Kjære leser. Vi har kommet til avslutningen på forsommerens miniserie om samtidens arkitektur. Og hvor skal vi dra hen da? Jo, vi skal tilbake til Bjørvika. Min nemesis.

Og så skal vi en siste gang gå forbi de nye bygningene, gateløpene og plassrommene før vanen kommer og tar oss, og byggene farger irisene våre varig grå. Formen turen får? Guidet omvisning. Navn? Bjørvika – samtidens mausoleum!

Og så stiller vi oss opp på sjøsiden, vis-à-vis Operaen, og istedenfor å rømme unna realitetene ved å borde en av de mange badstuebåtene og gjemme oss bak fortidens trivelige plankeverk og lukten av vedfyring, skal vi ta inn over oss det vi faktisk ser.

Altså,