Her i avisen kunne man nylig lese om teknologigründer Tracy Chou og hennes Block Party-app, som skal filtrere nettroll på Twitter. Det kan saktens trenges, og skal vi tro den danske netthets-forskeren Michael Bang Petersen, er nettopp å skjerme brukere mot netthetsen en fornuftig strategi.
Å få trollene til å endre adferd, er det på kort sikt bare å glemme.
Netthat og desinformasjon er høyst reelle problemer. Men ifølge Petersen, som forsker på tematikken ved Aarhus universitet og nylig fikk ti minutter (!) til å presentere noen av sine funn for det danske Folketinget, er det mange myter knyttet til hvordan netthatet arter seg – og hvordan det kan bekjempes.
Fakta: Myter om netthat
Den danske netthat-forskeren Michael Bang Petersen mener vi tar feil om netthat og desinformasjon, og hvordan det kan bekjempes.
Bias
Myte nummer én, ifølge Petersen, er at det er mye desinformasjon i sosiale medier. Det er i realiteten relativt lite desinformasjon, den deles av få, og den har stort sett lite gjennomslag.
Det reelle problemet er at folk deler informasjon som bekrefter deres verdensbilde, og at sosiale medier derfor gir den enkelte et skjevt bilde av virkeligheten.
Myte nummer 2 er at sosiale medier skaper hat. I virkeligheten er de som er hatefulle i sosiale medier, også hatefulle utenfor nettet. De er relativt få, med aggressive personligheter og sterk motivasjon til å krangle om politikk.
Skal det bli mindre hat på nett, må det bli mindre hat i samfunnet.
Ekkokammeret er offline
Myte 3 er ifølge Petersen at sosiale medier fungerer som ekkokammer. I virkeligheten er det i sosiale medier vi ser «de andre».
Det er ikke så mye hat som vi tror i sosiale medier, men nettverkene har egenskaper som gjør at de fleste får en større eksponering mot andre meninger enn sine egne, og mot desinformasjon og hat, enn i livet ellers.
Det er offline-livet som virkelig er et ekkokammer, det er der vi omgir oss med dem som deler våre verdier.
Fakta: Jan Omdahl
Kommentator og skribent.
I D2 skriver han om teknologi, kultur og medier.
Verktøy og vindu
Eksponering mot hat kan bidra til å legitimere at man selv opptrer hatefullt. Ifølge Petersen kan et virkemiddel mot spredningen av hat være å prioritere verktøy som bryter forbindelsen til dem med hatefull adferd – slik for eksempel Chous app gjør.
Den danske forskeren nevner også andre tiltak i en langsiktig politisk strategi mot netthat. Tech-gigantene må tvinges til å være transparente ved at politikerne krever innsyn, åpenhet og deling av data.
På samfunnsnivå bør det fokuseres på demokratisk dannelse, ikke bare digital dannelse. For politisk aktive borgere er de sosiale mediene et verktøy som gjør det enklere å nå meningsfeller og -motstandere.
For politikerne er de et vindu mot borgernes frustrasjoner og offline-samfunnets problemer, sier hat-forskeren.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.