Motemagasinet med litterære bidragsytere i verdensklasse

Tekst

Vil du få varsel hver gang Regine Stokstad publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

152-åringen Harper’s Bazaars hylles med utstilling i Paris.

Desember-forsiden 1959. I løpet av 1950-tallet hadde Bazaar fått en såpass mektig posisjon i moteverden at den ble harselert med i musikalen «Forelsket i Paris», med Audrey Hepburn Burn i rollegalleriet. På magasinomslaget her er 1950-tallsmodellen Dovima.

I anledning gjenåpningen av Musée des Arts Décoratifs’ motegallerier, som har vært under omfattende renovering, pågår nå en stor utstilling dedikert det berømte amerikanske motemagasinet, Harper’s Bazaar.

Den retrospektive utstillingen, «Harper’s Bazaar: First in Fashion», gir et tilbakeblikk på magasinets utvikling gjennom 152 år. 60 antrekk, de fleste hentet fra museets samling, vises ved siden av bilder av antrekkene, slik de opprinnelig ble vist i magasinet.

Utstillingen viser også hvordan magasinets epokegjørende illustrasjoner ble til, ved å stille ut tegninger, fotografier og mønstre som har inspirert magasinet til ulike tider.

Oktober 1954. Richard Avedon var bare 21 år da han begynte å fotografere for Bazaar i 1944. Her har han fotografert Sunny Harnett, som er å finne i motemagasiner utover 1950-tallet.

1896-illustrasjon. Feminisme, litteratur og en kjærlighet for det franske var tidlige ingredienser – i tillegg til klær og mote – da Harper’s Bazaar ble startet i 1864.

12

Fakta: «Harper’s Bazaar: First in Fashion»

Retrospektiv utstilling ved Musée des Arts Décoratifs i Paris, dedikert til motemagasinet Harper’s Bazaar. Står til 14. juli.

madparis.fr

Frankofili og kvinnekamp. Newyorkeren Mary Louise Booth var magasinets første redaktør ved oppstarten i 1867. I tillegg til å gi leseren stoff om viktige samfunnsspørsmål, var det et mål for den frankofile redaktøren og kvinneforkjemperen, at leseren skulle få nyss om den franske moten, samtidig som pariserne selv.

Hun gjorde også Bazaar til et litterært magasin, som kan skilte med bidragsytere i verdensklasse: Colette og Simone de Beauvoir, Charles Dickens, Virginia Woolf og Carson McCullers for å nevne noen.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

Fotografiets inntog

Særlig tre sentrale figurer i Bazaars historie er viet ekstra plass i utstillingen: sjefredaktør Carmel Snow, art director Alexey Brodovitch og moteredaktør Diana Vreeland, som tar magasinet over i en ny æra på 1930-tallet, med sin omfavnelse av Kodak-kameraet.

Fotografiet gjør sitt inntog i magasinet, og introduserer – for ettertiden ikoniske – moteserier og fotografer som Man Ray og Richard Avedon. Det viktigste, skal tidligere sjefredaktør Snow ha pleid å si, er å være i takt med tiden.

Les også: Afro-revolusjonen

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner