Fakta: Samlaren
Kolleksjon fra Fjällräven basert på fire av deres klassiske design.
Foruten knapper, glidelåser og sytråd er produktene utelukkende laget av stoffrester.
Satsingen er del av deres målsetning om å skape en produksjon fri for avfall.
Logistikken i Fjällrävens klesproduksjon foregår på følgende måte: Én fabrikk lager ruller med tekstiler. En annen syr klær av disse tekstilrullene. Å beregne nøyaktig hvor mye stoff som trengs til hver kolleksjon er krevende.
– Det er litt som når du skal tapetsere stuen din. Det blir alltid litt til overs på rullene, sier norske Christiane Dolva.
Hun er sjef for bærekraft i Fjällräven og har gitt fabrikkene beskjed om at overskuddsmaterialet fra produksjonen ikke skal kastes. Over tid har bunkene med restestoff vokst, etterhvert så mye at Fjällräven en dag spurte sine egne designerne: Hva kan vi lage av dette?
Vri. Kolleksjonen består av kjente og kjære klassikere – med en liten vri.
Reddet. Samlaren-kolleksjonen består av drøyt 12.000 plagg, alle laget av reststoff som ellers ville havnet på søppeldyngen.
Klassisk vri
Resultat er blitt Samlaren-kolleksjonen. 12.809 plagg, basert på fire av Fjällrävens klassiske modeller.
– Vi har valgt tro tjenere som tåler tidens tann. Vi vet at disse plaggene vil bli brukt lenge, sier Dolva.
Hun bruker ordet holdbarhet både om produktets slitestyrke, at det produseres på en måte som er mer holdbart for samfunn og miljø og om designet, som er tidløst. Tanken er at det skal holde i motebildet langt frem i tid.
– Det spiller ingen rolle hvor slitesterk en jakke er hvis eieren ikke lenger ønsker å bruke den, sier Dolva.
Rester
Foruten knapper, glidelåser og sytråd er alle deler av plaggene i den nye Samlaren-kolleksjonen laget av overskuddsmaterialer.
– Er det ikke en selvfølge at dere som ansvarlig produsent ønsker å bruke opp stoffene heller enn å kaste dem?
– Samlaren er et resultat av en ineffektivitet i våre prosesser. På lang sikt skal vi ikke behøve en slik kolleksjon, men inntil vi har funnet ut hvordan vi kan produsere uten å sitte igjen med rester, vil det komme flere slike kolleksjoner.
– Ligger det et paradoks i å snakke om holdbarhet for samfunn og miljø samtidig som forretningsmodellen går ut på å selge mest mulig klær?
– Jeg tror det er vanskelig for enkelte varemerker å ta ansvar for helheten i nødvendig systemomstilling, men jeg vet vi kan ta ansvar for og justere parametere som gjør prosessen lettere. Problemet med forbruk som helhet er en utfordring for oss alle, sier Dolva.
Hun nevner bedre funksjonalitet, tidløshet og reparasjonsmuligheter som elementer de jobber med for at forbrukerne skal ønske å eie færre produkter.
– Hadde vi bare satset på en Samlaren-kolleksjon, og ikke jobbet systematisk med helheten, ville ikke dette vært imponerende. Vi må gjøre dette i tillegg til alt det andre vi gjør.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.