Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Drittjobb. – Jeg hadde en romantisk idé av hva det å være en musiker var: «Åh, jeg vil kunne leve av musikken.» Så uteksamineres man fra skolen og … tidvis har det vært en drittjobb, sier Bendik Giske, som snart er aktuell sitt første soloalbum «Surrender».

Drittjobb. – Jeg hadde en romantisk idé av hva det å være en musiker var: «Åh, jeg vil kunne leve av musikken.» Så uteksamineres man fra skolen og … tidvis har det vært en drittjobb, sier Bendik Giske, som snart er aktuell sitt første soloalbum «Surrender».

– Folk ser meg rett inn i øynene og sier med et rolig smil «jeg hater saksofon»

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karima A. Furuseth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Berlin

Bendik Giske kaller saksofonen for en fallos, og blåser i den iført høye hæler. Nå vil han oppheve grensene mellom elektronisk musikk og jazz.

Da saksofonisten Bendik Giske (36) var syv år gammel bestemte han seg for å mestre den kompliserte blåseteknikken sirkelpust. Giske bodde på Bali med moren sin, som hadde et lengre kunstneropphold på den indonesiske øyen. Giske, eller «Blanda» som lokalbefolkningen kalte ham – en slengbemerkning myntet på lysluggede nederlandske imperialister – hadde observert landkrabber fra Australia sitte med det ofte latterliggjorte instrumentet didgeridoo.