Tekstiltrykkeriet 10/10 i Oslo produserer små opplag på ti stykk

– Da vi begynte å leke med ideen om å starte et trykkeri, tenkte vi mye på hvordan konsumenter kjøper klær i 2019, sier Jostein Wålengen (26).

Sammen med illustratør Eirik Hellebust har Wålengen startet tekstiltrykkeriet 10/10, som en undergjeskjeft av Wålengens pr-byrå 8392. Nå opptar en silketrykk-karusell, en broderimaskin og en varmepresse over 80 kvadratmeter av kontorlokalene i Schweigaards gate i Oslo.

Duoen tilbyr silketrykk, vinyltrykk og broderi til tekstiler som hettegensere og t-skjorter. I tillegg håndfarger de stoff. Tanken er å produsere egen design i begrensede opplag på ti stykk (derav merkenavnet), men også å produsere trykk for bedrifter og privatpersoner innen mote, musikk og kunst.

– Vi vil at 10/10 skal fungere som en slags souvenirbutikk hvor vi tilbyr små souvenirer som man vil kjøpe fordi det minner om en spesifikk hendelse eller opplevelse. Man kan sammenligne det med å gå på konsert, der man kanskje kjøper band-merch.

Politisk

Ideen om å starte et gammeldags og tungrodd trykkeri kom etter at Wålengen gjorde en uhøytidelig og anekdotisk studie av norske motebutikkers økonomi. Konklusjonen var at hans generasjon er mer interessert i å bruke penger på opplevelser enn fysiske produkter, og at dagens unge er opptatt av å knytte konkrete minner til objekter.

– Derfor ville vi utforske mulighetene til å lage produkter i begrensede opplag med veldig spesifikke referanser, i stedet for å lage trendsensitive masseproduserte plagg, sier Wålengen, som vil veve et verdigrunnlag inn i klærne.

– Den globale tekstilindustrien er ganske råtten. Den er hverken bærekraftig eller miljøvennlig. Dessuten er reisen fra fabrikk til agentur til butikk og så til konsument kronglete og fordyrende. Mange merkevarer henvender seg i stadig større grad direkte til konsumenten. Når vi selger egen design, er den direkte kontakten med kunder viktig.

Identitetsmarkører

Til nå har 10/10 gjort oppdrag for artisten Cezinando og diverse kunstnere og kunstmuseer.

– En tendens jeg ser, er at museer og gallerier i stadig større grad ser verdien i å tenke nytt rundt museumsbutikken, sier Wålengen.

I forbindelse med kunstner Marianne Hurums separatutstilling på Lillehammer Kunstmuseum ble det for eksempel mulig å erverve seg en habitt med trykk av Hurums krabbelogo.

– I tillegg ser jeg at unge privatpersoner i større grad ønsker at klærne deres sier noe om hvem de er. For eksempel at de liker kunst. Eller hører på musikken til Cezinando.

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.