Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Robotene kommer!

Tekst
HJEMMEHJELP. Den japanske roboten Pepper markedsføres inn mot hjemmemarkedet som barnevakt, og skal ifølge produsenten kunne lære seg sin families «vaner, følelsesliv og preferanser». Foto: Jill Giardino

HJEMMEHJELP. Den japanske roboten Pepper markedsføres inn mot hjemmemarkedet som barnevakt, og skal ifølge produsenten kunne lære seg sin families «vaner, følelsesliv og preferanser». Foto: Jill Giardino

Nå kommer robotene, som butikkassistent, room ­service og barnevakt. Den forhistoriske fremtidsteknologien ­er omsider klar for å bli en del av hverdagen.

Fakta:

gaute brochmann
Utannet filmviter og arkitekt. Skriver om populærkultur i D2.

Teknologisk utvikling skjer i ulikt tempo innen ulike felter. Av ting jeg som barn av 80-tallet anså som utopiske objekter i en perfekt verden, har mange utrolig nok blitt virkelighet. Hakkespettboken, som hadde svaret på absolutt alt, finnes nå i form av en mobiltelefon og Wikipedia. Ubegrenset tilgang til alle Donald-filmene er en selvfølge med Ipad og Youtube.

Samtidig er det en del av mine fremtidsønsker som ikke slo til. For mens informasjonsteknologien har rast avgårde, har annet tilsynelatende stått bom stille. Da jeg før jul var med min fire år gamle datter i en lekebutikk, registrerte jeg at Transformers-figurer og mekaniske lekedyr på mystisk vis har dukket unna alle nanoteknologiens og mikroprosessorenes velsignelser, og forblitt like primitive som de var i min barndom. Noen stakkato arm- og benbevegelser. Tre – fire ord med hul, raspete telefonsvarerstemme.

 

 

ROBOTENE KOMMER

Robotenes inntog i vårt dagligliv er en idé om noe hypermoderne som forlengst har rukket å få et nostalgisk skjær. Og er ikke en smarttelefon praktisk nok, om den ikke i tillegg skal få ben og ­armer og begynne å rusle rundt på egenhånd?

2015 er året hvor vi kan få svar på dette spørsmålet. For nå kommer omsider robotene. Og slik tilfellet er når den trauste traveren Wall-E får besøk av den Apple-inspirerte droiden Eva, kan det se ut som om tre tiår med stagnasjon innen robot-design kommer til å bli avløst av et funksjonelt og estetisk kvantesprang.

Fakta: ROBOT

En robot er en mekanisk og programmert enhet som er designet for å utføre bestemte oppgaver.
Robot kommer av det tsjekkiske ordet ­«robota» som betyr «arbeid».
Ordet ble brukt første gang av forfatteren ­Karel Čapek i 1920, i ­teaterstykket «R.U.R.: Rossum’s Universal Robots».
Roboter har hatt en fremtredende rolle i ­sci-fi-kulturen og i fremtidsskildringer i ­litteratur og film.
Roboter er i dag særlig brukt i industrien, til å utføre arbeidsopp­gaver av rutinemessig eller farlig karakter.

 

FAMILIELIV

Jibo er navnet på det produsen­tene kaller «verdens første familierobot». En gruppe eksperter med utspring i det tekno­logiske foregangsmiljøet ved Massachusetts Institute of Technology har patentert en ­liten maskin som ikke bare kan gjøre alt tele­fonen din gjør, den er også fysisk tilstede i rommet, den snakker til deg, tar bilder av deg og underholder deg. Jibo skal appellere like mye til hjertet som hjernen – innretningen har sensorer som skal kunne se på ­ansiktet og kroppsspråket ditt om du er i godt eller dårlig humør, og handle på bakgrunn av det.

Evnen til emosjonell respons må antas å være en selvfølge også når japanerne i 2015 for første gang kan kjøpe en robot-barnevakt over disk. Den heter Pepper og har i motsetning til Jibo en tydelig menneskelig fysiologi. Og om roboten fungerer etter hensikten, må dette sies å være avanserte saker. På produsentens hjemmesider står det at Pepper skal kunne lære seg sin nye families ­vaner, følelsesliv og preferanser. Inkorporere dem som sine egne. Og handle autonomt på bakgrunn av dette.

 

MEKANISERT TJENER

Denne innovasjonen, eller invasjonen, av hjemmet blir akkompagnert av roboter tilknyttet handel og service. OSHbot er navnet på butikkassistenten som møtte kundene i en amerikansk jernvarehandel på senhøsten 2014. Den hjelpsomme krabaten kan spørres om hvor ting står og hva de koster, før den viser deg dit du skal.

SaviOne er en lignende oppfinnelse, også lansert på tampen av 2014, og introdusert til markedet som verdens første «hotelleverings-robot». Med en stemme og artikulasjon som minner mistenkelig om den godhjertede R2-D2 i Star Wars-filmene, er dette en mekanisert tjener som ganske enkelt tar med seg et håndkle eller en flaske med drikke, eller hva du måtte ønske, opp til rommet ditt, før han sier takk for seg og ­piler tilbake til betjeningen for nye oppdrag.

 

GOOGLE-KJØP

Så kan man spørre seg om ikke alt dette fortsatt er marginale eksemp­ler på nesten-gjennombrudd, som det er usikkert om vil slå til. Det kan man selvsagt argumentere for. Film fra robot-verdensmesterskapet DARPA Robotics Challenge 2014 – der Nasa, MIT og andre gigantaktører konkurrerte om å bringe den beste roboten til torgs – viser dessuten at en enkel oppgave som å åpne en dør fortsatt er ekstremt ­krevende for selv de aller mest sofistikerte maskinene.

Når det allikevel er enighet om at en markant endring er underveis, handler det ikke bare om hva som kommer i 2015, men om den underliggende aktiviteten. For et års tid siden begynte det å dukke opp artikler på nettet der forskrekkede teknologi-entusiaster oppdaget at Google kjøpte ledende robotprodusenter i enormt omfang. Ingen er helt sikre på hvor nettgiganten vil med dette. Men det som er klart, er at Google har konkrete planer om å bruke enorme summer på å bygge roboter.

Når denne typen aktører legger store krefter inn i prosjektet, er noe i emning. Og jeg føler meg rimelig sikker på at neste generasjons foreldre vil ta med sine barn i leke­butikken og se at lekene har endret seg ­radikalt fra dem de så i sin egen barndom, i adventstiden 2014.

Se også:
Sverre Sætre lage det ultimate matpakkebrødet
Blazers of glory: blazeren kan brukes til alt, men den oppsto i rosporten
Salat i åpent landskap: David Bez' beste salatoppskrifter

Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.