–Alt er ikke trist og leit med dette. Jeg kjenner mange som er fornøyde også, sier professor Asgeir Sorteberg (45), i et forsøksvis positivt øyeblikk.

Han er professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, og en av Norges fremste forskere på vannets syklus – og snø. Selv liker han dette krystalliserte, frosne vannet, som i tusenvis av år har lavet ned og lagt seg over Norge, skapt hvit vinter. Det siste året har Sorteberg undersøkt hvilke populære, norske utfartssteder for langrenn som vil ha skiføre i påsken om 35 år.

Det viser seg at mange vil få god tid til Ludo. Spesielt sørpete ser det ut til å bli der professoren pleier å gå på ski, rundt Bergen, i fjordstrøkene på Vestlandet.

− Jeg synes det er trist at det blir slik. Vi mister en hel årstid, det er et tap det, altså.

Saken fortsetter under grafikken.

Myrkdalen

Mars i Myrkdalen, Vestlandets nye yndling av et alpinsenter: Fire meter snø, pudderalarmene ljomer stadig. En nyinnkjøpt seksseters stolheis, et hyttesalg som går så det gviner. To milliarder er investert – hittil. Men hvor lenge vil snøen falle?

Alpinsenteret ligger i et dalføre over Voss, og regnes som et lokalt kuldehull. Men det ligger like fullt i et område der klimaforskernes kart viser varmere vintervær − og snø som i økende grad blir til sludd og regn.

Nye data fra Norsk klimaservicesenter viser fremtidens snømengder i hele landet. Flere alpinsentre i Norge kan få betydelig kortere sesong allerede i 2050 – hvis CO2-utslippene fortsetter.

− Det er en who cares-holdning til klimaendringer i deler av vintersportsindustrien, sier professor Carlo Aall (52), forskningsleder ved Vestlandsforskning i Sogndal.

Han mener skisteder ikke har sett nok på forskernes klimafremskrivninger – og at utbyggingen i Myrkdalen er et eksempel på dette.

− Myrkdalen er et snøhøl nå. Men hytter skal vare i lengre tid. For barnebarna til de som kjøper hytter i Myrkdalen nå, kan hyttene vise seg å bli lite egnet som base for bratt skikjøring.

Grønn vinter

I Alpene skjønner bankene at snømangel ikke alltid kan fikses. Ifølge professor emeritus ved Markedshøyskolen i Oslo, Arvid Flagestad (76), har mange banker i Alpe-landene sluttet å gi lån til skidestinasjoner under 1500 meter.

− Kjente vintersportsteder som Kitzbühel, Ramsau og Wengen, blir borte, sier Flagestad.

Årets sesongåpning i Alpene var den verste i manns minne, de fleste franske alpinanleggene under 2000 meter var grønne hele desember. Fjellene i Mellom-Europa har fått merke endringene kraftig: oppvarmingen her er dobbelt så rask som verdensgjennomsnittet.

 – Norske alpinsentre vil også bli berørt av klimaendringene. Men man har ikke en fornemmelse av at de har tatt det innover seg, sier Flagestad.

Han ser at vinterdestinasjoner i Alpene har gjort mye for å tilpasse seg, som å satse stort på snøkanoner, legge isolerende tepper over isbreer og lagre snø over sommeren. Sommeraktiviteter, som fjellturer og badeland, er også blitt viktig.

Snøen faller

– Det er ikke fremtidig snømangel vi tenker på når vi låner ut penger på Sjusjøen, sier Vegard Sæten, direktør for bedriftsmarked i Sparebanken Hedmark – området der kjente skidestinasjoner som Trysil, Sjusjøen, Hafjell og Kvitfjell befinner seg.

Sæten forteller at banken så langt ikke har sett på klimamodeller når den vurderer finansiering.

− Jeg måker selv hvert år av hyttetaket mitt på Sjusjøen her. Det er normalt masse snø, og alltid snø til påske.

Forskningen til professor Sorteberg viser imidlertid at også «snøsikre» Sjusjøen vil få halvannen måned kortere skisesong i 2050, og hver fjerde påske vil være uten snø. Fageråsen i Trysil vil få over to måneder kortere skisesong. I et mer alvorlig scenario vil halvparten av påskene være snøløse på Sjusjøen.

Sæten forteller at banken tenker rundt 20 år frem på utlån, og han tror ikke store snøproblemer vil inntre før lånene er nedbetalt.

Heller ikke DNB vurderer klimaforskernes snøscenarioer når den låner ut til vinterdestinasjoner – men dagens sesonglengde er viktig, sier Trine Sundt, sjef for reiseliv i storkundeområdet til DNB. Hun mener klimaendringer ikke er noe alpinsentre er veldig opptatt av.

− Vi har hatt variasjoner hele tiden. Ifjor hadde de ikke snø på Vestlandet, men de har mange meter nå.

Fjellet drar

− Nå er det ikke markedet folk er skeptisk til, det er klima. Jeg synes jeg hører det hele tiden, sier Olav Qvale i Privatmeglerens kontor på Beitostølen.

Sammenlignet med Alpene er inntektsgrunnlaget til norske skidestinasjoner stort sett hyttene rundt – og ikke store hoteller. Dermed er risikoen fordelt utover alle med hytter.

Qvale har merket at spesielt det siste året er snøsikkerhet blitt et tema for hyttekjøpere: 

− Det er akkurat som om folk har skjønt at de er en del av en generasjon som får oppleve at det blir mindre og mindre snø. At vi kommer til å få oppleve en dramatisk endring. 

− Hvor jeg skal bygge og kjøpe hytte, blir da et viktig spørsmål, sier Qvale.

Han mener at Beitostølen kommer godt ut − og har delvis rett. Riktignok viser forskningen til professor Sorteberg at også Beitostølen vil miste rundt halvannen måned med skiføre i 2050. Men Jotunheimen ligger der rett oppi hugget  – med 100 prosent sjanse for skiføre også i påsken 2050.

− Folk som kanskje tidligere har vurdert Norefjell, vurderer heller å kjøre litt lenger for å ha snø i påsken, sier Qvale.

For å sikre en lengre sesong skal Beitostølen begynne å kjøre opp sommerskiløyper, lenger opp mot Jotunheimen.

Saken fortsetter under grafikken.

En stripe hvitt

Sortebergs analyser viser at høyfjellet faktisk kan få mer snø, mens det blir mindre og mindre snø i lavlandet. Ifølge Sorteberg flytter snøgrensen seg oppover –  100 meter opp for hver grad det blir varmere.

 – Når vi ser ut til å miste alle områdene i lavlandet med snø, gjør jo det at folk får et annet forhold til ski, sier Sorteberg.

 – Det er jo der barn lærer å gå på ski.

Sønnen hans, hvor skal han lære å gå på ski? Kjøre et par timer for å labbe ti meter? Neppe. 

− Alpinanleggene er mer robuste for klimaendringer, fordi de jo kan produsere snø. Men de må produsere mer snø, og vente lenger før de får satt i gang produksjonen, sier Sorteberg. 

− I Oslo kan man tenke seg at det er mulig å lage skiløyper med kunstsnø, men det appellerer til de som er interessert i å trene. Det blir ikke like pent i skogen med en stripe med snø.

De siste 100 årene har temperaturen i Norge økt med i gjennomsnitt én grad.

 – Jeg tror en del folk har begynt å oppdage at påskeferien er mer utsatt enn før. Det er liten tvil i dag om at dette er menneskeskapt, sier Sorteberg.

Derfor er det viktig for ham å få frem dette:

 – Mine scenarioer viser hvordan det blir hvis man ikke gjør noe med klimagassutslippene. Det er fullt mulig å gjøre noe med dette, sier Sorteberg, og legger til:

− Selv om det ikke ser så lyst ut nå.

Mulighet for sorg

Stor kjærlighet gir alltid mulighet for stor sorg. Det er som om verdens skikjørere har begynt å skjønne det nå, at de må gjøre noe for å hindre tapet av snøen. Tormod Granheim (40), fra Bærum, er den eneste i verden som har stått ned Mount Everests nordside på ski – og kommet fra det med livet i behold. For tiden holder han på med å klatre alle de 82 4000-meterstoppene i Alpene. Han har 17 igjen. Samtidig er han engasjert i Protect our Winters (POW), et amerikansk nettverk av profesjonelle ski- og snøbrettkjørere, som jobber for å få opp klimaengasjementet til skifolket - og alle andre.

 – Vi er mer ute, og ser endringene. Alle som driver med vintersport merker at forholdene blir endret, sier Granheim.

Selv bor han store deler av året i Chamonix i Alpene, frikjørernes lekegrind, og har sett hvordan den berømte isbreen Mer de Glace, sjøen av is, gradvis krymper.

– Dette gjør klimaendringene til noe håndfast, sier Granheim.

Sammen med snøbrettkjøreren Kjersti Buaas fronter han POW i Norge.

 – Det er et gap mellom det vi vet, og det vi gjør, sier Granheim.

 – Men folk vet ikke helt hvordan de skal bidra. Det er mange som ikke føler seg helt hjemme i en miljøorganisasjon. Vi håper å skape et bredere engasjement.

POW informerer der snøfolket ferdes, de organiserer samkjøring og busskjøring og selger brukt skiutstyr – alt for å få ned klimautslippene. Selv er han for tiden vegetarianer.

Men organisasjonen er også opptatt av å prøve å dytte på politikerne.

 – Det er det strukturelle som monner, sier Granheim.

Slush

Årets alpin-VM i Beaver Creek i Colorado var striper av hvitt mellom grønn skog. Årets ski-VM i Falun var slush. Sotsji-OL ifjor var enda mer slush. Men hvordan ville et OL i Oslo egentlig blitt i 2022? Vestlandsforskning gjorde analyser som viste at Wyllerløypa ved Tryvann i Oslo ikke vil klare å produsere kunstsnø av høy nok kvalitet i 2022.

− Allerede nå har Wyllerløypa i gjennomsnitt bare fire dager i året til å lage høykvalitets kunstsnø, sier Cenk Demiroğlu (35).

Han er en tyrkisk geograf, og aktiv speedskier, som har jobbet ved Vestlandsforskning, og har studert klimaendringenes betydning for alpinsentre mange steder i verden.

 – Jeg er veldig bekymret, sier Demiroğlu.  

Hans analyser viser at flere norske alpinsentre vil få langt færre dager egnet til kunstsnøproduksjon. Men han mener Norge har gode muligheter til å flytte skisentre høyere opp.

 –  Dere har store fordeler ennå, dere kan knabbe tyskere fra Østerrike, sier Demiroğlu.

− Vi ligger an til å få en bedre mulighet til å tilby vinterturistene snø enn Alpene, sier Arvid Flagestad ved Markedshøyskolen.

Usikkerheten

– Snøgrensen kryper høyere opp i fjellet, men hvor høyt og hvor fort, er vanskelig å si, sier seniorforsker Dagrun Vikhamar Schuler (42), spesialist på snømodellering ved Meteorologisk institutt.

Også Asgeir Sorteberg legger vekt på at hans tall ikke er virkelighet, men en modell, basert på det beste vi har av kunnskap. Mye kan bli annerledes. Men forskerne er ganske sikre på at utviklingen vi har observert i Norge de siste 100 årene, vil holde frem: Varmere og våtere, særlig på vinteren.

 – Men som alltid vil det være store år til år-variasjoner, minner Schuler om.

En tørr, iskald vinter, innimellom.

En stund kan mer nedbør veie opp for økt temperatur: Altså mer snø når det først er kaldt nok. Men når blir det så varmt at den økte nedbøren faller hovedsakelig som sludd, og regn? Og når havner milliardinvesteringene i Myrkdalen under snøgrensen?

Sorteberg, og Schuler, tror snøen kan holde ganske lenge i Myrkdalen, fordi det er relativt kaldt der. Cenk Demiroğlu mener Myrkdalen kan komme til å ligge tynt an allerede om få tiår.

 – Områder rundt fjordene på Vestlandet er de mest sensitive, og her sør for Sognefjorden er det spesielt sårbart, sier Demiroğlu.

 – Problemet er at de neste 10–20 årene, omtrent, kan det komme mer snø her, noe som folk kommer til å bli lurt av. Men etter hvert  når man en grense, der økende temperatur gjør at snøen blir til regn, sier Demiroğlu.

Mye regn er et alpinsenters mareritt. Da vaskes snø, og kunstnø, bort uansett.

 – Det ser ut som skisesongen i Myrkdalsområdet blir én til to måneder kortere gitt et ganske lavt utslippsscenario, og to til tre måneder kortere gitt et høyt utslippsscenario, forteller hydrolog Ingjerd Haddeland i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som sitter på flunkende nye fremskrivninger, for hele Norge, i perioden 2031–2061.

Hun presiserer at dette er for Myrkdalsområdet, og ikke akkurat alpinbakken, og at det er for snø, ikke muligheten for kunstsnø.

Forskernes kart viser at en rekke alpinsentre vil bli dårligere stilt enn Myrkdalen, som de lavereliggende skisentre rundt Bergen, Oslo og Trondheim.

Garanterer snø

4,10 meter: Snødybden på toppen av alpinbakken i Myrkdalen gjør daglig leder Harald Haaland fornøyd. Men ikke overrasket. Han er blitt vant til å være en slags enerådende snøkonge på Vestlandet, og har tro på fortsettelsen.

− Det blir ikke stabilt så mye snø som i dag, men jeg tør garantere at vi har snø her om 50 til 100 år også. Det er et mikroklima her med spesielt mye snø. Vi er heldige, sier Haaland.

Skisenteret jobber for å minimere eget klimaavtrykk, men har ikke brukt mye tid på snøfremskrivninger.

− Det er vanskelig å gjøre seg opp en mening som menigmann, det blir litt abstrakt, sier Haaland, som tror klimaendringene i første omgang vil påvirke Myrkdalen indirekte.

− Hvis hele resten av Norge blir grønt, så har ikke folk et mindset som gjør at de vil dra og stå på ski.

− Interessen for snø i Europa er heller ikke økende, sier Haaland.

 Flere tusen hytter er under planlegging i Myrkdalen. 

Ikke vær redd

Klima faller nedover på listen av nordmenns bekymringer. Ferske MMI-tall viser at i Norge er det bare 16 prosent som mener at klimaendringer er den største utfordringen i verdenssamfunnet. Tidligere undersøkelser har vist at nordmenn er blant de i verden som er minst bekymret, bare slått av Estland.

 – Jeg har en hypotese om at det er lettere for folk å skjønne klimaendringer i et land der været varierer lite, sier Carlo Aall ved Vestlandsforskning.

For de store naturlige variasjonene vi har i Norge er et herlig halmstrå, vi kan alltids si: «Husker i 1942, da var det jo heller ikke snø i det hele tatt.» Eller: «Husker du i forfjor, måtte jo kjøpe meg snøfreser, måkte av hyttetaket tre ganger.»

Klimaforskerne er vant til denne sammenblandingen av vær og klima. Været i Norge har naturlig store svingninger, fra år til år, fra dag til dag, fra time til time. Klimaforskerne ser på minst 30 år av gangen, og kan klare å se forbi de naturlige endringene, se temperaturgrafene hakke seg oppover.

Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, har bidratt til FNs klimarapporter. For noen år siden gikk han ut i avisen Nordlys og advarte mot å bygge et nytt alpinsenter utenfor Tromsø – fordi han mente snøen der på sikt vil forsvinne. 

− Det er menneskelig å legge fortiden til grunn når vi ser inn i fremtiden, sier Winther.

Problemet oppstår når det ikke finnes noe i fortiden som det er relevant å sammenligne med. Menneskeskapte klimaendringer er ikke noe Jorden har opplevd før. Og forskerne har heller ikke funnet noen epoke da oppvarmingen har skjedd så raskt som nå. 

− Polarinstituttet jobber med den lange klimautviklingen, via isprøver i Antarktis kan vi se 800.000 år tilbake, på sykluser siden da. Hurtigheten på dagens oppvarming er over 20 ganger raskere enn det vi har sett på oppvarming over denne lange perioden.

På alvor

– Vi tar klimaendringene meget alvorlig, sier Espen Bengston (45), daglig leder ved Oslo Vinterpark, med Wyllerløypa og Tryvann.

 – Det vi håper, er at det fortsatt skal bli noen dager med under to–tre minus, sier han.

De siste årene har de oppgradert snøproduksjonsanleggene kraftig.

 – Kapasiteten blir så bra at man kan legge veldig raskt, på to–tre dager. Så snart vi har lagt en halvmeter, så skrur vi av. Da holder det gjennom vinteren.

 – Blir det veldig mildt, og sol og regn, da får vi håpe på ny teknologi. Men blir det 20 grader på vinteren, så er det ikke så god forretningsmodell.

Oslo Vinterpark kjøper klimakvoter, og har begynt med sommeraktiviteter som klatrepark, sykkelutleie, eventer. Men Bengston ser ikke bort fra at alpinbransjen kan virke litt blåøyde. 

 – Det handler mye om uvitenhet, vi er ikke forskere og driver med drift og administrasjon. Vi har alltid hatt utfordringer med temperaturer, sier han.

Høyere høyere

– Fremtidens hytteutbyggere vil kanskje se etter områder høyere oppe i fjellet. Men det igjen vil stride mot naturverninteresser, sier professor Flagestad ved Markedshøyskolen.

Han tror Sibir og nordlige Kina kan bli viktige skidestinasjoner i en oppvarmet fremtid.

Hvis den blir så oppvarmet, da. Det er jo opp til menneskene.

Carlo Aall ved Vestlandsforskning tror at vintersportindustrien, når det kommer til stykket, ikke graver hodet så mye dypere ned i sanden enn de fleste. 

 – Hvis vi virkelig tenker over det, og tar innover oss alvoret i klimaproblemene, er vi ikke alle klimafornektere? Vi har jo visst om problemet i årtier, men utslippene har steget i samme periode.

 – Jeg tror det grunnleggende er at klimafremtiden er så skummel, at man automatisk får en følelse av at den ikke kan være sann.

Espen Bengston ved Oslo Vinterpark synes politikerne jobber altfor sakte, det blir mye «prosesser og prat». Kanskje må vi bli tvunget mer.

 – Jeg skulle heller stått på ski, enn å ha kjørt bil med diesel og bensin.
 

Se også:
PÅ BAR BAKKE: Norske skieldoradoer går en regntung tid i møte. Om få år vil påsken være snøfri flere steder - sjekk om ditt sted får påskesnø!

HELLSTRØMS KLASSIKERE: Bouillabaisse - fiskesuppen som endret verden for Eyvind Hellstrøm.

SIGNATURRETTEN: Oppskriften på vegetarburgeren til Smalhans.

MODERNE STRIKK: Den norske strikkekoften har fått sin renessanse.

E-KRIM: Glemte du å kjøpe årets påskekrim? Røverromanserien fra Dr. Spruce Books er bare en nedlasting unna.

SEIGVENN: Rockebandet Seigmen feires med fototung biografi.

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.