Hi-fi-historien i bok fra Phaidon: «Hi-Fi: The History of High-End Audio Design»

Det var en annen tid for musikken. Før mp3, billige øreplugger og Youtube-klipp på mobilen var stereoanlegget et naturlig samlingspunkt i hjemmet. To høyttalere, en forsterker, en platespiller, prominent plassert i stuen eller på ungdomsrommet. En markør for kulturell identitet og sosial status, samt leveringsmekanisme for gåsehud og dansemoro.

Så kom det digitale jordskjelvet, og stereoanlegget ble nisjeprodukt for spesielt interesserte. Det er enkelte tegn til at trenden er i ferd med å snu, men likevel all grunn til å feire hi-fi-industriens gylne epoke, noe som gjøres til gagns i praktboken «Hi-Fi: The History of High-End Audio Design».

Stort av smått

Hi-fi er en forkortelse for «high fidelity», og brukes om musikkutstyr designet for å gjengi musikk med høy troverdighet. God hi-fi forflytter lytteren dit musikken ble innspilt.

Slike mirakler utføres gjerne i et samarbeid mellom eksentriske og kompromissløse ingeniørtyper, industridesignere og musikkelskere, ofte i små virksomheter med relativt enkle forhold og vaklevoren økonomi.

Post-digital-renessanse

Gideon Schwartz er en tidligere advokat som selv selger hi-fi-utstyr i high end-klassen. Kanskje ikke den mest nøytrale observatøren, men som forfatter gir han en ryddig oversikt over hi-fi-industriens utvikling og de toneangivende ideene og produsentene, samtidig som han får sagt noe om musikkanlegget som transcendentalt maskineri, med evne til å forflytte oss i sinnsstemning, tid og rom.

Det er likevel bildene som virkelig gjør boken. I kjent Phaidon-stil bys det på lekker hi-fi-porno med ikoniske produkter fra legendariske merker som Marantz, Acoustic Research, Quad, JBL, Klipsch, Tannoy, Infinity, Naim, Linn, Revox, Garrard, McIntosh, Audio Research, Mark Levinson, Conrad-Johnson, Tandberg, Bang & Olufsen, Bowers & Wilkins og Kondo Audio Note, sammen med moderne hi-fi-eksotika.

Blant det moderne utstyret merker man seg påfallende mange rørforsterkere, hornhøyttalere og platespillere. Teknologiene som startet det hele er mer i vinden enn på lenge, som en del av det Schwartz kaller «en post-digital analog renessanse».

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.