Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

– Jo mindre beskyttelse, dess deiligere følelse

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ferdinand Wagner Lorenz publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Hvorfor går voksne menn med barneleggskinn på fotballbanen?

Verdifulle legger. Jack Grealish har store sokker å fylle i Manchester City, etter at klubben betalte 100 millioner pund for ham. Her i kamp mot Norwich i september.

Verdifulle legger. Jack Grealish har store sokker å fylle i Manchester City, etter at klubben betalte 100 millioner pund for ham. Her i kamp mot Norwich i september.

David Beckham brukte strikk i håret, Eric Cantona brettet opp kragen, og Allan Saint-Maximin bruker designer-pannebånd. Den seneste trenden på fotballbanen er langt dristigere for spillere nedover i tabellsystemet: lave sokker med barneleggskinn.

Selve symbolet er blitt publikumsyndlingen Jack Grealish. Englands venstreving ledet barndomsklubben Aston Villa tilbake til Premier League i 2019, før han i sommer sikret milliard-overgangen til Manchester City – det hele iført lave sokker.

Han følger etter strømpeavtrykkene til gamle helter som Francesco Totti og Rui Costa, som gjorde lave sokker til en del av sin identitet, lenge etter at høye strømper hadde tatt over som den nye malen på 1990-tallet.

Grealish er ikke alene. Sokkeskillet til spillere som Trent Alexander-Arnold, Memphis Depay, Emile Smith Rowe, Thomas Müller og Paulo Dybala er alle av det lave slaget. Det britiske magasinet The Face har døpt trenden «the low sock renaissance». Hva har skjedd?

Overtro

Da Jack Grealish var i 15-årsalderen, passet han ikke lenger inn i sokkene de brukte på trening. Ikke fordi han selv var blitt så mye større, men fordi sokkene hadde krympet i vask. Da han ikke fikk dratt sokkene over leggene, endte han bare opp med å spille sånn, ifølge et intervju i magasinet GQ. Siden han spilte så bra, ville han heller ikke endre på noe. Etter hvert ble det overtro.

Arsenals Emile Smith Rowe har på sin side sagt at det gir ham en helt egen følelse av frihet og bevegelighet på banen. Mens det i breddefotballen ofte handler om å trøkke til, handler moderne toppfotball om teknisk briljans, smidighet og høyt tempo. Da nytter det ikke med brede leggskinn med ankelstøtte.

En som er helt enig, er TV 2s fotballkommentator Endre Lübeck (26).

– Jo mindre beskyttelse, dess deiligere følelse, sier han.

Når Lübeck ikke kommenterer fotball, spiller han fjerdedivisjons-fotball for Holmen. Der opererer han i mellomrommet mellom motstanderens midtbane og forsvar. Under sokkene har han ekstra små barneleggskinn – spesialkjøpt i London.

– Spillerne føler seg nok friere, dessuten ser det rett og slett fett ut. Det er litt old school, og du får en følelse av å se en kamp i gode gamle dager når du ser Grealish og Depay.

Fakta: Obligatorisk utstyr

Ifølge NFF består obligatoriske utstyr av følgende: en trøye/skjorte med ermer, shorts, strømper, fottøy og leggskinn (laget av et materiale som gir en rimelig grad av beskyttelse, og festet på innsiden av strømpene).

fotball.no

Teori og praksis

Men hva sier egentlig regelboken? Er det noe krav til hva slags beskyttelse spillerne må ha?

I paragraf 4.2 i «Laws of the game» står det cirka det samme som i Norges Fotballforbunds påbud: leggskinn – må være laget av et passende materiale som gir rimelig beskyttelse, og som dekkes av sokkene.

Med såpass løst definerte regler er det lite som står i veien for at trenden er kommet for å bli. Utfordringen er det potensielle skadeomfanget i breddefotballen – når skruknotter møter porøse leggskinn.

Som Paul Thomas Clay, kommentator i Viasat fotball, sier det:

– Jeg synes ikke så synd på dem som får seg en kakk på leggen, de kunne jo tatt på seg ordentlig leggskinn, liksom.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner