Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Matauk. Sankenorge.no er utviklet av arkitektkontoret Fragment i samarbeid med Iterate, Bielke & Yang, Norges Sopp- og Nyttevekstforbund, Gaute Vindegg (Dagens) og Kristin H.R. Nielsen – medforfatter av sankeboken «Håndplukk».

Matauk. Sankenorge.no er utviklet av arkitektkontoret Fragment i samarbeid med Iterate, Bielke & Yang, Norges Sopp- og Nyttevekstforbund, Gaute Vindegg (Dagens) og Kristin H.R. Nielsen – medforfatter av sankeboken «Håndplukk».

Ny app viser vei til byens ville godsaker

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ingrid Røise Kielland publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Strutseving, ramsløk, løkurt og kirsebær – byrommet kan by på mye godt.

Fakta: Sankenorge.no

Kartverktøy og oppslagsverk for sanking i Oslo

Et nettsted optimalisert for mobil, utviklet av arkitektkontoret Fragment i samarbeid med Iterate, Bielke & Yang, Norges Sopp- og Nyttevekstforbund, Gaute Vindegg (Dagens) og Kristin H.R. Nielsen – medforfatter av sankeboken «Håndplukk».

Er finansiert av Oslo Europeisk Miljøhovedstad og Sparebankstiftelsen.

sankenorge.no

– Det er en aha-opplevelse, sier Arild Eriksen (47), partner i arkitektkontoret Fragment.

Han tenker på øyeblikket man forstår hvor mye spiselig og godt som finnes i byens parker og grøftekanter: strutseving og geitrams, løvetann og løkurt, kirsebær og plommer. Selv er arkitekten nybegynner, men sanker når han kan – og ville hjelpe andre med å komme i gang. Sånn ble appen og nettstedet Sankenorge.no til.

– Det er gitt ut mange bøker om sanking. Men som med sopp, er det vanskelig hvis man må gå hjem igjen for å bla opp i en bok, sier Eriksen (som har en liten datter som heter Mynte).

Godsaker

Sankenorge.no er et oppslagsverktøy som kan brukes til å identifisere ville bladgrønnsaker eller urter til pastaen på vei gjennom parken. Eller til å skille ramsløk fra den vakre, men giftige liljekonvallen.

12

Men det er også et kartverktøy som viser vei til godsakene, som Eriksen presiserer kun er på offentlige områder. Det handler ikke om slang, men hjelp til å finne frem til for eksempel offentlige frukttrær. Bymiljøetaten planter ut stadig flere.

– Det er i ferd med å danne seg et miljø rundt dette, fra å være for spesielt interesserte, til å gjelde mange, forteller Eriksen.

Varsko

«Ramsløksankere raserer naturreservat» sto det i Aftenposten nylig. Sankere har nemlig forsynt seg grovt av trendplanten ramsløk i naturreservatet i Ekebergskrenten – der det ikke er lov å plukke planter i det hele tatt. Statens naturoppsyn frykter at bestanden kan forsvinne.

– Ja, folk har en tendens til å plukke tomt. Det finnes gode grunner til å innføre sankevett. Vi har laget noen retningslinjer på nettsiden, sier Eriksen.

Den viktigste regelen er: Ikke plukk alt. La alltid noen planter stå urørt.

I første omgang er 40 vekster og trær omtalt, men nettstedet oppdateres fortløpende. Og om det kan være grunner til å ta det rolig med ramsløkplukkingen, vil Eriksen slå et slag for russekål. Den er i samme familie som brokkoli og veldig god på smak, men er også en såkalt svartelistet art, ifølge Artsdatabanken har den «stort invasjonspotensial». Den vil naturen sette pris på om du spiser opp.

– Selvberging og kunnskap om naturen rundt oss er, etter hendelsene den siste tiden, blitt enda viktigere, mener Eriksen.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.