– Både reparasjon og tilpassing er helt elementært dersom vi skal få folk til å kjøpe mindre nytt. Man går helt enkelt mindre med et skjørt som ikke sitter like fint, sier Anine Dedekam Moldskred (36), gründer og daglig leder av oppstartsselskapet Fikse.
Mellom nystrikket kasjmir og glitrende kjoler på Høyer Paleet i Oslo sentrum, har selskapet åpnet sin første pilot: en reparasjonsstasjon for klær.
To syersker er ansatt for å ta mindre jobber rett fra butikken. Er det snakk om større endringer, sendes plaggene videre til eksterne skreddere. En syrinlilla bukse har nettopp dumpet inn og må være ferdig lagt opp innen et par timer. Det blir travelt i systuen, og både symaskin og strykejern går varmt.
I mellomtiden forteller Moldskred om hvordan synet av alt avfallet fra ivrig nettshopping som hopet seg opp under koronapandemien, ga henne ideen til Fikse.
– Jeg har alltid hatet at folk kaster ting uten at det faktisk er avfall, konstaterer hun.
Målet er å lansere en heldigital tjeneste i løpet av sommeren, som skal gi kunden mulighet til å booke, betale og få levert tjenester fra sine lokale skreddere gjennom Fikse.
– Akkurat nå er mange skreddere og reparatører nærmest et hull i veggen. De er små bedrifter, uten ballasten til å drive skikkelig promotering av seg selv og tjenesten, mener Moldskred.
Fakta: Fikse
- Oppstartsselskap som vil gjøre det enklere å reparere og tilpasse det man allerede har. Selskapet ble etablert i fjor, og har fått Høyer med som sin første samarbeidspartner.
- Selskapet har to ansatte i systuen på Høyer som tar enkle reparasjoner, ellers sendes plaggene videre til en ekstern skredder.
- Har utviklet et eget bookingsystem for reparasjon og tilpasning av klær og sko, planlagt lansert som en egen onlinetjeneste i løpet av sommeren. Målet er å tilby alt fra booking, betaling og hjemlevering via nettstedet.
- Datterselskap av Restarters Norway, som jobber for å skape en kultur for reparasjon med særlig vekt på bærekraftig elektronikk.
Svunnen tid
Til tross for at pandemi og Fæbrik-gründerne – med Jenny Skavlan i spissen – har gjort søm og strikk til trend og vintage er in, kjøpes det stadig mer nytt. Nylig ble ultra-fast fashion-produsenten Shein verdsatt til over 100 milliarder dollar.
– Det paradoksale er at vi har en dobbel utvikling. Folk blir stadig mer interesserte i å leve miljøvennlig, men forbruket er også økende, sier Moldskred.
Janne Helene Arnesen (43) er drakthistoriker ved Nasjonalmuseet, og har skrevet bok om reparasjon. Hun forteller om et skifte som kom på 1800-tallet, hvor den industrielle revolusjonen, maskiner og fabrikker gjorde materialene billigere enn noen gang.
– Før dette skiftet, da materialene fortsatt hadde en veldig stor egenverdi, var det naturlig å prøve og ta vare på de materialene man hadde kjøpt lengst mulig. Derfor reparerte man, sydde inn og ut og om. En kjole i ull kunne sys om til den til slutt var en liten dåpslue eller bare veggfyll. Det var en skikkelig sirkulær tankegang, sier Arnesen.
Ved starten av 1900-tallet ble det også vanlig med syntetiske materialer og farger, og med plast i klær ble prisene stadig lavere.
– Jo billigere ting blir, dess mindre tenker vi at vi har ansvar for å ta vare på dem, sier Arnesen.
Alt kan repareres. – Med mer reparasjon, vil man få et annet forhold til produktet, mener Anine Dedekam Moldskred.
Stor nøtt
Den syrinlilla buksen er ferdig, og nå lurer bare syersken på om det egentlig finnes en måte de kan varsle kunden om at buksen er klar på.
Moldskred er litt usikker selv, og feilen de trodde var løst, lager på nytt hodebry i det digitale bookingsystemet.
– Vi prøver jo å automatisere og digitalisere noe som i aller høyeste grad er manuelt og ikke automatisert, så det er en stor nøtt, konkluderer hun.
D2 er Norges viktigste magasin for kultur og livsstil. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.