Kjøretøyet til Tom Christian Taasen er en International Scout Traveler fra 1976

En skogeier i Finnskogen tok den med hjem da han flyttet fra USA i 1977. Mye senere la nevøen ut en annonse på Finn.no med dårlige bilde og sparsomme opplysninger. Oslo-arkitekt Tom Christian Taasen (47), som selv har kjørt International i over 20 år, luktet gull.

Hva skjulte seg i furuskogen?

Et sjeldent, ekte låvefunn. Jeg var heldig. Skogeieren hadde visstnok vært et petimeter, og nektet passasjerer å sette seg inn før de tok av sko. Bilens uvanlig gode stand gjorde at jeg selvsagt kjøpte uten å nøle. Siden har jeg observert at prisene på salgssteder som Ebay har gått rett til himmels.

Hvorfor blir en halvglemt bil fra en skurtreskerprodusent brått populær?

Det betyr lite for meg, for jeg har vært en International mann siden 1996, da jeg kjøpte min første, som jeg fortsatt har. Jeg har alltid hatt dillen på International fordi jeg liker lillebror-posisjonen merket hadde sammenlignet med de store, amerikanske bilprodusentene.

Traveler-navnet antyder at den var ment som fritidsbil?

Ja, og den hvite takseksjonen i glassfiber er mulig løfte av slik at bilen blir en kabriolet, men ikke gjør det! Da jeg skulle bytte pakningslister, måtte jeg feste talje i tuntreet på gården min for å heise taktoppen. Glassfiber fra 1970-tallet veier en del mer enn dagens typer.

Motoren er også en solid rugg?

Støpejernsklumpen ble også brukt i Internationals skolebusser og nyttekjøretøy. Den er en jordbruks- og industrimotor puttet i bil.

Det er mye bærekraft i slitesterk industridesign?

Dette er form som følger funksjon. What you see is what you get. For eksempel ser du hvor panseret slutter når du lukeparkerer. Det er barskt. Jeg vet ikke om jeg selv liker sammenligningen, men jeg har tenkt at karosseriet kan se ut som et badekar på fire hjul.

Røffe badekar kan være råvakre i all sin enkelhet?

Jo, og når jeg ser på interiøret, slår det meg at en designer hos International faktisk valgte at det skulle romme hele tre forskjellige grønnfarger, hvor minst én er gusjegrønn. Jeg synes det er tøft, og sammen med eksteriørlakken, som heter Fire orange, er den veldig tro mot fargekombinasjoner som er typiske for 1970-tallet. Jeg liker at denne oransje kladden overdøver meg.

Hvem får sitte på?

Tja, det er mye godt selskap i de første musikkassettene jeg kjøpte for lenge siden. Heldigvis er bilens originale kassettspiller intakt, og i den ligger nå den aller første kassetten min, med Elvis: «Welcome to my world».

' (Vilkår)