Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Autentisk. ­Kostymene i «The Get Down» tilføres svetteflekker, de slites og de vaskes for minst mulig å se ut som hva de er – kostymer. Foto: Netflix

Autentisk. ­Kostymene i «The Get Down» tilføres svetteflekker, de slites og de vaskes for minst mulig å se ut som hva de er – kostymer. Foto: Netflix

– Tv-serier har tatt over for motebladene

Tekst
New York

Kostymedesigner Jeriana San Juan har allerede fått tilbud om å produsere kleskolleksjoner basert på Netflix-dramaet «The Get Down». - Det er på skjermen folk finner stilinspirasjon nå, sier hun.

– Interessen for hva karakterer på tv har på seg, har aldri vært større enn nå. For i takt med at tv-serier har opparbeidet seg ny status som prestisjetungt kulturuttrykk, har fokuset på kostymer blitt større. Publikum forventer mer. Det har gjort hverdagen for oss kostymedesignere tøffere, men også ført til større budsjetter, forteller Jeriana San Juan, som for tiden er travelt opptatt med å kle opp skuespillerne i «The Get Down».

Fakta: «The Get Down»

Ny serie signert Baz ­Luhrmann, som tidligere har ­regissert kostyme­dramaer som «Moulin ­Rouge!» og «The Great Gatsby».

Bakteppe for serien er ­hip-hopens fødsel sent på 70-tallet i de fattige ­by­delene i New York.

«The Get Down» har ­premiere på Netflix 12. august.

Dramaet, som er hjertebarnet til «Moulin Rouge!»-regissør Baz Luhrmann, tar for seg hip­hopens fødsel, og er en orgie i musikk, dans og farge­rike kostymer. Ved hjelp av et ukjent antall millioner kroner – samt et team på 50 mennesker – har San Juan fått i oppgave å gjenskape moten i 70-tallets New York generelt og Bronx spesielt.

– Perioden vi skildrer var en brytningstid i New York, hvor musikk, dans og gatekunst smeltet sammen til en helt ny subkultur som eksploderte i de fattige bydelene, forteller hun.

– Moten startet i de møkkete gatene i New York. At unge mennesker uten en krone i lommen ­begynte å skape sin egen stil var noe nytt. De fant ­originale måter å bruke klær på, motivert av et ­ønske om å synes i bybildet. Uten penger benyttet de seg av det de hadde til rådighet, som sterke farger, oppsiktsvekkende mønstre eller matchende ­detaljer på hjemmesydde antrekk. Det ble starten på det vi kaller urban mote. Klær er med andre ord en svært viktig del av serien, og har stor betydning for den historien vi ønsker å fortelle, sier San Juan.

Foto: Netflix

Foto: Netflix

Fakta: Moteserier gjennom tidene

«The Dukes of Hazzard»
Daisy Dukes varemerke, super­korte shorts laget av avkuttede jeans, blir fremdeles kalt «Daisy Dukes» i USA.

«Dynastiet»
Elsket og ­hatet, men ­klærne til ­Krystle og Alexis satte standard for mye av 80-tallsmoten. Skulder­puter, paljetter og regelrett juggel var noen av trendene ­denne serien startet.

«Miami Vice»
Crockett og Tubbs over­beviste en hel ­generasjon menn om at ­t-skjorter under hvite ­dresser var noe av det ­kuleste du kunne ha på deg.

«Sex og Singelliv»
Denne serien revolusjonerte TV-­moten og gjorde kostyme­designer Patricia Fields til stjerne og ­Sarah ­Jessica Parker til moteikon. ­Populariserte også sko­merker som Jimmy Choo og ­Manolo Blahniks, for å ­nevne noe.  

«Gossip Girl»
Tenårings­dramaene svar på «Sex og ­Singelliv», som kretset rundt særdeles velkledd ungdom fra New Yorks ­Upper East Side. På slutten av ­serien ble kostyme­designeren tilsendt haute couture fra de ­ypperste ­designerne i ­Paris, i håp om at antrekkene ville bli brukt i serien.

«Mad Men»
Kostyme­designer Janie Bryant fikk en hel verden til å lengte tilbake til 60-tallet, eller i hvert fall til den tids mote. I kjølvannet av suksessen designet Bryant en svært populær «Mad Men»-inspirert ­kolleksjon for ­Banana Republic. 

«Pretty Little Liars»
Nok et populært tenåringsdrama med trendy karakterer. PLL har en svært trofast fan­skare, og mange av dem har startet blogger om ­klærne som vises i ­serien. Googler du «Pretty Little ­Liars ­fashion» får du opp nærmere 900.000 treff.

En kjempejobb

Før hun begynte med kostyme­design for tv, jobbet Jeriana San Juan for Ralph ­Lauren. Dag ut og dag inn satt hun ved pulten sin og designet klær for samme type kvinne.

– Jeg pleier å si at motedesign er en skrivebords­jobb, og jeg kjedet meg veldig. Du sitter der og jobber med den samme jakken eller ­kjolen og ­endrer kanskje på en lomme eller en annen ­detalj. Kostyme­design er langt mer utfordrende, ­kreativt sett. På denne serien designer jeg for alle menneske­typer – fra den hippe skjønnheten som vanket på Studio 54 til den hjemløse mannen hun passerer på gaten, sier San Juan.

Hun legger til at kostymer er interessante fordi de er med på å fortelle historien til en karakter.

– Selv før de åpner munnen har du en idé om hvem denne personen er gjennom hår, sminke og klær, påpeker hun.

D2 møter henne på kostymelageret i Queens, som er del av studioene hvor brorparten av ­serien er spilt inn. Bygget spenner over et par hundre kvadrat­meter og huser hundretusenvis av plagg, enten kjøpt inn eller produsert av San Juan og ­hennes team. Mye av tøyet er bruktklær. En av ­assistentene hennes har som eneste jobb å reise verden rundt for å for eksempel sikre seg avlagte jeans i ­Japan eller second hand-kjoler fra London.

– Men hovedkarakterene har stort sett spesialsydde klær, slik at ingen seere skal kjenne igjen ting fra sitt eget klesskap som de kjøpte i en kjedebutikk i forrige uke, sier hun.

Det er også viktig at klærne ikke ser ut som ­kostymer, så man vasker dem gjerne et titall ­ganger, til­fører svetteflekker eller sliter dem ut på ­andre ­måter, slik at plaggene virker autentiske. For å holde styr på det svimlende volumet av klær, har San Juan har et eget garderobecrew som har full oversikt over hva som går ut og inn og hvilke plagg som blir brukt i hvilke scener. I tillegg har hun tre assistent­designere, tre fulltidsskreddere, fire hovedskostymører som deler ansvaret for å kle opp hovedrolleinne­haverne og disse igjen har 20 ­assistenter.

– Men ansvaret er til syvende og sist mitt. Jeg ser igjennom alle kostymer og antrekk før jeg gir grønt lys, forteller hun.

Strømmet søm. – I takt med at tv-serier har opparbeidet seg ny status som prestisjetungt kulturuttrykk, har fokuset på kostymer blitt større. Publikum forventer mer, sier Jeriana San, kostymedesigner i «The Get Down». Foto: Netflix

Strømmet søm. – I takt med at tv-serier har opparbeidet seg ny status som prestisjetungt kulturuttrykk, har fokuset på kostymer blitt større. Publikum forventer mer, sier Jeriana San, kostymedesigner i «The Get Down». Foto: Netflix

500.000 sko

Joggesko var en svært viktig del av hiphop-moten, og noe Jeriana San Juan la stor vekt på. Ett av merkene som var populært på 70-tallet var PRO-Keds, ikke så ulike Converse. Dessverre var ikke skoene å få tak i lenger, men en kjapp telefon til produsentene løste problemet.

– Vi fortalte at vi trengte dem til dansenumre i ­serien, og de sa seg villige til å gjenskape de originale 70-tallsskoene. En fabrikk i Kina produserte en halv million par til oss, og vi er de eneste som har dem nå, sier San Juan.

Men PRO-Keds relanserer skoene sine i forbindelse med premieren på «The Get Down», vel ­vitende om at serien kommer til å gi dem massiv drahjelp. Tidligere var det vanskelig for kostyme­designere innen tv å få til samarbeid med de store motehusene, for mange av tungvekterne ønsket kun å bli assosiert med større filmproduksjoner. Slik er det ikke lenger. For eksempel tilbød Diane von Furstenberg, som hadde noe av sin storhetstid på 70-tallet, full tilgang til sitt kleslager da kostyme­designeren tok kontakt.

– Hun sa vi kunne ta hva vi ville. Så vi brukte en del av von Furstenbergs vintageplagg og jeg gjenskapte også en del av kjolene og mønstrene hennes, forteller kostymemakeren. Designeren Halston, som kledde opp Jerry Hall og Bianca Jagger på 70-tallet, lånte også villig bort plagg til bruk i ­serien.

Foto: Netflix

Foto: Netflix

Merkevarebygging

At tv er med på å forme motebildet er forsåvidt ikke noe nytt. «The ­Dukes of Hazzard», «Miami Vice» og «Ally McBeal» er ­eksempler på serier som har popularisert trender som henholdsvis dongerishorts, t-skjorter ­under dresser og miniskjørt som jobbantrekk. Det var ­likevel ikke før «Sex & singelliv» kom på skjermen i 1998 at kostyme­designeren bak også ble stjerne.

Patricia Field, som kledde opp det trendy New York-firkløveret i serien, ble en ettertraktet moteekspert og designet kolleksjoner for både Payless Shoes og The Home Shopping Network i kjøl­vannet av suksessen. Serien «Mad Men» startet sågar en ­liten moterevolusjon som spredte seg både til catwalken og kjedebutikker. Seriens kostymedesigner Janie Bryant fikk tilbud om å lage 60-tallsinspirerte kolleksjoner for både Banana Republic og Brooks Brothers.

Selv før en eneste episode av «The Get Down» er blitt vist, har San Juan fått flere tilbud om å lage ­kolleksjoner basert på serien.

– Jeg kan ikke si hvem jeg i så fall skal designe for, men det er kjempespennende å få muligheten til å kombinere kostymedesign med motedesign og få det ut til massene, smiler hun.

San Juan synes ikke det er overraskende at 70-tallsmote fremdeles har bred appell i dag, over 40 år senere.

– 70-tallet bød på veldig flatterende klær, med kledelige, feminine snitt, og det er nok derfor vi ser tøy inspirert av dette tiåret i butikkene fremdeles, sier hun.

– Mens jeg har designet kostymer for «The Get Down» har jeg latt meg inspirere av min fortid som motedesigner. Klærne du vil se er trendy, også i dag, for litt av poenget for meg er jo å være relevant i nåtidens motebilde.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.