– I Norge trenger vi grunnleggende kunnskaper om hvordan man bygger for vekst

Tekst
Ledestjerne. Stina Liland Nysæther er en av de mest erfarne aktørene i det norske startup-miljøet. Hun håper å få selskap av flere kvinner. – Jeg har sett en endring, det er mange flere kvinnelige gründere nå enn for bare ett år siden, sier hun

Ledestjerne. Stina Liland Nysæther er en av de mest erfarne aktørene i det norske startup-miljøet. Hun håper å få selskap av flere kvinner. – Jeg har sett en endring, det er mange flere kvinnelige gründere nå enn for bare ett år siden, sier hun

På nyåret etablerer en av Silicon Valleys fremste investeringsfond seg i Oslo. Til å lose dem ­gjennom det norske gründerlandskapet har de vossingen Stina Liland Nysæther.

Fakta:

500 Startups
Amerikansk akselerator og risikokapitalselskap, basert i San Fran­cisco og ­Silicon Valley.
Startet av entreprenøren og ­investoren David McClure i 2010. 
Investerer mindre summer i mange startups, i motsetning til tradisjonelle risikokapitalfond, som gjerne investerer store summer i få selskap.
Har investert i over 1300 selskaper, i mer enn 50 land.
Starter pre-akselerator i Oslo i januar. Programmet vil vare en måned, og tilby nordiske gründere mentorhjelp, midlertidig kontorplass og en mindre investering.
Nett 500.co

– Jeg har faktisk opplevd at det er en ­fordel å være kvinne, når jeg reiser rundt og snakker om norske startups, sier Stina ­Liland Nysæther med duggfrisk vestlandsdialekt.

Hun sitter i kafeen til Mesh, et kontorfellesskap i Tordenskiolds gate i Oslo, som ­huser flere av Norges gryende gründerbedrifter. Nylig ble det kjent at hun er ansatt som den første nordiske regionsjefen i 500 Startups, et stort investeringsfond fra Silicon Valley, som nå skal etablere seg i Oslo.

Hun smiler.

– Det er så mange menn i denne bransjen at man blir husket for å skille seg ut.

 

Nye enhjørninger

En startup – oppstarts­bedrift – kjennetegnes først og fremst av at den er skalerbar og ofte grunnet på teknologi. Den skal kunne vokse, og den skal kunne vokse kjapt.

Av kjente startups kan man nevne den svenske musikktjenesten Spotify, datingappen Tindr og utleienettstedet Airbnb. Miljøet er preget av unge, konkurransedrevne, ambisiøse og utålmodige personligheter, de fleste av dem menn, som slåss om store investeringssummer fra massive risikokapitalfond og rike privatpersoner, såkalte «engleinvestorer». De som lykkes blir ikke bare rike, i enkelte tilfeller blir de også kjent langt utenfor teknologibloggenes sfære, noe som har løftet bransjen ut av sin introverte form, og inn i den kulturelle bevisstheten.

Fakta:

4 kjente kvinner i tech


Ellen Pao (45) Saksøkte sin tidligere arbeidsgiver, risikokapitalselskapet Kleiner Perkins for kjønnsdiskriminering i 2012. Hun tapte rettssaken, men har fortsatt å snakke ut om behovet for mer mangfold i Silicon Valley. Sa opp jobben som konsernsjef i nettforumet Reddit i sommer, etter å ha vært utsatt for det hun selv kalte «historiens største trollangrep». Foto: David Paul Morris / Bloomberg via Getty Images

 

Marissa Mayer (40) President og konsernsjef i Yahoo!, og tidligere visepresident i Google, der hun var den første kvinnelige ingeniøren til å bli ansatt av selskapet. Annonserte nylig at hun venter tvillinger i desember, men at hun vil nøye seg med kun to ukers fødselspermisjon, slik hun også gjorde da sønnen ble født for tre år siden. Foto: Sean Gallup / Getty Images for Burda Media

 

Sheryl Sandberg (46) Sjef i Facebook og den første kvinnen til å sitte i selskapets styre. Har skrevet bestselgeren «Lean in: Women, Work, and the Will to Lead», som tar for seg de sosiale og strukturelle barrierene som hindrer kvinner i å påta seg lederjobber. Skal være god for nærmere ti milliarder kroner, takket være sine aksjer i Facebook. Foto: Jun Sato / WireImage

 

Meg Whitman (59) President og konsernsjef i Hewlett Packard Enterprise, med en formue på i underkant av 20 milliarder kroner. Rangert som den 20. mektigste kvinnen i verden av magasinet Forbes ifjor. Stilte som republikansk guvernørkandidat i California i 2009, og brukte 1,2 milliarder kroner av egen lomme på kampanjen, men ble slått av demokraten Jerry Brown i valget i 2010. Foto: Michael Nagle / Bloomberg via Getty Images

Det amerikanske investeringsfondet 500 Startups er én av de to største akseleratorene i verden, ved siden av Y Combinator, som blant annet har Airbnb og Dropbox på listen over «uteksaminerte» startups. En akselerator er kort fortalt et program med en gitt tidsramme, vanligvis mellom tre og seks måneder, som investerer i unge oppstartsbedrifter mot at de får en eierandel i selskapet. I tillegg tilbyr de mentorhjelp og annen støtte, som for eksempel nettverksmiddager med investorer – en slags intens treningsleir for digitale entreprenører.

– Akseleratorer er en avgjørende del av et produktivt startup-miljø, det samme er gode mentorer, sier Nysæther.

– Det er en mangelvare i Norge, vi har ikke mange nok seriegründere. Når 500 Startups setter i gang det første programmet i januar, importerer vi mentorer fra San Francisco for å kunne gi startupene den kunnskapen og den mentorhjelpen de trenger.

 

Risiko på lavt nivå

500 Startups ble grunnlagt av Dave McClure i 2010, da han startet sitt første fond med en enkel idé: Hva hvis man investerer like mye penger, men i mindre summer, til flere bedrifter? Det vanlige for risikokapitalfondene er å velge 10–12 gründerforetak, og investere store summer, i håp om at én eller to av dem vokser opp til å bli «unicorns» – bedrifter verdsatt til mer enn én milliard dollar.

500 Startups planlegger nå å starte en pre-akselerator i Oslo, en snau versjon av det originale programmet i California, med et langsiktig mål om å kunne flytte over noen av de mest suksessfulle bedriftene til hovedakseleratoren etterhvert. Av ti selskaper kommer fem til å være norske, i tillegg til et fra hver av de andre nordiske landene og ett fra USA. Sistnevnte har en klar funksjon i gruppen.

– I USA jobber de generelt mye fortere, fordi det er større konkurranse og mer press, så vi håper det amerikanske bidraget kan påvirke de nordiske selskapene til å få opp tempoet, sier Nysæther.

At en av verdens største akseleratorer valgte Oslo har vakt oppsikt, først og fremst fordi Norge er et av landene i Norden der det investeres minst i ny virksomhet. Det naturlige valget hadde vært Sverige eller Finland, men 500 Startups var på jakt etter et urealisert ­marked.

– I Norge er det ikke mangel på gode ideer, men det er mangel på tidlig fase-risikokapital.

Nysæther kaller det «et hull i økosystemet» som hun håper å være med på å fylle.

– Det er kanskje en litt norsk tankegang, å først investere i noe når det er bevist at det funker. I Norge trenger vi grunnleggende kunnskaper om hvordan man bygger for vekst etter en amerikansk standard.

Ekstremsport. Stina Liland Nysæther vokste opp på Voss, og i flere somre jobbet hun som turistguide i Voss og Fjordane Guideservice, og organiserte ekskursjoner for cruiseskipsturister («det var egentlig en litt annerledes type startup»). Selskapet ble startet av en kvinne som heter Ingjerd Anda, en ­lokal ­seriegründer, som Nysæther trekker frem som en tidlig rollemodell.

– Jeg så på henne og tenkte at hun var utrolig tøff som turte å gå ut så stort, og starte så mange selskap, uten å forholde seg til de normale forventningene som ble stilt til henne.

Etter å ha fullført en bachelorgrad i Midtøsten-studier, kom hun frem til at faget ikke lå for henne likevel, og startet i stedet på økonomistudier på Handelshøyskolen i Bergen. Hun fulgte opp med gründerskolen i Boston, der hun hadde praksisplass i en teknologibedrift, og fortsatte med studier i ­entreprenørskap i Frankrike. I 2012 deltok hun på et arrangement som heter Startup Weekend, et globalt konsept som ble arrangert for første gang i Bergen av Maja Adriaensen. Det var en viktig opplevelse, fordi det lærte henne betydningen av å satse og feile.

– Det å feile kan bli uglesett i Norge, men det er en viktig del av prosessen, ikke bare for egen del, men også så andre kan lære av det.

Etter helgen satt Nysæther med en følelse av at hun hadde lært mer på en helg enn hun hadde gjort i ­løpet av seks måneder på skolen, så hun avsluttet studiene for å starte selskapet Startup Norway, sammen med nevnte Adriaensen og Frode Jensen. De hadde som mål å bringe norske gründerspirer sammen med utenlandske investorer og techjournalister i vill vestlandsnatur på Voss gjennom arrangementer som Startup Extreme.

 

Mannlig kapital

På en reise til San Francisco i august ifjor, for å promotere Startup Extreme, møtte hun Dave McClure, grunnleggeren av 500 Startups, som brakte henne sammen med Sean Percival, som skal lede det norske akseleratorprogrammet sammen med henne. Det er en viktig signaleffekt at de valgte å ansette en kvinnelig regionsjef, tror hun, i en bransje som er dominert av menn.

Fakta:

Ordliste
Startup = Et gründer­­foretak eller en ny virksomhet utviklet med mål om å skape en skalerbar forretningsmodell. Forbindes ofte med teknologibedrifter, fordi begrepet oppsto under dotcom-boblen, men essensen av en startup er først og fremst høye ambisjoner, innovasjon, skalerbarhet og vekst.
Akselerator = Et tidsbestemt program for startups som inkluderer mentorhjelp, pedagogiske komponenter, og noen ganger en investering. Kulminerer i en demodag eller et arrangement der man selger inn ideen sin til investorer.
Businessinkubator = Ofte finansiert av staten, tar sjelden eierandel og fokuserer på bioteknologi, medisinsk teknologi, grønn teknologi eller produktsentrerte bedrifter. Dedikert til startups og nystar­tede bedrifter.
Engleinvestor = En eufemisme som brukes for å betegne innflytelsesrike eller formuende personer som tilfører kapital til start av næringsvirksomhet, normalt mot eierandeler eller konvertibel gjeld. I USA står engl­einvestorer for nesten like store investeringer som det risikokapitalselskapene gjør.
Unicorn = En startup som omsetter for mer enn én milliard dollar.
Kilder: businessdictionary.com, entrepreneur.com, steveblank.com, mitpressjournals.org

De investerer bevisst i kvinnedrevne oppstarts­bedrifter, ikke bare fordi det er kvinner som driver dem, men de har erfaring, og støtte fra nylig forsk­ning, fra at gründerforetak med ihvertfall én kvinnelig grunnlegger ofte gjør det bedre.

– 500 Startups er kjent for å være utradisjonelle, også gjennom at de har en høy kvinneandel i selskapet. Cirka 50 av de 100 som jobber fulltid, er kvinner. Det er veldig mye, i Silicon Valley-sammenheng, sier Nysæther.

Startup-miljøet beskyldes regelmessig for å fremme en kultur som ekskluderer kvinner, og utsetter dem for seksuell trakassering. «En av de fremste grunnene til at kvinner ikke starter selskaper, er at det er mye vanskeligere for kvinnelige entreprenører å samle inn penger», skriver journalisten Olga Khazan i The ­Atlantic.

Hele 97 prosent av partnerne i amerikanske risikokapitalfond er menn. For 20 år siden var det 96 prosent. Med tanke på alle de nytenkende teknologiene bransjen skaper, er den overraskende bakvendt hva ­likestilling angår.

Kvinnelige gründere opplever ofte at mannlige ­investorer ikke interesserer seg for konsepter som retter seg mot kvinner. Kvinnelige investorer, som Nysæther, er derfor avgjørende for sikre kjønns­balanse i den mektige teknologisfæren, på flere ­måter enn én.

– Jeg for eksempel, vil se muligheter i noen bedrifter som jeg forstår bedre, fordi jeg er kvinne, enn hva en mann vil, sier hun.

– Hvis man har et mangfold i bakgrunn og kjønn hos dem som jobber med investeringer, så vil man se ting på en annerledes måte.

Les også:
REISE: Georgia er vinens vugge – og et kulinarisk eldorado

MOTOR: Tommy Meek skaper unike bilskulpturer med 1960-tallets verktøy

TRENINGSMAT: Fem om dagen på ti sekunder – her er oppskriften på Jonas Lundgrens superdrikk

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner