrevelferd og uten bruk av kunstgjødsel eller sprøytemidler igjen høy.

Også i Norge er noe på gang nå. Stadig mer av det økologiske salget skjer i lavprisbutikkene. Da Kiwi kuttet momsen på økologisk mat ifjor, økte omsetningen med 80 prosent. – Ifjor hadde vi en vekst på 34 prosent i økologiske dagligvarer, sier Line Wesley-Holand, Norgesgruppens fagsjef for etisk handel.

– Det er en kjernemålgruppe som er opptatt av økologi som ikke er veldig stor, men vi ser en gryende interesse utenfor denne gruppen. I 2013 økte Tine omsetningen av økologisk lettmelk med hele 59 prosent. Hittil i år har Rema 1000 en omsetningsvekst på omtrent 30 prosent på sine økologiske varer. Coop omsatte økologiske varer for 300 millioner ifjor, men det er fortsatt bare rundt en prosent av totalomsetningen.

– Man må dessverre fortsatt kalle det marginalt, sier dagligvarekjeden Coops miljøsjef Knut Lutnæs.

For i det store bildet, er Norge en sinke på økologi. Mens økologiske produkter utgjør syv prosent av matomsetningen i Danmark, er tallet i Norge én prosent. Vi er langt fra målet Stortinget vedtok i 2009, nemlig at 15 prosent av maten som dyrkes og forbrukes i Norge skal være økologisk i 2020. Ifjor gikk sågar andelen økologisk dyrket mark ned, og er nå på rundt fem prosent.

ØKOLOGI TIL ALLE

– Vil dere se den nye roboten min? spør Svend Brodersen, bonde og deleier av gården Gram slott, som har holdt det gående siden 1200-tallet.

På loftet spøker det angivelig, men i skjulet står de mest avanserte traktorer og såmaskiner. Han har 15 ansatte på gården, melkekyr med eget wellness-fjøs, og en omsetning på 30 millioner kroner i året.

– Økologisk er ikke å være gammeldags, sier storbonden.

Den nye roboten kan hyppe beter med stor nøyaktighet og bidrar til å gjøre sprøyting overflødig. Det var sprøytingen som gjorde at Brodersen i sin tid gikk over til økologisk landbruk. Som ung og nyutdannet drev han på vanlig vis, men følte at plantevernmidlene han sprøytet utover åkrene sine også fant veien inn i ham. Men den høyreiste og bredbente dansken kommer fra gammel bondeslekt og ville ikke gi opp, og gikk altså over til økologisk. For syv år siden kjøpte han Gram slott sammen med kona. Siden har de kjøpt opp og leid stadig mer av åkrene rundt – og flyttet inn på slottet med sine fire barn. Etter hvert ville ekteparet sikre jevn avsetning for varene sine, og inngikk avtale med Rema. 

– Vi kunne fått fem kroner mer per vare hvis vi hadde solgt til en dyrere butikk, sier Brodersen.

Men ekteparet har et klart mål: At hele Danmark skal gå over til økologisk. Ikke bare idealistene.

– Det er viktig for oss at varene fra Gram slott er for alle, sier Brodersen.

Han vil ikke overdrive etikken i markedsføringen av de økologiske varene.

– Det gjør at folk tror det er for dyrt.

DEN LANGE REISEN

Det som i dag gjerne kalles «konvensjonelt» jordbruk, som en slags motsetning til økologisk, er faktisk bare rundt 100 år gammelt. I fremtiden vil kanskje dagens industrilandbruk, med kunstgjødsel og giftige sprøytemidler, fremstå som en historisk parentes. Den endelige diskusjonen om hvorvidt økologisk mat er sunnere å spise er ikke avsluttet, og klimanytten og generell bærekraft debatteres også. FNs spesialutsending for retten til mat, Olivier de Schutter, har likevel fastslått at økologisk landbruk er det mest bærekraftige og vil øke global matsikkerhet.

Økologisk drift ble presentert som et alternativ av den esoteriske tenkeren Rudolf Steiner i 1924, men det var først på 1970-tallet økologisk drift ble en etablert gren av landbruket. I 1990 ble det innført støtte til de 128 økologiske gårdsbrukene i Norge. Ti år senere var antallet nesten tidoblet. Toppen ble nådd i 2009, med 2851 gårder. I dag er tallet rundt 2500, ifølge godkjenningsinstansen Debio.

 – Det har vært en lang og til dels treg reise, sier Knut Lutnæs, miljøsjef i forbrukersamvirket Coop. Han skildrer samvirkelagets økoreise fra den spede begynnelsen – med satsing på økogrønnsaker i et begrenset utvalg butikker i Hedmark tidlig på 1990-tallet – til dagens situasjon med en egen serie økologiske varer og jevnlige kampanjer. Men fortsatt er det langt igjen. Lutnæs mener alle aktører må ta sin del av skylden for at økologisk mat fortsatt er marginalt i Norge.

– Det beste blir det godes fiende. Men det er ikke tvil om at eksempelvis Bondelaget ikke har lagt bredsiden til for å fremme økologi, for å si det diplomatisk, sierhan.

Hvis økologisk bare skal være småskala, da blir det kanskje litt jålete.

Ole-Robert Reitan dagligvaresjef

– Frykten er at forståelsen for økologisk landbruk kan ødelegge for skjønnmalingen av norsk landbruk, som har mange udelt positive kvaliteter. Men jeg tenker at det ikke er et godt nok argument, sier Lutnæs.

I Danmark har Ole-Robert Reitan en lignende diagnose.

– Vi nordmenn har så stor tillit til norsk landbruksproduksjon at vi ikke helt ser verdien av økologisk jordbruk. Vi føler at alt er bra likevel, så vi er ikke villige til å betale prisen, sier Rema-sjefen. 

– Det kan virke som de norske landbrukssamvirkene ikke er så opptatt å markedsføre økologisk. De mener at «godt norsk»-stempelet er godt nok.

HISTORIEN

Norge er karrig, langstrakt og langt mot nord. Vi har knatter, knauser og korte somre istedenfor rik jord på endeløse jorder. Norske storgårder har vært få, og den selvstendige småbrukeren desto mer sentral gjennom historien. Mange steder er melk- og kjøttproduksjon det eneste drivbare. Politikerne har aldri lagt opp til industrilandbruk i stor skala. Selv om bøndene og politikerne hadde ønsket det, er det få områder i landet som egner seg.

– Bare enkelte steder på Østlandet, i Trøndelag og på Jæren, sier Kari Marte Sjøvik, Norges Bondelags fagperson på økologi.

I Norge er Bondelaget en mektig fagorganisasjon som forhandler direkte med staten om råvarepriser og tilskudd til jordbruket. Bøndene eier også råvaremottak og foredlingsindustri for mesteparten av norsk melk, kjøtt og korn – både konvensjonelt og økologisk – blant annet gjennom landbrukssamvirkene Tine og Nortura. Men det er ikke til å komme fra: Mesteparten av det de foredler og omsetter er fra konvensjonelt jordbruk. Og bildet som er solgt inn av vanlig norsk jordbruk, i kamp mot EU og for sin egen rett til livet, er en ren idyll.

SMÅSKALA

Kyr på beite i grønne enger. Høner på tunet. Duggfriske jordbær; gyldne kornåkre så langt øyet ser. En uavhengig bonde som leverer ren, sunn mat til folket.

– Norsk landbruk har solgt seg inn som småskala og miljøvennlig i sin markedsføring. De har kunnet gjøre det med ganske god grunn, sier Kristin Sørheim, direktør i Bioforsk økologisk på Tingvoll på Nordmøre.

Norge har hatt få matskandaler og bra dyrevelferd, bruker relativt lite antibiotika og sprøytemidler.

– Men vi bruker også sprøytemidler og kjemikalier, landbruket vårt har også problemer med store klimagassutslipp og vi bør se på hvordan vi kan redusere dette, sier Sørheim.

Hvorfor er nordmenn mindre interessert i økologisk mat enn dansker? Det prøvde sosiolog Oddveig Storstad å besvare i sin doktorgrad for noen år siden. Seniorforskeren ved Norsk senter for bygdeforskning er langt på vei enig med med Sørheim.

– Man må se det i sammenheng med hvordan det konvensjonelle landbruket drives. I Danmark er det storskala og intensivt eksportlandbruk – alt annet enn det norske landbruket har vært. Nordmenn har følt at de får lite igjen for de ekstra kronene økologisk koster.

– Vi spiser bløtkokte egg, har ikke fått risikoen inn på kjøkkenbenken, sier Storstad.

GLAD AV POTETER

Da St. Olavs Hospital i Trondheim åpnet dørene i 2006 var målet at nesten en treddel av maten sykehuset serverte skulle være økologisk. Den store suksessen har vært lokalt produserte poteter. Sammen med bøndene har sykehuset prøvd ut sorter som egner seg for storkjøkkenbruk.

– Tradisjonelt har vi hatt mye klager på poteter i storhusholdning. Nå er dette borte på grunn av potetsortene vi bruker, sier Gunnar Kvamme, avdelingssjef for kjøkken og kafé ved sykehuset.

Potetene har både bedre smak og tåler lagring bedre. Budsjettkutt har derimot gjort at andelen økologisk mat på St. Olavs har sunket til knappe 20 prosent. Økologisk kjøtt har forsvunnet fra menyen.

– Vi synes det er en unødig stor prisforskjell, sier Kvamme.

Han synes også det er synd at så mye økologisk kjøtt i dag blir solgt som konvensjonell vare, og mener landbrukssamvirkene, som Nortura og Tine, viser liten vilje til å selge inn økologiske varer til institusjoner.

– De har opptrådt som om de synes det er veldig plagsomt å distribuere slike varer. Jeg har aldri noensinne sett et tilbud på økologisk mat i en selgerkoffert noen gang. De understreker bare hvor dyrt og dumt det er, sier Kvamme.

MANGLENDE ETTERSPØRSEL

Fra neste år skal 90 prosent av all maten København kommune serverer være økologisk. Malmö og Göteborg har mål om at opp til 100 prosent av maten kommunene kjøper og serverer skal være økologisk i løpet av de nærmeste årene.

Norske storbyer har ingen tall for økomat å strekke seg etter. Oslo har et «Byøkologisk program for årene 2011–2026», men nevner ikke økologisk mat.

– Når man har et nasjonalt, politisk mål burde man satset mer i det offentlige. Hadde man fått mer økologisk mat i offentlige kantiner og kjøkken, hadde etterspørselen blitt så stor at både produksjonen av og avsetningen på økomat ville blitt større og mer forutsigbar, sier Kristin Sørheim, direktør ved forskningssenteret Bioforsk økologisk.

– Politikerne har ikke lagt nok kraft bak vedtaket om at Norge skal ha 15 prosent økologisk mat innen 2020, mener Sørheim.

SAMVIRKERØRE

I svenske butikker bugner det av økologiske varer sammenlignet med norske. Danske Rema-butikker har 200 økologiske varesorter i sitt standardsortiment – mange har adskillig flere. Da Framtiden i våre hender sjekket norske butikker i vår, fant de et sjabert utvalg. Noen butikker hadde så lite som fire økologiske produkter. I Oslo hadde de beste rundt 100. Meierigiganten Arla i Sverige har 40 økologisk produkter, mens Tine i Norge bare har ni.

– Vi tror nok det kan være mer å hente i plassering av varer i butikk og kampanjer, sier Line Wesley-Holand i Norgesgruppen.

– I Norge gjør vi økologi til noe vanskeligere enn det trenger å være, sier Knut Lutnæs i Coop.

– Samme reglene gjelder for salg av dem som andre produkter. Det er helt de samme markedsmekanismene. En del av utfordringene i Norge handler om at kunden ikke oppfatter forskjellen, «What’s in it for me»-begrepet har de nok med seg.

Men hva vet egentlig kundene? Altfor lite, ifølge Vista Analyse. Selskapet fikk for et par år siden jobben med å evaluere tilskuddene i økomatpolitikken i Norge på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning, og konkluderte med at det trengs mer markedsføring: «Etterspørselen etter økologisk mat må styrkes for å redusere gapet mellom produksjon og forbruk.»

I dag selges over halvparten av den økologiske melken i Norge som vanlig melk.

– Tine lanserte økologisk smør ifjor, men uten å markedsføre det, sier Regine Andersen, som er daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, en organisasjon som jobber for å fremme økologisk mat i Norge.

– Forbrukerne får ikke med seg at det finnes økologisk smør fra Tine, og da går naturligvis salget deretter, sier Andersen.

– At det går så tregt med markedsføringen og satsingen fra disse store samvirkene tyder på at det er motstand i systemet, sier hun.

SMAKEN

Men økosmøret fra Rørosmeieriet går unna. Det lille økologiske meieriet på Røros er en av få utfordrere til Tines økologiske meieriprodukter, og økte omsetningen sin med 30 prosent bare ifjor.

– Smak er viktigst når du kjøper mat, sier Gunhild Sun Bellsli, markedssjef i Rørosmeieriet.

Men mange av de økologiske produktene i Norge smaker ikke noe annerledes, mener Bellsli.

Hun nevner at rømmen til Rørosmeieriet er langtidssyrnet og ikke homogenisert – den både ser, smaker og kjennes annerledes enn konvensjonell rømme.

– Vi har kanskje også litt mer troverdighet, fordi vi kun lager økologiske produkter, sier Bellsli.

FOR LITE

Over tre hundre griser får tusle rundt, omhyllet av åkerlapper med økologisk brokkoli, gulrøtter og blomkål i det frodige landskapet til økobonden Heinrich Jung i Solør mellom Kongsvinger og Elverum.

 – Jeg klarer ikke å produsere nok, sier Jung, som ergrer seg over døgnets lusne 24 timer.

 – Jeg har for lite av alt. For lite gris, for lite storfe. Bama vil ha mer gulrot, alle skriker etter mer, sier Jung.

Han leverer grisene sine til Grøstad gris, et annet eksempel på en økologisk suksess i Norge som ikke er eid av samvirkene. 

– Samvirkene eies av bøndene, og nesten alle er konvensjonelle, sier Jung.

– Da har man som økologisk et minoritetsproblem. Det er så enkelt. Veldig ofte trenger nye produkter litt starthjelp. Hvis 97 prosent av eierne ikke er interessert, er det vanskelig.

Han lurer på om Nortura burde overlate økoproduktene sine til andre, til en aktør som ikke hovedsakelig driver med konvensjonelle produkter.

– Jeg vet ikke om de driver med økodrift bare fordi det er politisk korrekt.

ER DET SÅ VANSKELIG?

Nortura trakk tidligere i år tilbake den planlagte lanseringen av økologisk bacon. «Interessen i markedet var for dårlig til at vi kan lansere nå», sa Rolf Gjermund Fjeldheim i Nortura til Handelsbladet.

Det økologiske baconet ble dermed solgt som vanlig bacon.

Samvirkene Tine og Nortura har plikt til å ta imot økologiske råvarer – på lik linje med konvensjonelle – men de er ikke pålagt å selge dem videre med økomerking. Mye økologisk kjøtt og melk i Norge selges som vanlig kjøtt og melk – ofte av logistiske hensyn.

Samvirkene eies av bøndene, og nesten alle er konvensjonelle

heinrich Jung økobonde

Mens det er relativt enkelt for små melke- eller kjøttbønder å legge om til økologisk landbruk, er det vanskelig å få distribuert det via samvirkene til en pris forbrukerne vil betale. Det kan være for langt mellom gårdene til at Tine kan sende en egen økologisk melkebil for å tappe melken; det kan være for lite kjøtt til at det lønner seg å slakte og markedsføre separat.

 – Vi har mange norske bønder som driver økologisk som leverer til oss i dag. Og så lenge det er et marked for det, så leverer vi økologiske varer til markedet, skriver Elin Ytterdahl Tohje, informasjonsdirektør i Nortura i en epost.

Hun fortsetter:

– Blant annet etablerte vi en egen merkevare som het Norgården. Interessen for denne økologiske serien var ikke stor nok, og vi måtte legge den ned. Vi har økologiske produkter nå også under serien «Naturlig godt». Mange produkter selger godt, men jevnt over opplever vi at det ikke er høy nok etterspørsel etter de økologiske råvarene. 

ALTERNATIV

– Det er ingen motstand mot å øke satsing på økologi i Tine, forsikrer kategoridirektør i Tine, Unn Grønvold Nikolaisen.

Hun fremhever at Tines økologiske melk selger bedre enn noen gang, og at en stadig større andel av melken fra økologiske gårder nå merkes og selges som økologisk melk. Men når det gjelder det økologiske smøret, mener hun at Oikos kan ha et poeng i at markedsføringen ikke var så sterk.

– På grunn av en relativ svak mottagelse hos kjedene, har vi valgt forsiktig introduksjon av produktet, sier Nikolaisen.

Hun forteller at Tine bevisst lar være å reklamere med at økologisk melk er sunnere eller bedre for miljø og dyrevelferd. Tines strategi er å selge økologiske melkeprodukter som et alternativ til selskapets vanlige melk, smør og fløte. 

– Hvis det kunne dokumenteres at økologisk melk var sunnere og bedre for miljøet, skulle vi gjerne kommunisert dette. Det hadde vært fantastisk. Men det foreligger ingen entydig dokumentasjon på dette i dag, sier Nikolaisen.

– I starten ble økologisk og konvensjonelt landbruk satt opp mot hverandre istedenfor å se på det som det mangfoldet begge deler utgjør. Dette kan ha medført at næringen har hatt problemer med å fremme økologisk, sier Kari Marte Sjøvik i Norges Bondelag.

Hennes stilling som fagperson på økologi ble opprettet for få år siden.

– Jeg mener den norske bonden og Bondelaget nå er mer opptatt av å levere det forbrukeren ønsker. Om det er lokalt, økologisk eller flere oster, sier Sjøvik, som jobber for at veksten i det økologiske skal bli dekket opp av norske råvarer,

FOR DE FINE

Ole-Robert Reitan spiser i dag helst økologisk. Det er ikke lenger en motsetning mellom det og hans «enkle kjøpmannsbakgrunn», som han gjerne fremhever. Han mener økologiske gårder i Norge burde slå seg sammen, eller at økologiske bønder i samme område kunne samarbeide mer for å effektivisere og øke produksjonen. Han ønsker også at selskaper skal kunne kjøpe gårdsbruk i Norge, slik Rema har gjort i Danmark.

Det er ikke lov i Norge i dag. 

– Hvis økologisk bare skal være småskala, da blir det kanskje litt jålete. Vi må lage noe som monner, det er ikke bærekraftig hvis det bare gjelder for de få.

– Tenker du at det økologiske matmarkedet i Norge er basert på noe jålete?

– Ikke alle, men noen sier sånn, at de ikke bryr seg om prisen, men kvaliteten. Det blir litt flåsete å sitte på Grefsen og si at du ikke bryr deg om prisen.

Selv bor Reitan i en villa på Frogner i Oslo, og er det noe han alltid har brydd seg om, så er det prisen. Og volumene, som får ned prisen. I Norge skulle han gjerne hatt økologiske storprodusenter.

– Mange tror det står på viljen. Vi vil være med, men produsentene må finnes, sier Reitan.

Landbruksministeren ønsket ikke å uttale seg til denne artikkelen, men etter lang tid kommer det svar fra statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Hanne Maren Blåfjelldal (Frp).

– Regjeringen er opptatt av valgfrihet for bonden, slik at de som ønsker det kan få muligheten til å ha større bruk og til å produsere mer. Dette gjelder også økologisk produksjon, skriver Hanne Maren Blåfjelldal i en epost.

Hun påpeker at økologiske produkter er viktig for å tilby forbrukerne mangfold og valgmuligheter i matvaremarkedet.

– Stortinget har satt seg som mål at 15 prosent skal være økologisk innan 2020, og denne målsetningen ligger fast. Dette er en krevende og ambisiøs målsetning, skriver Blåfjelldal.

Senterpartiets Lars Peder Brekk jobbet i fire år for å nå målet om femten prosent økologisk i Norge – som landbruksminister i den rødgrønne regjeringen. Han forteller at bondeorganisasjonene hadde blandede følelser for målsettingen.

– Men det var ikke direkte motstand, sier Brekk.

Det var SV som fikk inn målet inn i regjeringserklæringen, og i departementet var det en følelse av at dette var et «komplisert» mål å nå.

– Men vi var lojale til jobben som måtte gjøres, sier Brekk, som forteller at finanskrisen gjorde arbeidet vanskeligere.

LITT OM SJAKK

Den danske bonden Svend Brodersen kjenner til bildet av «Den økologiske bonden», som med strå i munnen kjører sin gamle traktor rundt på den lille åkerlappen, kjempende en idealistisk, men håpløs kamp mot det industrialiserte landbruket.

Brodersen er ikke slik. Han har i årevis vært aktiv på høyresiden i lokalpolitikken, mener jo større, desto bedre, og har økt omsetning med rundt 20 prosent per år siden starten.

Han forteller at avlingen per areal for mange vekster er like stor som på vanlige gårdsbruk. Kyrne hans melker nesten like mye.

– Det er ikke noe problem å drive stort, sier Brodersen, som planlegger å utvide fra 350 til 500 kyr.

Han mener økologisk landbruk er eneste løsning for fremtidens matproduksjon – som må mette så mange flere munner. Det industrialiserte jordbruket utarmer jorden, gjør plantene resistente mot sprøytemidler og kunstgjødselen baserer seg på fossil energi, mener Brodersen, som heller ikke legger skjul på at det krever mer av bonden å drive økologisk.

– Man må være mer omhyggelig med åkrene, tenke mer på sunnhet enn ytelse, sier Brodersen.

Han liker at det ligner litt på sjakk. Han må tenke neste trekk, mange trekk. Dessuten:

– Jeg får en god pris for varene og færre omkostninger til kjemikalier. Og jeg skaper flere arbeidsplasser – og et godt liv med god samvittighet.

Han opplever at nabobøndene har begynt å kikke over gjerdet.

– Forandring er vanskelig, men eksempelets makt er stor.

Kart: * Tall fra 2012, med unntak av Kypros (2006), Ungarn og Tyrkia (2009), Bulgaria, Hellas, Montenegro og Serbia (2010) og Tsjekkia, Estland, Irland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal og Romania (2011).

Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.