Norske biografier kommer i stadig nye former. Espen Søbye har dannet skole med sine Dag Solstad-hyllede «arkivstudier». Merete Morken Andersen lærte korsstingsbroderi for å leve seg inn i skjebnen til Amalie Skram. Og denne høsten har Espen Stueland forfattet en biografi av sosiologen Eilert Sundt i diktform.
Men ingen har skrevet en «kybografi», en biografi inspirert av måten en termostat styrer temperaturen i et rom på. Inntil nå.
Hva pokker
«Alltid rabiat», med undertittelen «Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten», er et bestillingsverk fra NTNU, som til uken utgis av Fagbokforlaget. Det er også en umiddelbar kultbok.
Fakta: «Alltid rabiat»
Av Gard Paulsen
Fagbokforlaget
496 sider
– I utgangspunktet har jeg ingen stor forkjærlighet for biografien som sjanger, sier Gard Paulsen (42), vitenskapshistorikeren som har skrevet den.
– Men jeg prøvde å gripe sjangeren i form av en utforskning av hva kybernetikk er, hvem Balchen var og hva pokker er en biografi. Det var de tre tingene jeg måtte finne ut av.
Kybernetikk, eller bare «kyb», er et seiglivet sivilingeniørstudium, innstiftet ved NTNU i 1954 og mer populært enn noensinne. Det handler ikke om roboter – som omtrent alle kybere siden har måttet presisere på kjøkkenfest – men er læren om styringsmekanismer, særlig prinsippet om tilbakekobling, mekanismen som gjør et system til en lukket «sløyfe», som en termostat er et lærebokeksempel på.
Oppdrettspioner
Jens Glad Balchen (1926–2009) skrev læreboken og bygget opp kybernetikkfaget i Trondheim, men han var også «systematisk tverrfaglig»: Han har gitt bidrag til sement- og aluminiumproduksjon, til IT-historien (han bygget Norges første elektroniske analogiregnemaskin og solgte et printerpatent til Hewlett-Packard) og til norsk marinteknologi (han utviklet dynamisk posisjonering, som gjør det mulig for skip å ligge stille i opprørt hav og har vært viktig for oljevirksomheten i Nordsjøen).
På 1970-tallet forsøkte han å balansere samfunnsdebatten med «dataassistert politisk diskusjon», som korreks til politikernes «utflytende verbalisme». På 1980-tallet forsøkte han seg som oppdrettsgründer, først med kyberfisk – bevegelsene til sild, sei og kolmule skulle styres med lys-og lydstimuli – deretter med et elektrisk hummerklekkeri.
Alt lyktes ikke, men det fravristet ikke Balchen troen på at hans kybernetiske tenkemåte lot seg anvende på både stort og smått, siden «selv en mygg har i seg uhyre avanserte systemer».
Et jækla mylder
– Boken prøver å finne ut av hva ingeniører egentlig gjør, da, sier Gard Paulsen.
– Det er klart, det er ikke alle ingeniører som tenker at de kan styre sementovner og politikk og fisk. Grunnen til at jeg følte at han var et velegnet case til noe mer enn et festskrift, er at det er et jækla mylder. Og jeg fant det interessant å gripe det mylderet på litt ulike måter.
Det er derfor han kaller det en kybografi: Den handler om Balchen, faget hans, samtiden og hvordan «disse elementene i systemet er koblet sammen» – i, skal det vise seg, en snedig sløyfeform.
– En rendyrket kybografi ville derimot ikke sett ut som boken min, den ville vært skrevet som en ligning. Men den ideen gikk jeg egentlig ikke videre med.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.