I 1956 stilte ikke OL-deltagerne med sponsorer og smøretrailer. Om de ikke fikk fri med lønn fra arbeidsgiver, tok de ut feriedager for å konkurrere i italienske Cortina d'Ampezzo.
OL i 1956 ble en skuffende nedtur for de 29 norske deltagerne, som bare fikk fire medaljer. Men deltagerne var i det minste kledd i varme ullgensere. For første gang ble det laget en offisiell norsk OL-genser. Nå utgis oppskriftene på genserne fra alle olympiske vinterleker fra 1956 til og med 2018 i bokform.
Fakta: Norske OL-gensere fra 1956-2018
Bok med komplett samling av strikkeoppskrifter til norske OL-gensere.
Mønster
– Under krigen rev man opp gamle gensere for å lage garn til å strikke gensere, forteller Siri Sparboe, forfatter av boken «Norske OL-gensere fra 1956–2018».
– Da Oslo arrangerte OL i 1952 var det blitt bedre tilgang på garn fra saueull. Markedsavdelingen i Dale Garn la merke til at det var flere tilskuere som hadde nystrikkede, hvite gensere og tenkte at her var det en mulighet.
To år før OL i Cortina inngikk Norges Skiforbund samarbeid med Dale om levering av offisielle gensere til de norske deltagerne i OL og VM på vinterstid. Strikkegenserne til OL i Cortina var de aller første.
Mønsteret var laget av Bitten Eriksen, som foruten å være en ivrig strikker også var en ihuga alpinist og mor til alpinistene Stein og Marius Eriksen. Cortina-genseren var inspirert av gamle norske mønstre fra blant annet Setesdal og skigensere hun selv hadde strikket til sønnene mens de vokste opp.
Varm. Oppskriften til Cortina-genseren fra OL 1952 var laget av Bitten Eriksen, ivrig strikker, alpinist og mor til alpinistene Stein og Marius Eriksen. Her sees den på Borghild Niskin, Inger Jørgensen, Inger Bjørnbakken og Astrid Sandvik.
Den enkle, smale Cortina-genseren er fortsatt populær. Den mer voluminøse, fargesprakende modellen fra Lillehammer OL i 1994 har ennå ikke fått sin renessanse, men boken inneholder oppskrift på den også.
– På 1990-tallet var det skikkelig mønster-bonanza. Det handlet om at teknologien hadde endret seg på strikkemaskinene, så de kunne lage bredere mønster. Databransjen var kommet til strikkebransjen, sier Siri Sparboe. (Vilkår)