– Jeg hørte aldri et smell, sier Babette Krogh (40).

Hun har trent den fysisk krevende yogaformen ashtanga siden rundt årtusenskiftet. For tre år siden hun gjorde yoga til en daglig vane: Hun sto opp fem hver morgen, kjørte gjennom tomme bygater for å gå gjøre en fast serie øvelser i studioene til Puro Yoga i Bygdøy allé i Oslo.

På innsiden av høyre lår har hun en tydelig klump. Sakte, men sikkert hadde tøyingen i stillingen baddha konasana – hvor hun sittende åpner hoftene og holder fotsålene mot hverandre mens hun strekker seg fremover – ødelagt et muskelfeste. Senen som holder på plass den ene av fem muskler på innsiden av låret hadde ikke bare røket. En mr-undersøkelse viste at muskelen også hadde trukket seg ned i muskelposen, derav klumpen.

– Rundt juletider merket jeg at det var en smerte der, men de siste par ukene har det begynt å gi seg. Før fikk jeg haken ned i gulvet med litt hjelp, og nå smaker jeg på at dit skal jeg igjen. Det ville aldri falle meg inn å slutte med yoga på grunn av dette. Ingen har sagt jeg ikke skal gjøre yoga, men jeg hadde trosset dem om de sa nei, sier Krogh.

 
Kontrovers. «How yoga can wreck your body» var overskriften da utdrag av forskningsjournalisten William J. Broads bok «The Science of Yoga» nylig fikk stor spalteplass i New York Times.

Med medisinsk forskning i ryggen slo Broad fast at yogautøvere i verste fall risikerer langt mer enn avrevne sener og ryggprolapser. De fleste stive, vestlige kropper som er vant til et stolsittende liv, har et dårlig utgangspunkt for ekstrem strekking og vridning.

I en studie meldte 62 prosent av finske yogautøvere at yoga hadde gitt dem muskel- og skjelettskader som varte lenger enn en måned. Siden 1960-tallet har en rekke anerkjente medisinske tidsskrifter påvist både lammede nerver og punkterte lunger i forbindelse med yoga. Men mest skremmende er risikoen for hjerneslag. Flere av stillingene i moderne yoga fordrer ekstrem bøying og strekking av nakken, et område der blodårene til hjernen fletter seg sammen i et komplisert trafikksystem. Stenges blodtilførselen av fordi årene kommer i klem, øker det risiko for en blodpropp som kan gi varige skader, og i verste fall medføre dødsfall.

Artikkelen utløste en følelsesladet debatt. Når D2 snakker med Broad, har han fortsatt mer enn 100 uleste eposter i innboksen sin. De spenner fra ortopeder som lovpriser yoga for all businessen de får inn til renspikket hatmail. Yoga utløser sterke følelser.

– Bare hør, sier Broad og leser høyt.

– «Du må jobbe for legemiddelskapene. Hør etter, undermåler, yoga og karate har forbedret alt i mitt liv. Før du åpner kjeften, idiot, vit hva du snakker om.» Det er som å være i speilhuset på et tivoli hvor alt blir forvridd. Jeg forutså ikke en så sterk reaksjon. Men dette er et område der forskningen er veldig sterk. Innsatsen er høy, pasienter får slag og får hjernen ødelagt av yoga; det er noe det medisinske miljøet er opptatt av å få ut i gode tidsskrifter så andre leger blir oppmerksomme på risikoen, sier Broad, som legger til:

– Selv om folk skader seg, føler de likevel at yoga gjør gode ting for dem. De opplever alt det positive. Jeg ødela min egen rygg, men jeg gjør fortsatt yoga.

Luguber fortid. Vestens bilde av yoga er av en urgammel kunst bygget på forfedrenes visdom der praksisen har en religiøs dimensjon og skal gi mer enn rå styrke og tøyelige lemmer.

Men yogaens fortid er langt mer luguber, noe Mark Singelton skildrer i sin bok «Yoga Body: The Origins of Modern Posture Practice». Opprinnelig var yogiene omstreifere med en hang til ritualistisk sex og sirkuslignende triks. Yoga betyr union, men unionen de siktet til var ikke en kjønnsløs forening av kropp og sinn – snarere en seksualisert forening av universets kvinnelige og mannlige sider. Yogaens formål var mer eller mindre å oppnå en tilstand av seksuell ekstase, og utøvelsen lignet lite på dagens fysiske trening som fyller neonbelyste treningssentre fra Los Angeles til Oslo.

Først på 1900-tallet tok indiske nasjonalister yogaen i bruk som nasjonsbyggende verktøy. Borte ble seksualiteten og store deler av det åndelige innholdet; inn kom atletiske positurer kombinert med dyp pust som skulle fostre fremtidens indere. Solhilsenen, sekvensen av stillinger de fleste moderne yogier har stiftet bekjentskap med, er intet eldgammelt ritual, men et barn av det 20. århundret.

Og selv om øvelsen gjør både sterk, svett og sliten, oppdaget Broad at den ikke på langt nær er så effektiv som god, gammeldags kondistrening når det gjelder. Solhilsen, selv med mange repetisjoner i høyt tempo, gir knapt større aerobisk treningseffekt enn en rolig rusletur i parken.

 
Fetepille. William J. Broad har trent yoga omtrent like lenge som han har skrevet om forskning. Han har skrevet bøker om kjernefysiske våpen og biologisk krigføring. Han har vendt forskerblikket mot sin egen hobby og skrevet bok om hva vitenskapen faktisk vet om virkningen av yoga.

I boken «The Science of Yoga» knuser han myter, men bygger ved hjelp av solide forskningskilder også opp et bilde av yoga som en beviselig kraftfull praksis, hvis popularitet har vært eksplosiv det siste tiåret.

Da Madonna og andre superstjerner plutselig viste frem nye, senemagre kropper og tilskrev dem yoga på 1990-tallet, eksploderte yogainteressen i Vesten. Yoga gikk fra å være alternativkultur til mainstream på ethvert treningssenter. Mange utøvere har vært mer fristet av de ytre resultatene enn av yogaens potensial for indre utvikling.

– Myten om at yoga hjelper deg å gå ned i vekt? spør Broad.

– Det kan gjøre det. Yoga kan senke stressnivåene dine, og gi deg kraften til å si nei. Men er det én ting yoga gjør, er det å få deg avslappet, sier Broad.

Faktisk viser det seg at yoga roer kroppen så mye ned at også forbrenningen synker hos utøverne.

– Forbrenningen synker med åtte prosent hos menn og 18 prosent hos kvinner, og hvis du spiser like mye mat som før, vil du legge på deg. Det er så mange magiske aspekter ved yogas mystiske fortid, at folk tror det er som en magisk slankepille. Faktisk er yoga det motsatte, sier Broad og ler.

Sex og kreativitet. Det yoga kan se ut til å være en magisk pille for, er sexlivet. Kanskje ikke uventet, siden yoga på mange måter startet som en sexsekt.

Broad trodde i utgangspunktet at det ikke var et tema han trengte å vie særlig oppmerksomhet. Så begynte han å lytte til yogienes eksalterte beskrivelser av ekstase fremkalt med helt andre midler enn de vanlige. Deretter fant han forskningsrapportene.

Pusteteknikk kan aktivere deler av hjernen som øker nytelsen. Par som trente yoga som del av et forsøk, rapportere om mer intimitet og bedre sex. Men hormonene taler kanskje tydeligst. Mens annen hardtrening ser ut til å senke testosteronnivåene – det viktigste mannlige kjønnshormonet – fører yoga at testosteronproduksjonen skyter i været.

Mer tvilsomme er kanskje rapportene om at yoga øker kreativiteten. Likevel har Broad funnet frem forskning som tyder på at yoga aktiverer den høyre hjernehalvdelen – den delen som styrer intuisjon, kreativitet, instinkter og følelser. – Jeg måtte begrense meg til det som fantes av forskning. Det er tydelig forskning på skader, humørkontroll og seksualitet. Kreativitet har de såvidt begynt å se på, sier Broad.

 
Yoga og hjernen. Effekten yoga har på humør og mental helse, er solid dokumentert. William J. Broad har funnet nok dokumentasjon på at yoga gjør gode ting for kroppen, og yogatrenden kommer neppe til å svekkes av hans bok. Et viktig signalstoff i hjernen heter gamma-aminosmørsyre (GABA). Det ser ut som om lave nivåer av GABA henger sammen med depresjon. GABA hemmer effekten av andre signalstoffer i hjernen, og høye nivåer av GABA roer hjernen ned, på linje med Valium.

All fysisk aktivitet fører til økte GABA-nivåer i hjernen. Det er en av årsakene til at trening hjelper mot lett depresjon. Men det interessante, er at yoga ser ut til å øke GABA-nivåene i mye større grad enn annen trening. Så sent som i 2010 viste forskere i Boston at mens yogautøvere økte GABA-nivåene i hjernen med 27 prosent, var den tilsvarende økningen hos en gruppe som ble bedt om å gå isteden, bare på 13 prosent.

Broad planla å bruke ni måneder på å skrive «The Science of Yoga». Det tok fem år. Det endelige resultatet overrasket også ham selv:

– Jeg visste faktisk ikke at jeg kom til å konkludere så sterkt for yoga. Jo mer jeg lærte, oppdaget jeg at hverken lekfolk eller det vitenskapelige miljøet vet å verdsette hvor kraftfullt yoga er.

Broad mener at yoga, til tross for sin lange historie, egentlig er i sin spede barndom.

– Folk trenger forskningen. Vi trenger bevis for å få yoga integrert i helsevesenet. De som gjør yoga merker det intuitivt, men ingenting er bedre enn objektive data.

Angstdemperen. Pernille Bønkan (36) sto i en frisørsalong på Oslo S. Danseren og yogainstruktøren var gravid med sitt første barn. Plutselig sviktet kroppen. Hun ble helt lammet og trodde hun skulle dø. Ferden gikk til legevakten i ambulanse. Legevakten fant ikke noe galt og henviste henne til psykiatrisk. Angstanfallet var det første av flere som skulle ramme henne: Hjertebank, armer som visnet, en enorm frykt.

– Det var såpass ille at jeg ikke kunne være i store folkemengder. Jeg kunne ikke kjøre buss eller på motorvei, ikke være noe sted jeg ikke kunne komme meg ut av bilen. Fly var helt umulig.

Så tok Bønkan alle teknikkene hun hadde lært gjennom noen års yogapraksis i bruk. Helt uten psykologer eller leger minnet hun seg selv på at det hun opplevde ikke var reelt, og hentet frem en dyp, rolig pust hun hadde lært seg gjennom årene med yoga.

– Jeg hadde allerede trent opp sinnet mitt til å konsentrere meg om pust. Den blir roligere, sinnet blir roligere, og klaustrofobifølelsen forsvinner. Da jeg hadde opplevd at det virker flere ganger, følte jeg at jeg mestret det, forteller Bønkan.

– Nå puster jeg helt ned i magen og bruker musklene der til å komme godt ned. Jeg har tillit til at hvis jeg puster slik over litt tid, vil alt roe seg ned.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.