– Vi har ment at Dagbladet Pluss har vært kvalifisert for ordningen om produksjonsstøtte i henhold til forskriften og er derfor overrasket over at Medietilsynet konkluderer som de gjør i denne saken. Vi kommer til å sette oss grundig inn i begrunnelsen for denne avgjørelsen, og deretter avgjøre hvordan vi tar denne saken videre. Utover dette har vi ingen kommentar på dette tidspunktet, skriver konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media i en epost til DN.
Mediekonsernet er eieren av Dagbladet, som i januar at bekreftet til DN at de ville søke om pressestøtte for deres digitale abonnementsutgave Dagbladet Pluss. Medietilsynet offentliggjorde beslutningen klokken 14.00.
– Forskriften gir en rekke vilkår som må være oppfylt for å kvalifisere til produksjonstilskudd. Medietilsynets vurdering er at Dagbladet Pluss ikke oppfyller alle vilkårene, og dermed får avslag på sin søknad, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.
Hentet inn ekstern analyse
Ifølge meldingen har Medietilsynet vurdert at Dagbladet Pluss har for få tidsaktuelle saker og for få saker av politisk- og samfunnsmessig betydning til å fylle kravet om «løpende nyhetsoppdatering».
– Medietilsynet har i vurderingen lagt avgjørende vekt på at Dagbladet Pluss ikke driver løpende nyhetsrapportering, og at andelen stoff som både er dagsaktuelt og politisk relevant er svært lav. Dagbladet Pluss kan etter Medietilsynets vurdering dermed ikke sies å ha en løpende journalistisk dekning av nyhets- og aktualitetsstoff, står det i vedtaket.
Medietilsynet har hentet inn en analyse fra Høgskolen i Volda av Dagbladet Pluss' stoff. I tillegg har de hentet inn juridiske og økonomiske vurderinger fra BDO.
Redaksjonssjef Jonas Pettersen i Dagbladet Pluss er overrasket over avgjørelsen.
– Avslaget knyttes ikke til selskapet Dagbladet Pluss, men til en innholdsanalyse som er hentet inn fra Høgskolen i Volda. Dagbladet Pluss publiserer årlig flere tusen artikler, og leverer nyheter og aktualitet til lesere hver eneste dag. Dagbladet Pluss har også publisert flere viktige avsløringer som har mottatt priser både nasjonalt og internasjonalt, senest nå under Dataskup.
Dagbladet har en klagefrist på tre uker på vedtaket.
– Vi kommer til å sette oss grundig inn i begrunnelsen til Medietilsynet for denne avgjørelsen, og vil deretter avgjøre hvordan vi tar denne saken videre. Utover dette har vi ingen kommentar på dette tidspunktet, fortsetter Pettersen.
Innholdsanalysen til Høgskolen i Volda har blant annet bestått av en gjennomgåelse av avisens dekning av fire store saker i 2018: flomkatastrofen i Skjåk, drapet på to skandinaviske kvinner i Marokko, fremleggelsen av statsbudsjettet, og KrFs ekstraordinære landsmøte.
Konklusjonen var at Dagbladet Pluss ikke dekket de to første sakene. I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet publiserte saken én sak, mens det om KrFs veivalg ble publisert to artikler.
«Hovedfunnet i analysen av dekningen av disse fire store sakene i 2018 er at Dagbladet Pluss ikke hadde noen systematisk dekning av aktuelle negative hendelser av typen ulykker og forbrytelser,» står det i vedtaket.
Kunne sprengt ordningen
Det var i fjor det ble kjent at både Dagbladet Pluss og Morgenbladet vurderte å søke pressestøtte. DN skrev da at avisenes inntog kunne sprenge hele ordningen.
I 2019 skal Medietilsynet dele ut 318 millioner kroner. Hvis Dagbladet hadde falt inn under kriteriene kunne de fått opp mot 20 millioner kroner, som hadde gått på bekostning av eksisterende aviser i ordningen.
De største mottagerne av pressestøtte er i dag Klassekampen, Bergensavisen, Dagsavisen, og Vårt Land. Da nyheten om at Dagbladet søkte støtte ble kjent fryktet redaktør Mari Skurdal i Klassekampen et kutt på fem millioner kroner.
Hun er fornøyd med Medietilsynets avgjørelse.
– På vegne av min avis er jeg glad for det. For Klassekampen og de andre pressestøtteavisene gjør det at vi lettere kan gå inn i et økonomisk tryggere år. Jeg har ikke sett på begrunnelsen, men jeg har hele tiden ment at dette var en styreromskonstruksjon. Det å skille ut et underselskap, men fortsette med en lik nettside med samme redaktør hadde vært problematisk, sier Skurdal til DN.
– Jeg er ikke veldig overrasket, og selvfølgelig litt lettet. Det hadde fått store konsekvenser hvis Dagbladet kom inn i ordningen, sier sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson i Bergensavisen
Pressestøtteordningen er laget for abonnementsaviser. Dagbladet er tradisjonelt en løssalgsavis, men har skilt ut Dagbladet Pluss som en eget selskap. På denne måten kunne de falt inn under kriteriene for ordningen.
Vårt Lands sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore var redaksjonssjef i Dagbladet Pluss frem til i fjor høst.
– Medietilsynet har konkludert etter en omfattende og grundig behandling av saken. Samtidig har kulturministeren varslet endringer i pressestøtten, og det er stor usikkerhet for hvilke utslag dette vil få, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.