Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Evig punk. På 1970-tallet reiste Rei Kawakubo til London og ble evig inspirert av punk. I høst- og vinterkolleksjonen 2016 tolket hun punken og 1700-tallet på en og samme tid.

Evig punk. På 1970-tallet reiste Rei Kawakubo til London og ble evig inspirert av punk. I høst- og vinterkolleksjonen 2016 tolket hun punken og 1700-tallet på en og samme tid.

– Det er ingen som kan spå hva hun kommer til å gjøre

Tekst

Vil du få varsel hver gang Mari Grinde Arntzen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Paris

I snart 50 år har Rei Kawakubo i Comme des Garçons vært motebransjens mest hemmelighetsfulle designer.

I et sjeldent øyeblikk er hun til stede. Rak i ryggen sitter designer Rei Kawakubo (74) på første rad under moteuken i Paris i mars. På stolen til venstre har hun ektemannen Adrian Joffe, administrerende direktør for Kawakubos motehus Comme des Garçons og avantgarde-varehuset Dover Street Market. Til høyre sitter sjefredaktøren i amerikanske Vogue, Anna Wintour. Litt lenger bort tidligere kreativ sjef i Vogue, Grace Coddington, sjefredaktør i Business of Fashion, Imran Amed, journalistlegenden Suzy Menkes og japanske Vogues Anna Dello Russo. For å nevne noen.

Men japanske Rei Kawakubo (74) enser ikke den internasjonale moteeliten som har kommet til Pavillon Vendome i Paris for å høre om utstillingen om henne på The Metropolitan Museum of Art i New York. Motebransjens kanskje mest lyssky, mystiske og hyllede designer har blikket rettet mot scenen. Der står kurator Andrew Bolton og snakker om utstillingen han har jobbet med i et helt år.

– Sist vi hadde en utstilling om en levende motedesigner, var Yves Saint Laurent-utstillingen i 1983, sier Bolton fra talerstolen.

– Hvis du spurte motejournalister på den tiden om hvem som er den viktigste og mest innflytelsesrike motedesigneren, ville svaret ha vært Saint Laurent. Hvis du stiller det samme spørsmålet i dag, vil svaret være Rei Kawakubo.

En av verdens viktigste og mest innflytelsesrike designere de siste 40 årene, sies det om den lille damen i sort bikerjakke og skjørt. Men Rei Kawakubo snakker sjelden og gir aldri noen forklaring på det hun gjør. Slik har hun forblitt en uløst gåte i snart 50 år.

Grenseløs. I 1969 startet japanske Rei Kawakubo det banebrytende klesmerket Comme des Garçons. Nesten 50 år etter flytter designeren fortsatt grenser.

Grenseløs. I 1969 startet japanske Rei Kawakubo det banebrytende klesmerket Comme des Garçons. Nesten 50 år etter flytter designeren fortsatt grenser.

Fakta: Rei Kawakubo

Japansk motedesigner.

Født i Tokyo i 1942.

Grunnla klesmerket Comme des Garçons i Japan i 1969.

Debuterte på den franske moteuken i Paris i 1981.

Åpnet avantgarde-varehuset Dover Street Market i London i 2004, sammen med ektemann Adrian Joffe, som også er administrerende direktør for Comme des Garçons.

Designet gjestekolleksjon for H&M i 2008.

Er i dag sjefdesigner for hovedlinjen og flere underlinjer i Comme des Garçons. I tillegg kommer motehusets underlinjer designet av hennes tidligere lærlinger.

Aktuell med utstillingen «Rei Kawakubo / Comme des Garçons: Art of the In-Between» ved The Metropolitan Museum of Art i New York.

comme-des-garcons.com

metmuseum.org

Punker

4. mai åpnet «Rei Kawakubo / Comme des Garçons: Art of the In-Between» på The Metropolitan Museum of Art. Til utstillingen har kurator Andrew Bolton plukket ut 150 av Comme des Garçons-designerens grensesprengende plagg, fra tidlig 1980-tall og frem til i dag.

Kawakubo studerte aldri motedesign. Etter litteratur- og filosofistudier ved Keio University i Tokyo og et par år som stylist, startet hun klesmerket Comme des Garçons (betyr «som gutter» på fransk) i 1969. I 1981 debuterte hun på moteuken i Paris sammen med sin daværende partner, motedesigner Yohji Yamamoto.

Kolleksjonen var sort fra topp til tå, noe som var helt uvanlig da. Stilen ble kalt Hiroshima Chic, og Kawakubo fikk en tilhengerskare i sorte klær. The Crows, ble de kalt, etter den sorte fuglen. Men andre motedesignere ble også inspirert av den banebrytende estetikken. Blant annet kom noen moteskapere fra Antwerpen i Belgia for å besøke Kawakubo og Yamamoto i studioet deres i Japan. Inspirasjonen de fikk, skulle forandre belgisk mote. Belgierne tilhørte nemlig det legendariske motekollektivet The Antwerp Six, med verdenskjente designere som Ann Demeulemeester og Dries van Noten.

– Kawakubo og Yamamoto viste dem at det var mulig å lage denne typen ting. At man ikke trengte å imitere de franske motehusene, forteller Karen van Godtsenhoven, kurator ved motemuseet i Antwerpen og redaktør for boken «Fashion Game Changers», en bok om de radikale designerne, inkludert Kawakubo, som har revolusjonert moten fra 1900-tallet og frem til i dag.

Klumpedump. «Body Meets Dress, Dress Meets Body»-kolleksjonen fra 1997 har fått tilnavnet «Lumps and Bumps». Med polstrede kuler og utvekster på klærne skapte Kawakubo en ny silhuett.

Klumpedump. «Body Meets Dress, Dress Meets Body»-kolleksjonen fra 1997 har fått tilnavnet «Lumps and Bumps». Med polstrede kuler og utvekster på klærne skapte Kawakubo en ny silhuett.

For å forstå designerens arbeid mener van Godtsenhoven at det er viktig å inkludere punken. Kawakubo og Yamamoto var nemlig hos Vivienne Westwood i London og besøkte den punkinspirerte butikken hennes, Sex. Tankene og opprøret i punkbevegelsen på slutten av 1970-tallet påvirket Rei Kawakubo. Sist i fjorårets høstkolleksjon blandet hun 1700-tallsmote og punk.

– Hun sier alltid at for å kjenne henne, må du se på designet. Hun vil ikke forklare. Men jeg tror hun er drevet av å alltid skape noe nytt og uten referanser. Noen ganger er det silhuetter, andre ganger er det stoffene eller ideen. Det sentrale er å skape noe kreativt og flytte grenser. Og hun er nok også den eneste som pusher hele profesjonen og motesystemet fremover, mener van Godtsenhoven.

– Hun sier selv at hun ikke er kunstner eller motedesigner: «Jeg er en businesskvinne.» Men jeg tror det er provokatøren som snakker. Hun er kanskje en kunstner i ånd, men arbeidet hennes er i mote. Hun er en grensesprengende motedesigner.

Se «Even» i «Skam» debutere som fotomodell: Siste nytt fra østfronten
Troll i eske. Det eneste som er sikkert med Rei Kawakubos arbeider, er at ingenting er sikkert. Vår 2016-kolleksjonen var plutselig en serie blå hekser.

Troll i eske. Det eneste som er sikkert med Rei Kawakubos arbeider, er at ingenting er sikkert. Vår 2016-kolleksjonen var plutselig en serie blå hekser.

Kode rød. En politisk kommentar til vår egen konfliktfulle tid? Et bilde på Rei Kawakubos indre kreative kamp? Å tolke Comme des Garçons' kolleksjoner er vanskelig – også 2015-kolleksjonen «Blood and Roses», hvor alt gikk i rødt.

Kode rød. En politisk kommentar til vår egen konfliktfulle tid? Et bilde på Rei Kawakubos indre kreative kamp? Å tolke Comme des Garçons' kolleksjoner er vanskelig – også 2015-kolleksjonen «Blood and Roses», hvor alt gikk i rødt.

Kult

Madeleine Holth hadde tenkt på kjolen siden første gang hun så den i 2010. En sort, rett enkel og ermeløs sak fra Comme des Garçons’ vårkolleksjon for 2011, med et bredt belte i livet. Da hun studerte journalistikk i London i 2013, så hun kjolen i en vintagebutikk. Den kostet 11.000 kroner. Altfor mye for en student. To størrelser for liten var den også. Et par år senere fant hun den igjen på nettstedet Ebay. Denne gangen i riktig størrelse og til kroner 7000. Det ble nudler og knekkebrød i en måned. Det var den verdt.

Den norske motejournalisten har på seg kjolen der hun sitter over en sort kaffe. Sort er også jakken. Den er fra underlinjen Comme des Garçons Comme des Garçons, kjøpt på Dover Street Market for 4000–5000 kroner. Jakkens finesse er et hull under hver arm, inne ved armhulene. Hvis man ikke vil ha armene i ermet, kan man stikke dem ut der. Da ser jakken ut som en liten kappe. Til nå eier Holth nærmere 30 plagg – eller pieces ­– fra Comme des Garçons’ ulike kolleksjoner og linjer. De utgjør en fjerdedel av garderoben hennes. De fleste plaggene er kjøpt på Ebay eller Yahoo i Japan. I tillegg samler Holth på merker som Martin Margiela, Yohji Yamamoto og Rick Owens. Men Kawakubo er favoritten. Det finnes ingen som henne.

– Hun er grunnen til at jeg gjør det jeg gjør i dag, sier Holth.

Idol. Motejournalist Madeleine Holths store drøm er å jobbe for Comme des Garçons. Privat samler hun på plaggene fra motehuset. Kjolen er fra vår 2011, jakken fra underlinjen Comme des Garçons Comme des Garçons og skoene fra et av motehusets Nike-samarbeid.

Idol. Motejournalist Madeleine Holths store drøm er å jobbe for Comme des Garçons. Privat samler hun på plaggene fra motehuset. Kjolen er fra vår 2011, jakken fra underlinjen Comme des Garçons Comme des Garçons og skoene fra et av motehusets Nike-samarbeid.

– Da Comme des Garçons startet, regjerte designere som Thierry Mugler og Versace moten. Veldig seksualiserende klær, veldig stramt, for å tiltrekke menn. På samme tid på andre siden av jorden er det en dame som heter Rei Kawakubo som gjør noe helt annet, og bryter mønsteret. Hun er det sorte fåret i industrien. Personlig identifiserer jeg meg med tankesettet hennes. Å være den som skiller seg ut og ikke passer inn. At man kan lokke mennesker med noe annet enn kropp og klær. At du skal se meg i øynene og ikke på puppene. Det synes jeg hun gjør bedre enn noen andre.

At Comme des Garçons’ kommunikasjonsstrategi ligner en østers, har Madeleine Holth også erfart. Flere ganger har hun søkt jobb hos motehuset. Drømmen er å jobbe for dem i Tokyo eller Paris. Hun har aldri fått noe svar. Men Holth fortsetter å søke. Stillheten gjør henne sulten.

Ikke-klær. Målet med vår 2014-kolleksjonen var ifølge Kawakubo å ikke lage klær i det hele tatt. Kurator Andrew Bolton mener dette har vært Kawakubos prosjekt siden.

Ikke-klær. Målet med vår 2014-kolleksjonen var ifølge Kawakubo å ikke lage klær i det hele tatt. Kurator Andrew Bolton mener dette har vært Kawakubos prosjekt siden.

– Det er ingen som kan spå hva hun kommer til å gjøre neste gang. Du kan spå hva som skjer i Saint Laurent og Balenciaga, men du kan faktisk ikke spå Comme des Garçons. Fremtiden er helt usikker. Og det er litt av sjarmen med motehuset, at de holder kortene såpass tett. Det er nesten så du lurer på om de sitter og fniser på hovedkontoret.

Det er ingen som kan spå hva hun kommer til å gjøre neste gang. Du kan spå hva som skjer i Saint Laurent og Balenciaga, men du kan faktisk ikke spå Comme des Garçons

Madeleine Holth – motejournalist

Tåkefyrste

Det er moteuke i Paris. Rei Kawakubo skal vise sin siste kolleksjon før den store utstillingen i New York. Comme des Garçons lekker to ord til pressen: «Fremtidens silhuett». Det er alt man får vite. Ut på catwalken tripper modeller med små teletubby-skritt i noe som ligner deformerte torsoer av skumgummi. Puppene er store og skjeve, rumpen det samme, og det finnes ingen hull til armene. Etterpå kommer det sølvballer, tovede ulldotter og noe som kanskje er et sammenkrøllet gråpapir.

Vogues motekritiker Suzy Menkes noterer seg at modellenes parykker ligner stålull. Lik barnet i eventyret om keiserens nye klær, vil folk snart reagere med «WTF?!» på Facebook. Men rundt den babyrosa catwalken tar publikum imot kolleksjonen med stort alvor. Sjefanmelder for nettavisen Business of Fashion, Tim Blanks, synes kostymene er uhyre vakre. Som Venus fra Willendorf, den nesten 30.000 år gamle statuen av en formfull kvinne.

«Hvert show stiller spørsmål om hva mote er eller hva klær kan være», forklarer anmelder Long Nguyen til motenettstedet Fashionistas lesere. «I butikkene har hun nok av klær du kan bruke. På catwalken har hun plagg som får deg til å tenke», skriver Vanessa Friedman i avisen The New York Times. Veteranen Menkes er vågal og stiller et spørsmål: Er dette egentlig mote, eller er det vandrende kunst?

Som en blekksprut som tåkelegger vannet med sitt sorte blekk for så å svømme ubemerket av gårde, har Rei Kawakubo forvirret massene nok en gang. Ikke kommer hun ut på scenen for å ta imot applausen når showet er ferdig, heller. Det eneste glimtet man får av Kawakubo etter visningen, er med sekk på ryggen i køen sammen med publikum på vei ut av lokalet. Så er hun borte.

Østers. Motehuset Comme des Garçons' mediestrategi kan minne om en lukket østers. Nettsidene sier lite, under moteukene lekker det kun ut et par ord. Selv snakker Rei Kawakubo nærmest aldri med pressen. Høst 2015-kolleksjonen «The Ceremony of Separation» handler trolig om liv og død.

Østers. Motehuset Comme des Garçons' mediestrategi kan minne om en lukket østers. Nettsidene sier lite, under moteukene lekker det kun ut et par ord. Selv snakker Rei Kawakubo nærmest aldri med pressen. Høst 2015-kolleksjonen «The Ceremony of Separation» handler trolig om liv og død.

Hekser. Ifølge Kawakubos ektemann var kolleksjonen med blå hekser inspirert av mektige kvinner som er misforstått, men gjør godt i verden. Noen har tolket Kawakubo som en av dem.

Hekser. Ifølge Kawakubos ektemann var kolleksjonen med blå hekser inspirert av mektige kvinner som er misforstått, men gjør godt i verden. Noen har tolket Kawakubo som en av dem.

Feminist

– Veldig interessant, sier Imran Amed.

Det er andre eller tredje gang grunnlegger av og sjefredaktør i Business of Fashion sier det, i sitt forsøk på å tolke kolleksjonen som ble vist i Paris.

– Hun snakker ikke om hva hun gjør eller hva intensjonene hennes er, så det er overlatt til publikum å gjette, sier han.

– Jeg personlig tror at det finnes mange måter å tolke mote på, noen ser kanskje politikk, og andre ser kunst.

Hun snakker ikke om hva hun gjør eller hva intensjonene hennes er, så det er overlatt til publikum å gjette

Imran Amed – sjefredaktør i Business of Fashion

En feministisk tolkning er også blitt luftet. At klærne som ligner boller, utfordrer dagens løvtynne skjønnhetsideal. I en av sine sjeldne uttalelser har Kawakubo selv sagt at motedesign ikke handler om å avsløre eller fremheve formen på kvinnekroppen. Formålet er å tillate personen å være det den er. Andre ser de japanske røttene i arbeidet hennes, og mener hun er påvirket av tradisjon og kultur. Imran Amed er også åpen for det.

– Jeg er ingen ekspert på gammel japansk filosofi eller kultur, men ideene om den imperfekte skjønnheten er ikke bare del av japansk mote, men også mat og arkitektur. Hun er en av de mektigste japanske stemmene i moteverdenen, så det er naturlig at hun også blir tolket på den måten.

Ny kropp. Kroppsklump-plaggene fra 1997 var bare et startskudd. På visningen av Comme des Garçons' høst 2017 under moteuken i Paris, viste Kawakubo deformerte skumgummitorsoer og sølvkuler som plagg.

Ny kropp. Kroppsklump-plaggene fra 1997 var bare et startskudd. På visningen av Comme des Garçons' høst 2017 under moteuken i Paris, viste Kawakubo deformerte skumgummitorsoer og sølvkuler som plagg.

Fakta: Kawakubos disipler

I gammel japansk tradisjon jobber motedesigner og lærling sammen i opptil åtte år. Slik har Rei Kawakubo skapt flere store designernavn. Noen har fått egne Comme des Garçons-linjer.

Junya Watanabe
I 1984 startet Junya Watanabe som mønstertegner hos Comme des Garçons. Rei Kawakubo ble imponert over arbeidet hans. Spesielt evnen til å sette ideer ut i livet. De neste syv årene jobbet han som designer for underlinjen Comme des Garçons Tricot. I 1992 startet Watanabe eget merke under Comme des Garçons' paraply.

Tao Kurihara
I 1998 – ett år etter eksamen ved moteskolen Central Saint Martins i London – havnet Tao Kurihara under Rei Kawakubos vinger. I åtte år jobbet hun som lærling. Først som mønstertegner, så designer for Comme des Garçons' mestselgende linje, Tricot. Med sitt drømmende og noe vimsete design fikk Kurihara også en egen linje i 2005. I 2011 la hun den ned for å konsentrere seg om arbeidet med Tricot.

Kei Ninomiya
I 2008 droppet Kei Ninomiya ut av Royal Academy of Fine Arts i Antwerpen for å jobbe som mønstertegner hos Comme des Garçons. Kun fire år senere fikk Ninomiya sin egen linje, Noir Kei Ninomiya. Kolleksjonene er kun i sort og sparsomme med søm.

Fumito Ganryu
Som resten av paraplydesignerne med egne linjer hos Comme des Garçons, startet Fumito Ganryu som mønstertegner på huset. I 2007 fikk han sitt eget merke, som først og fremst består av streetwear og basisplagg.

Zen og kunsten

I Paris er Andrew Bolton ferdig med presentasjonen av Rei Kawakubo-utstillingen. Nok en gang har hovedpersonen selv forduftet, like stille og ubemerket som da hun kom. Mens noen journalister flokker seg rundt Anna Wintour for å få en kommentar før også hun forsvinner, står flere i kø for å snakke med kurator Bolton. På scenen serverte han et ti minutter langt innlegg om hvordan Rei Kawakubo er inspirert av gammel japansk zen-filosofi. At «mu» (det vil si «tomhet») er et sentralt begrep for å forstå arbeidet hennes. Og at motstykket til «mu», «ma» (det vil si «rom»), også er viktig. Filosofien er ikke lett å forstå. Nå må Bolton utdype.

– Hun var egentlig mest opptatt av designet på rommet. Hun ville ha et rom hvor klærne hennes eksisterte. For henne er rom like viktig, forklarer Bolton.

I løpet av året det tok å lage utstillingen, sa Rei Kawakubo aldri ja til kuratoren. Hun sa bare nei hvis hun var uenig. Etter hvert forsto Bolton at stillheten betydde ja.

– Hun har alltid sagt at hun ikke er feminist. Hun fornekter alt, men spesielt det. For henne er kjønn ikke relevant.

Hun har alltid sagt at hun ikke er feminist. Hun fornekter alt, men spesielt det. For henne er kjønn ikke relevant

Andrew Bolton – kurator

En bedre forklaringsmodell for hvorfor Rei Kawakubo designer det hun gjør, er ifølge Bolton hennes evige søken etter noe nytt.

– Det handler om den konstante jakten på det nye. I den seneste kolleksjonen er det manifestert i ideen om former og silhuett. Det handler om å ødelegge den eksisterende, konvensjonelle silhuetten og konstruere en struktur hvor kroppen og klærne blir ett. Slik at det ikke er noe skille mellom de to. Det handler om å skape nye kropper – hybride kropper, sier han.

I et lite øyeblikk kan det virke som om Andrew Bolton har løst gåten. At Rei Kawakubo ikke designer mote, men noe man kanskje kan kalle «ikke-klær». Så fortsetter han.

– Men, sier Bolton.

– Hun vil alltid overraske deg. Neste år vil hun kanskje skape mer tradisjonelle klær igjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.