Det var ikke Marty McFlys Chuck Berry-imitasjoner som gjorde at Øystein Greni måtte reise seg og gispe etter luft på Saga Kino under visningen av «Tilbake til Fremtiden» på nyåret i 1986. Greni hadde allerede spilt og sunget Jimi Hendrix' «Purple Haze» på «Halvsju». Nå hadde han fått øynene opp for noe annet enn musikken.

På London-tur med innlagt musikal noen uker senere, klarte han ikke å konsentrere seg om kattene på scenen. Han dultet Thor Greni i siden.

- Kom igjen a, fatter'n!

- Nei, det er for dyrt, hvisket faren.

- Kom igjen, a!

Familien rakk akkurat innom «Slick Willys» i Kensington idet innehaveren skulle låse. Øystein Greni fikk det brettet han skulle ha. Da han skatet rundt i Portobello Road med Dr. Martens på føttene dagen etter, hadde han kanskje aldri vært lykkeligere. Da det samme brettet ble tatt i tollen noen dager senere var alt snudd på hodet.

- Det er det verste jeg har vært med på. Jeg drømte at jeg hadde brettet om natten og sånn, sier Greni.

På den positive siden skapte tapet et sterkt begjær. Da moren hans fant ut at hun kunne melde Øystein inn i Oslo Skateboard Society og søke Statens forurensningstilsyn om å kjøre lovlig, ble situasjonen langt lysere. Brettet var tilbake etter tre måneder.

- Det som var bra med forbudet var at det lagde et godt samhold. Vi måtte passe på rampen. Vi hadde dugnader. Vi bygde alt selv. Det eneste som betydde noe var at du var god til å skate, sier Greni.

- Jeg hadde det så jævlig i klassen og på skolen på den tiden. Folk hadde begynt å drikke og gå inn i ungdoms- og voksenlivet. Det føltes utrolig meningsløst for meg. Det at jeg fikk en skatefamilie, var helt avgjørende for at jeg klarte meg som person.

 

Tilbake til: Skateadelen

Rampete studio. Som 17-åring vant Øystein Greni Europamesterskapet for amatører i Antwerpen i 1991. Rett etterpå ble han proff. Sponsoren New Deal sendte ham rundt på konkurranser i Europa, men under det første verdensmesterskapet i Münster ble han skadet i kneet. Etter et halvt år var skaden leget. Greni flyttet til California, men fant aldri gløden. Både hjul og brett hadde blitt mindre på kort tid. Etter å ha slått opp skaden returnerte han til Oslo for å begynne på Forsøkgsgym i 1992. Der møtte han blant annet Christer Engen, som skulle bli trommeslager i Big Bang.

- For meg var det et ganske enkelt valg. Jeg måtte gi meg med skateboard.

Som yngre hadde Greni spilt på firmafester med faren Thor Greni, kjent fra bandet Undertakers Circus.

- Etter hvert ble jeg invitert av det som var husbandet på Sardines, det nye Klubbsju, med Paolo Vinaccia og Knut Reiersrud og sånn. De kuleste folka. Faren min nektet og sa, «han er 12 år!», sier Greni.

- Hadde jeg ikke begynt å skate hadde jeg blitt en av dem, en sånn døll flinkisjazznisse. Å komme inn i punk og band som Hüsker Dü var avgjørende for meg. Gjennomsnittsmusikkritikeren tenker at Big Bang er litt sånn blues, voksenrock, og vestkyst, men ser man oss live og hører på tekstene, kjenner man skateenerigien.

I dag bor Greni igjen i Los Angeles, men hjul og trucker er byttet mot surfing på Malibu Beach. Skateånden er imidlertid bevart. Ikke minst hver gang Greni kaster seg ut i publikumshavet med gitaren rundt halsen. Eller på det mer organisatoriske plan, som da han bygde studioet sitt i Oslo.

- Faren min frarådet meg det, og mente det ville bli vanskelig og dyrt. Men jeg hadde vært med på å bygge mange ramper. Jeg hadde sett at de ble ødelagt og satt fyr på, men visste at det er gøy å bygge og dritgøy så lenge det varer.

En av kameratene fra skatemiljøet hjalp Øystein med å bygge studioet. I dag er det blitt et knutepunkt for unge musikere i Oslo. Da kompisen døde i 2001, var han den andre fra skatemiljøet som omkom med få ukers mellomrom. Grenis avskjedshilsen var albumet «Frontside Rock 'n' Roll». Samtidig ble kompisen Joacim Trier hyllet med låten «One Of A Kind».

Men det var ikke bare Trier fra skatemiljøet som hadde hjulpet Greni på veien.

 

Tilbake til: Skateadelen

Kraften fra skatemiljøet. - Et av de vanskeligste og viktigste øyeblikkene i mitt liv som artist var da «Electric Psalmbook», som jeg hadde brukt alle sparepengene mine på å lage, ble refusert over alt. Til slutt var det et plateselskap som sa at «hvis dere gjør noen nye innspillinger, så kan dette funke».

Big Bang fikk studiotid i sentrum av Oslo, og Greni tok med seg to nye låter til seansen, «Wild Bird» og «Girl in Oslo». Bassisten Erik Tresselt hadde også skrevet en låt. Teknikeren i studioet kastet seg over bassistens låt, og to av fem dager ble brukt på denne. Til slutt ble en muggen Greni kastet ut av studio. En av vokalistene fra Creation skulle inn og kore.

- Det var helt jævlig. Jeg var helt knekt, og bare hang rundt i gatene, sier Greni.

Tilfeldigvis møtte han skateren Henning Braaten, som dro ham med på premieren på «Oslo 3-filmen» - en skatefilm der Greni har en liten rolle, og blant annet tryner over en Vespa.

- Der møtte jeg flere av de gamle skategutta, Mohammed Saidali og Torgny Amdam blant andre, og fikk masse klemmer og sånn. Da kjente jeg kraften fra skatemiljøet.

Plutselig sto det klart for Greni hva han måtte gjøre. Gutsen var tilbake. Han gikk målbevisst til studioet.

- Jeg kastet ut han fyren og kuttet helt igjennom. Neste dag gjorde vi ferdig «Wild Bird». Teknikeren ble så illsint på meg og sa at jeg ikke fikk ha med meg noe ut av studioet - det eide plateselskapet, liksom. Men da han gikk på dass, mikset jeg «Wild Bird» på en halvtime og rappet den. Jeg husker at jeg tenkte: Det er min musikk. Det får være grenser.

- Wild Bird kom på plata i den versjonen. Og til slutt var det den som breaka oss.
 
Les også: Torgny Amdam
Les også: Joachim Trier
Les også: Matias Faldbakken
Les også: Alexander Kayiambakis
Tilbake til: Skateadelen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.