Neil Tennant fra Pet Shop Boys er bokaktuell med «One Hundred Lyrics and a Poem».

Han har vært aktiv i snaut 40 år, og solgt drøyt 50 millioner plater, sammen med Chris Lowe i Pet Shop Boys. Dermed skal engelsk forlagsbransje ha stått i kø for å få Neil Tennant (64) til å skrive selvbiografi.

I stedet utgir han antologien «One Hundred Lyrics and a Poem», hvor han krydrer gamle hitlåter med anekdoter og historier om hvordan de ble til.

– Da jeg vokste opp i Newcastle, var popmusikk det viktigste for søsteren min og meg, forteller han på sin egen slippfest i London.

– Vi levde i Beatles- og Motown-perioden, og hele familien pleide å samles foran «Pick of the Pops». Selv moren min var opptatt av hvem som var nummer én. Vi briter tar popen ytterst alvorlig, fortsetter Tennant.

Aidskrig

Alvoret blødde etter hvert inn i synthduoens tekstunivers. Under det tidvis florlette lydbildet finnes både tyngde og mørke. Tennant bekrefter at aidskrisen nærmest ble et ledemotiv i forfatterskapet hans.

– Aids var vår generasjons krig. Idet Chris og jeg ble berømte, døde min beste venn. Det var umulig at det ikke skulle manifestere seg i låtene, sier Tennant, som kom ut som homofil i 1994.

Typiske eksempler er «Being Boring», «Your Funny Uncle», «The Survivors» – og «It Couldn’t Happen Here».

– Jeg husker samtalen med kompisen som mente at det ikke ville ramme oss på samme måte som amerikanerne. Selvsagt gjorde det det. Og det virket inn på det meste jeg skrev, selv om jeg ikke alltid lot ting være åpenlyse.

Rapinspirert

Ikke for det – Tennants erkebritiske humor og satiresans viser like godt igjen i utvalget. «Opportunities (Let’s Make Lots of Money)», «How Can You Expect to Be Taken Seriously?» og «You Only Tell Me You Love Me When You’re Drunk» er alle med.

Inspirasjonen til gjennombruddet «West End Girls», derimot, kom fra Bronx?

– Jeg begynte på teksten i 1983. Det var en spennende tid, med tidlig hiphop à la Grandmaster Flash. Jeg fikk ideen om å rappe over en av instrumentalene våre etter modell av hans «The Message», forklarer Tennant.

– Der og da føltes blandingen original. Du fant den ikke på et Spandau Ballet-album, for å si det sånn. Ingen i Storbritannia hadde oppnådd suksess med den.

At Pet Shop-guttene snart toppet singellistene fra USA til Norge, avgjorde saken til deres fordel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.