Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Motepioneren

Tekst

Yayoi Kusmas prikker fant også veien til moten. Selv beskrev hun klærne sine som «å kle seg i tanker».

Fritt frem. Alt ble lerret for kunstnerens oppheng, her fra et typisk «Happening»; prikker malt på bilder, vegger, klær og bryster. Foto: © Yayoi Kusama

Fritt frem. Alt ble lerret for kunstnerens oppheng, her fra et typisk «Happening»; prikker malt på bilder, vegger, klær og bryster. Foto: © Yayoi Kusama

«Bukser og bluser med hull strategisk plassert ved kjønnsdelene, en sølvfarget blekksprutkjole med hull til brystene og store kjoler med mange åpninger, slik at flere personer kunne ha dem på samtidig», lyder en beskrivelse av Yayoi Kusamas mote fra 1960-tallet.

Les også: De siste 40 årene har kunstneren Yayoi Kusama bodd på mentalsykehus

I dag kalles hun en motepionér – hun åpnet Kusama Fashion Institute, egen butikk i New York og arrangerte tallrike happenings på slutten av 60-tallet. Selv kalte hun moteprosjektet sitt en «hellig krig mot det bestående» og en «motvekt til vårt kjedelige, maskinfremstilte, industrialiserte samfunn». Kusamas egen kamp – mot eller med prikkene som multipliserte seg og spredte seg, som meslinger, utvekster eller kuler – fikk plass på plaggene hun lagde.

Leker ikke butikk. Yayoi Kusama blandet tidlig høyt og lavt, kunst og kommers. Vesker og kopper ble salgbare deler av universet. Foto: Courtesy of Ota Fine Arts, Tokyo / Singapore; Victoria Miro Gallery, London; David Zwirner, New York, © Yayoi Kusama

Leker ikke butikk. Yayoi Kusama blandet tidlig høyt og lavt, kunst og kommers. Vesker og kopper ble salgbare deler av universet. Foto: Courtesy of Ota Fine Arts, Tokyo / Singapore; Victoria Miro Gallery, London; David Zwirner, New York, © Yayoi Kusama

Flere av klærne hennes ble populære blant kultureliten, og Bloomingdales hadde et eget hjørne i butikken kalt «Kusamas Corner». Klære ble statussymboler i New York.

For kunstnerne på 60-tallet var mote som kunstnerisk medium en selvfølge, og Andy Warhol selv startet karrieren som moteillustratør. Likevel skulle det ta lang tid før moten anerkjente Kusamas påvirkning, da i form av et samarbeid med Marc Jacobs og Louis Vuitton i 2012.

«Moderne kunst har kraften til å påvirke omgivelsene sine i så stor grad, så vi ville gi folk som ikke er kjent med Kusamas arbeid en ny arena for å bli kjent med og sette pris på det», sier designer Marc Jacobs i en dokumentar.

Det var han som i 2006 oppsøkte Kusama i Tokyo, noe som førte til et samarbeid om en kolleksjon klær og tilbehør; prikkete skjørt, sko og ikke minst vesker.

Klesdesigner for det toneangivende merket HAIK, Ida Falck Øien, er del av en generasjon kreative som leker med kunstmetoder og lager en blanding av funksjonelle og konseptuelle klær. Hun har vært på Kusama-utstilling på Louisiana og latt seg fascinere:

– Kusama står vel for en slags tradisjon der kunstnere tillegger mote og klær en egen agenda gjennom sitt eget prosjekt; ikke ulikt måten Bjarne Melgaard jobber på i dag, kanskje, med designere som 69 eller Eckhaus Latta. 

Men Falck Øien mener Kusama i større grad dyrket «brandet» enn bare ideene:

– Hun er jo ekstremt selvsentrert, det er veldig mye henne. Det er hele tiden  «hun» i kostymene, noe som kanskje er uvant innen mote – og noe som igjen gjør henne til en utrolig sterk merkevare, mener hun.

Selv har Kusama beskrevet klærne sine som «å kle seg i tanker», og hun er ikke redd for å plassere seg selv som en av de aller første konseptualistene innen mote. Og Kusama var der kanskje først: Det ble kalt den japanske revoulusjonen, da

Issey Miyake, Comme des Garçons og Yohjji Yamamoto viste klærne sine i Paris for første gang, tidlig på 80-tallet. Kunstneriske, avantgardistiske kreasjoner ble kjennetegnet på ny japansk design. Og Comme des Garçons’ kanskje mest kjente kjennetegn? Polkaprikker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.