Astrid Skjerven om sin stil

– Jeg er opptatt av at ting skal vare, sier designprofessor Astrid Skjerven (65) ved storbyuniversitetet Oslomets Institutt for produktdesign.

Hun sitter hjemme i funkisleiligheten på Majorstuen kledd i helsvart, med smykker fra Grete Prytz-Kittelsen. Både møblene og samtidskunsten på veggene matcher Skjerven selv. Fra Jan Groths svarte linjer på hvitt papir, til den klassiske bakelitt-telefonen designet av Jean Heiberg.

– Alt jeg har – klær, kunst og objekter, er ting jeg har samlet gjennom livet. Du skal bli glad i dem, skal kunne pakke dem bort og ta dem frem igjen. De skal behandles pent, med kunnskap og omtanke.

Som forsker i designhistorie har hun skrevet flere bøker om bærekraft og design, med norsk og internasjonal modernisme i sentrum. I biografien om Grete Prytz Kittelsen bidrar hun med et kapittel om designpionerens smykker.

– Dette var «ringen som var for billig», sier hun og rekker frem hånden.

Modellen fra 1950-tallet er oppsiktsvekkende stilren og en manifestasjon av Kittelsens ønske om å lage vakre ting alle hadde råd til å skaffe seg. Tidene har visst forandret seg.

– Ringen var konstruert slik at den kunne masseproduseres, og fikk en lav salgspris. Men ingen ville ha billige sølvsmykker – de skulle jo være verdifulle!

Hun forsker stadig på spennet mellom forbruk og god design:

– Jeg ønsker meg en faglig debatt der design, mote og bærekraft ses i en sammenheng. Alt er så korttenkt kommersielt i dag. Men det krever kunnskap å bli bevisst på ting.

Og det enkle er ofte det beste.

– Det er viktig at materialene er gode, sier hun og stryker over det svarte genserermet.

– Plagget skal være varmt, komfortabelt og brukbart.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.