40 sekunder til start. Tolv seilbåter av mahogni stimler mot startlinjen i svak vind. Fokkeskjøter strammes, ror legges brått mot babord, og det piper fra armbåndsuret til Eivind Berg (51). 16 sekunder til start. Så oppdager han en båt som sperrer veien, to meter foran baugen.
– Erik? Gir du plass?
En meter foran, båten viker ikke.
– Erik?!
En halv meter nå. Han reiser seg halvt fra toften.
– Erik?!?!?
20 centimeter før han renner rett inn i den blanklakkerte hekken til 60 år gamle «Adieu de Arendal», blir Berg tvunget til å endre kurs – og mister farten.
– Ja… da husker du den, Erik.
Så sier han lavt at han fikk starten ødelagt der, at han kunne fått konkurrenten disket. Han kikker opp mot seilene igjen.
– Men vi får jo prøve å ha en hyggelig tone på fjorden.
Fakta: BB11
BB11 er en norsk seilbåt på 20 fot, av mahogni, som har 60-årsjubileum i år.
Den aller første ble sjøsatt 1. januar 1956, og båten ble serieprodusert frem til 1968.
Det ble bygget i overkant av 900 BB11-er, i dag finnes 200 igjen i Norge.
Borge Bringsværd, fra Arendal, hadde ideen til båten og bygget den ved sitt verft utenfor Drøbak. Han samarbeidet med gullsmed Knut Larsen om konstruksjonen.
NM for BB11 arrangeres i Arendal 29.-31. juli, hvor båtens jubileum markeres.
60-ÅRSJUBILEUM
Gjennom 60 år har den lille, norske seilbåten BB11 holdt seg flytende. Den har overlevd brottsjø og stiv kuling, råte og regn, til og med plastbåter. I 1956 ble den lettseilte båten sjøsatt, og med sine 20 fot av mahogni ble den en av de første folkebåtene. 50 år senere ble den kåret til tidenes norske seilbåt av leserne til magasinet «Seilas».
Denne helgen markeres 60-årsjubileet under Norgesmesterskapet i Arendal, i sørlandsbyen hvor båtbyggeren som konstruerte båten, Borge Bringsværd, ble født. I dag finner man landets største ansamling av den lille trebåten nettopp her.
– Jeg tror vi er det største trebåtmiljøet i Norge. Vi har 29 båter. Jeg vil tippe at det også er unikt på verdensbasis, sier Eivind Berg (51), grunnlegger og formann av BB11-gruppen i Arendals Seilforening.
Han har malingflekket shorts og seilersko. For 25 år siden kjøpte han tilfeldigvis en BB11 da han så en annonse i Fædrelandsvennen. Det ble den første BB11-en som seilte regatta i Arendal, så han kalte den «Fus». Han klapper forsiktig på det oransje dekket.
– 60 år gammel finér!
Redningsmannen. Eivind Berg (51) er formann og grunnlegger av BB11-gruppen i Arendal. 29 båter har han vært med på redde. – Vi hadde én båt. Så ble vi ti. Nå er målet tretti seilklare båter.
DRØMMENES HAVN
Noen timer før torsdagsregattaen planer Eivind Berg utover Tromøysund i en plastbåt med påhengsmotor. Han styrer forbi bensinstasjonen, under broen, før han svinger inn i en liten vik på babord side hvor forlatte industrihaller kneler i vannkanten med hull i taket og vegger av blekk.
– Dette blir kalt Drømmenes havn, sier Berg.
Under blafrende presenninger hviler båter uten motor og uten kjøl, båter som ikke har vært på vannet på mange år, men som seiler en evig seilas på land. Forlatte skrog ligger med buken i været og bildekk på kjølen.
– Mange begynner å pusse opp båter, men blir aldri ferdige. Så blir de liggende her, i Drømmenes havn.
I den største lagerbygningen dras to enorme porter til side. Lyset flommer inn i hallen, og der ligger åtte slitne seilbåter omringet av lakkbokser, hammere, slipemaskiner, høvelspon og malingflekker. Master henger i taket, og en sirkelsag står stille i hjørnet. Hver torsdag klokken seks, gjennom hele vinteren, møtes seilerne her for å slipe og lakke hver sin BB11 – helt til det venter kaffe og kaker i pauseboden på utsiden.
Berg går mellom båtene – noen har ligget her i 15 år – og banker på skutesidene. Han har vært involvert i nesten alle de 29 båtene de har hentet hit, båter som er blitt forlatt i garasjer, i hager, på låver eller nedsunket i jorden midt på en åker. Fra Lillehammer og Stavanger har de kjørt båtene hit, båter som de ville redde fra et liv på land.
Eller verre.
– Denne lå på et jorde i Oslo, hvor den hadde ligget ute i regnet i mange år. På telefon sa eieren: «Enten kommer noen og henter båten, ellers går jeg ut der med motorsag». Da måtte vi hente den.
Plankene spriker så man kan se tvers gjennom, dekket har råtnet fullstendig bort. Skroget er skurt grått av regnvann.
– Selv om den ser sånn ut nå…
Han drar en skrape langs et av bordene, og den røde mahognien kommer til syne.
– … så kan den bli sånn! Dette er det gøyeste med trebåter. Den ser nesten ny ut under!
Han sier at man må regne med å bruke 500-600 timer på en slik båt, uansett.
– Etter det, er spørsmålet hvor gæren du er. Men dette er ikke bare en koseklubb for restaurering av gamle trebåter. Vi skal seile regatta også.
Drømmenes havn. I en lagerbygning, i en vik kalt Drømmenes havn, pusses BB11-er opp fra vrak til seilklare smykker av mahogni.
PÅ BRYGGEKANTEN
Hver torsdag klokken seks går startskuddet på fjorden. 19 båter napper ennå forsiktig i fortøyningene langs bryggen utenfor Arendal Gjestehavn. Helt ytterst henger en far på utsiden av båten slik at den krenger mens sønnen vasker skroget på andre siden. Eivind Speikland (70) og Rune Speikland (45) brukte to år på å pusse opp båten.
– Den har ikke fått navn ennå, men vi lurer på «Father & Son».
I tillegg til far og sønn, pleier også sønnesønn være om bord. Tre generasjoner i en 60 år gammel trebåt. Hver torsdag seiler de sammen.
– Det er godt å komme seg på sjøen etter en dag på kontoret. Ingen telefoner, stille og rolig. I hvert fall så lenge vi ikke kjefter, sier Rune.
Far og sønn mener BB11 er en fin båt, nesten et møbel, men rask er den ikke.
– Samme hvor mye det blåser går den ikke fortere enn fem og en halv knop. En plastbåt kommer opp i fart med en gang, denne trenger tid på å komme i siget.
I båsen ved siden av ligger «Jippi» fortøyd, og eieren Arild de Lange Nilsen (56), pakker ut seilene.
– Jeg elsker båten min… den er jo et støkke! Linjene… mahognien… svanestjerten. Det er med båter som med damer. De har sine greier, men de er pene.
Han kikker ned på «Jippi». Skroget skinner blankt.
– De lykkeligste øyeblikkene i seilbåt er egentlig når det slutter å blåse… Når jeg har et par kalde øl i skuffen, og kan tenke lange tanker. Da er det herlig å ha en BB11. I blant hender det jeg ringer min kone og sier at det kan ta lang tid før jeg er hjemme, sier han mens klokken nærmer seg seks.
Heis seilene. Seilene gjøres klare til regatta. Det kommer ikke til å gå fort, men det blir fint, og etter seilasen venter kaffe og sveler på brygga.
Far og sønn. – Du blir eldre og begynner å tenke at plast er mindre personlig, at trebåter har mer sjel, sier Eivind Speikland (70). Hver torsdag seiler han med sønnen Rune.
DEN ALLER FØRSTE
Det var på 1950-tallet at en tanke vokste frem i den femti år gamle båtbygger Borge Bringsværd. Han hadde flyttet fra fødestedet Arendal til Drøbak og etablert eget båtbyggeri på Husvikholmen. Der bygget han robåter, kajakker, motorbåter og seilbåter, blant annet bygget han en båt til Edvard Munch. Nå ønsket han å konstruere en seilbåt som egnet seg for serieproduksjon, en trygg, rask og så rimelig seilbåt at flest mulig kom seg ut på fjorden.
1. januar 1956, i ti minusgrader, blant isflak i Vindfangerbukta, ble den aller første BB11 sjøsatt. Bringsværd satt ved roret selv, han hadde tegnet og bygget den første alene. Seilet som blafret over ham var påsydd logoen BB11, hvor BB står for Borge Bringsværd og 11 betegner seilarealet på elleve kvadratmeter.
Prisen ble satt til 4950 kroner. Serieproduksjonen kunne starte.
– Båtene ble bygget som møbler fra Ikea, sier Eivind Berg.
– Satt sammen av prefabrikkerte deler, bygget over en lest, slik at alle båtene ble helt like. På millimeteren. Den ble en folkebåt, som alle hadde råd til.
Det er ikke nødvendigvis de raskeste båtene som vinner frem over tid
EIVIND BERG – formann av BB11-gruppen i Arendals Seilforening
I overkant av 900 BB11-er – ifølge nye anslag – ble bygget ved Borge Bringsværds Verft, og den aller siste ble sjøsatt i 1968. 325 ble solgt til norske eiere, resten til Sverige, Danmark, Nederland, Sveits, England, Skottland, Belgia, Frankrike og USA
– hvor det også ble opprettet en BB11-klubb. Dessuten skal kong Konstantin II av Hellas ha fått en båt i gave, og Sveriges nåværende konge, Carl Gustaf, skal som ung ha lært å seile i en BB11.
I dag finnes rundt 200 båter igjen i Norge.
BB11 ble også en populær regattabåt, og opp mot to hundre båter kunne stille til start i landsregattaer.
– I dag kan man slite med å få 20 båter til å stille i et norgesmesterskap, uansett båtklasse, sier Berg.
Men så kom glassfiberbåtene, mer moderne, raskere, mindre vedlikehold.
BB11 ble akterutseilt. Klubben gikk i dvale, og fra 1984 til 1997 ble det ikke arrangert NM.
– Så er det altså slik, sier Berg.
– At det er ikke nødvendigvis de raskeste båtene som vinner frem over tid.
Vindstille. Tålmodig sitter seilerne ved roret og staker ut best mulig kurs mot mål.
Brygge for BB11. Nitten seilbåter napper i tauene i Arendal. Her ligger Norges største samling av den lille trebåten fortøyd.
REGATTA PÅ FJORDEN
På bryggen kaster båtene loss, heiser seil og setter kursen mot den lille holmen Knubben hvor de forfalne restene etter et badesenter reiser seg. Snart er «Futte», «Selma» og «Aurora II» – tolv båter til sammen – på plass midt i Galtesund. Berg seiler gjennom feltet, forbi en båt hvor fliser har gått av akterenden.
– Kom den skaden i sommer?
– Ja, det var Arild som rant i oss bakfra. Nå kaller vi ham Torpedo-Arild.
Et horn lyder fra Knubben. Fem minutter til start.
– For meg er det VM hver gang vi seiler regatta, sier Berg.
Storseilet strammes inn to centimeter, seilasen er i gang. Han setter seg opp på ripen, skuer utover for å se hvor havstrømmene går. Så, etter et par minutter, leder han, og en armada av mahogni og seilduk jakter på ham i sakte fart der han nærmer seg rundingsbøyen. Berg leder med flere båtlengder, ingen kan ta ham igjen nå.
Helt til han runder bøyen feil vei.
– Har du sett på maken! Det tror jeg er første gang.
Han må seile tilbake, runde bøyen på nytt, og ligger snart sist.
Åtte, ni båter kom seg forbi.
– Det som er utålelig nå, er at min kjæreste ligger foran.
Han peker mot en båt med rosa dekk.
– Vi seilte NM sammen én gang, men under regattaer kan man jo bli litt… ivrig. Det er dessuten en liten båt. Så da vi var ferdige, kalte hun meg Antikrist. Siden har vi seilt hver vår båt.
Så gjør han en vellykket manøver rett før mållinjen.
– Det var velsignet. Der var vi foran henne.
STILLE PÅ FJORDEN
Vinden har stilnet i Galtesund før kveldens tredje seilas. Såpass stille er det at Eivind Berg finner frem et oransje øsekar, lener seg over ripen og forsøker å ro mot startlinjen.
– Dette er ikke noe kajakktur, roper han til andre, som også padler for å rekke start.
Solen er på vei ned og lyser opp de hvite seilene som henger slapt. Tolv båter ligger nesten i ro.
– Dette er kanskje grunnen til at man blir kalt drivved, sier Berg.
BB11-gruppen i Arendal har et motto. Tre ord, som står på et skilt på bryggen: «Vennskap, seiling, regatta».
– I den rekkefølgen. Skal vi nå målet, som er regatta, må vennskapet være der først. Ellers faller slike miljøer sammen, sier Berg.
Da han startet gruppen i 1993, mente han at BB11 var en fin båt å bygge et miljø rundt. Den trenger vedlikehold, og den trenger omsorg. Også om vinteren.
– Det var viktig å ha en aktivitet som kunne vare hele året. Vi seiler jo bare et par måneder om sommeren.
De hvite seil. Hver torsdag klokken seks seiler BB11-ene regatta. Fjorden utenfor Arendal fylles av hvite seil og blank mahogni.
VINDSTYRKE
Det er kveldens siste seilas, og endelig kommer vinden. Endelig skvalper det for baugen, seilene fyller seg, bommene smeller når de slår over.
– Gi plass! Gi plass ved merket!!!
Fem båter har klynget seg sammen rundt bøyen, men der kommer én til, som en skinnende torpedo fra sørøst.
– Det æ’kke plass!
Treverk treffer treverk, det dunker, det ropes, det bannes, og båter skyves unna med hendene. Så viskes tilsynelatende alt vekk av vinden mens båtene glir fra hverandre og slører mot mål.
HJEMOVER
Torsdagsregattaen er over, og «Fus» har god bør mot bryggen. Så stilner vinden igjen.
– Jeg har i hvert fall lært én ting, sier Berg.
– Skal du ut å seile, må du aldri ha noen avtaler i etterkant.
Det er nesten blikkstille, men båten beveger seg likevel mot gjestehavnen. Der siger den lille trebåten sakte langs de blankpolerte cabincruiserne «Off Course», «Cool Deal», «Time Out» og «Nikita». Hvitvin drikkes på dekk, bikinier tørkes på rekkene.
Berg setter seg ned på toften, legger benene i kryss på ripen, og lener seg bakover med rorkulten i hånden. Det blafrer svakt i seilene.
Kilder: Samtale med Tom Arheim og boken «BB11 – en seilende suksess. Worldwide!» av Gustav Dietrichson og Tom Arheim. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.