NRKs gamle lydmiksere er ettertraktet over hele verden

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karima Furuseth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Designikonet ble laget for norsk radio. Nå har lydutstyret funnet veien inn i musikknerdenes hjerter.

Musikalsk artilleri. På 1960-tallet overlevde Kongsberg Våpenfabrikk av sivil produksjon. Slik gikk det til at våpenfabrikken produserte lydutstyr for NRK. Nå er lydmikserne ettertraktet for musikkprodusenter over hele verden.

– Det er en klisjé å si det, men den miksepulten har en x-faktor, sier den norske musikeren Ole Petter «Olefonken» Hergum (33).

Fakta: Tore Seem

Fabrikant av lydmiksere for kringkastere

Forløperen til Tore Seem-lydmikseren het NRKV-miksere, og ble tegnet for NRK i 1967. Produksjonen foregikk på Kongsberg Våpenfabrikk.

Tore Seem kjøpte og flyttet produksjonen i 1974.

Patentet ble produsert under en rekke forskjellige navn frem til midten av totusentallet.

Tore Seem-mikseren er blant annet å finne i samlingen til Teknisk Museum.

Han prater om den norskdesignede radiokringkastings-mikseren Tore Seem, som har fått en ny vår på bruktmarkedet. Opprinnelig utviklet for NRKs nye fjernsynshus på 1960-tallet, er miksepulten blitt et attråverdig objekt for lydentusiaster.

– Jeg skjønte ikke stort da vi plugget den inn første gang. Vi loddet kabler i over en uke, pådro oss nesten senebetennelse, sier Hergum, som kjøpte modellen Seesam 2 for 35.000 kroner.

– Tanken på å ha noe digitalt har streifet meg, men da blir hensikten borte. En gammel Tore Seem-miksepult er for dem som vil ha litt støy og varme.

Hergum er ikke er alene om å være betatt.

– Da jeg skulle skifte studio, var det et par eldre lydfolk innom for å se på lokalene. Alle slo den samme spøken: Får man med miksepulten med på kjøpet?

Analog

For musikknerder finnes det ingen grenser for hvilke obskure steder interessen kan lede en. Nettopp slik endte NRKs gamle lydmiksere for radiokringkasting opp i D2. Med litt detektivarbeid fant vi én av bakmennene.

– Da jeg begynte å arbeide med lyd, var alt analogt. Lydmiksere var store og komplekse. Da jeg sluttet, var alt komprimert til en datamaskin, sier lydtekniker Finn Tuft (78), som har arbeidet med Tore Seem-miksebordene helt siden fødselen i 1967, frem til 2001.

Lydmikserens førsteutgave ble designet av NTNU-ingeniørene Arne Dåsnes, Rikard Andersen og Knut Kurland. I 1974 ble patentet kjøpt av nå avdøde Tore Seem. Hos ham fikk miksepultene den designfinessen som kvalifiserer til klassikerstatus innen norsk industridesign.

På den tiden kostet lydmikserne flere hundre tusen.

– Én ting er sikkert, sier Tuft.

– Det beste lydutstyret er analogt. Miksebordene vi laget hadde 30-årsperspektiv i levetid, det var militær kvalitet.

Fakta: Jan Omdahl

Journalist og skribent.

I D2 skriver han om teknologi, kultur og medier.

Pils og sigg

Tuft overdriver ikke. Med sine intrikate komponenter og transistorteknikk, var det i begynnelsen bare Kongsberg Våpenfabrikk som kunne produsere miksebordene.

Da strømforsyningsmagnaten Tore Seem tok over, fikk miksebordene boltre seg på verdensmarkedet. Lydmikseren som ble levert til Danmarks Radio, fikk dansk spesialtilpasning:

– Det miksebordet hadde ikke bare innebygget askebeger, men også hull til pilsen! sier Tuft.

Én av mikserens mest profilerte tilhengere er den svenske musikeren Peder Mannerfelt, som har både Britney Spears og Fever Ray på kundelisten.

– Vi fikk alltid skryt for god lyd, sier Tuft, som mener musikere omfavner Tore Seem-konsoller fordi prisen og kvaliteten er usammenlignbar med nyere utstyr.

– Jeg synes det er hyggelig å se at produktene fortsatt lever. Da den digitale verden kom, så jeg at vi ikke lenger hadde styringsrett. Men det var gøy så lenge det varte.

*

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk