Produsenter som Domaine Leflaive, Domaine Romanee Conti, Chateau Latour og en rekke andre storheter verden rundt har for lengst konvertert til økologisk eller biodynamisk dyrking. De siste årene har det nærmest vært en farsott.
På 60- og 70-tallet ble verdens vinproduksjon ”revolusjonert” med kunstgjødsel. Produksjonen økte, og vinbøndene var fornøyd. Flere kilo med druer per vinplante ga jo mer penger i kassa fordi produksjonen av vin økte.
Det tok noen år, så begynte folk å våkne opp til en lang rekke med viner som manglet det lille ekstra vinene hadde hatt tidligere. Det gjaldt spesielt for de beste vinene. Supermarkedsvinene spilte ingen rolle likevel. Her gjelder det fortsatt å kunne produsere så billig som mulig.
Industrivin = kjedelig vin
Mange viner utviklet seg kjedelig. Vinprodusenten André Brunel i Chateauneuf-du-Pape viste oss dette en gang ved å servere oss en av hans beste viner noensinne fra årgang 1978.
- Dette var det siste året denne vinmarken var usprøytet med alle uhumskheter. Den intensiteten, den gnisten denne vinen har må vi se langt etter i flere år fremover, sa André Brunel.
Han har drevet økologisk i flere år, og forbanner de få årene vinmarkene hans fikk kunstgjødsel. I følge ham, og svært mange andre også, tar det kanskje 20 år før jorda igjen får en naturlig balanse og får tilbake evnen til å produsere ”store” viner. Mange andre, inkludert flere av de ulike sertifiseringsorganene, hevder fire til seks år.
Det var på 80-tallet at det startet en bevegelse for tilnærmet økologisk produksjon. Den skjøt fart først på 90-tallet, mens det de siste årene har vært biodynamisk produksjon som har vært i støtet.
Tilbake til fortiden
På fransk maner startet det med at mange produsenter gikk tilbake til ”gammeldags” måte å lage vin på, eller de benyttet moderne metoder, men unnlot å bruke kunstgjødsel og en rekke ikke-økologiske sprøytemidler. De forbeholdt seg likevel retten til å bruke disse sprøytemidlene i ”ekstremår”. Den type vinjordbruk har fått navnet ”lutte raisonnée”.
Skrittet derfra til økologisk jordbruk var dermed ikke langt.
I dag står den økologiske bevegelsen sterkt i land som Italia og ikke minst i Frankrike, men også i Australia, Østerrike, Argentina og i USA finnes det mange økologiske produsenter. Amerikanske Fetzer var det første virkelig volumstore vinfirmaet som konverterte til økologisk produksjon, hvor man ikke bruker kunstgjødsel eller kjemiske preparater, kun naturprodukter
Men det var i klassiske vinområder som Burgund og i Loiredalen at det hele tok av. Det var også her at mange gikk et skritt lenger og konverterte til biodynamisk vindyrking, til å følge Rudolf Steiners læresetninger fra tidlig på 1900-tallet.
Mumbo Jumbo eller virkelighet?
Steiners åtte forelesninger for østtyske (i dag i Polen) bønder er blitt stående som en milepæl. Først og fremst var forelesningene hans basert på gammel lærdom, på hvordan man hadde dyrket jorda i årtusener. Men hans ”lære” omfattet også en del av det mange vil se på som høytflyvende vrøvl. Uansett, han var såpass åpen at han sa allerede den gang at en del av tesene måtte etterprøves og kunne vise seg å være gale.
Steiners forhold til raselære er omdiskutert og sto nazistene nær. Likevel ble antroposofien og biodynmaisk jordbruksproduksjon forbudt under naziperioden i Tyskland. Bevegelsen fikk dermed en knekk. Først på 80-tallet begynte det å bevege seg i vinverdenen utenfor antroposofenes rekker. Christine Saahs på Nikolaihof i Østerrike var trolig den første som satte i gang med biodynamisk vindyrkning. Det gjorde hun i 1971. Mest berømt blant pionerene er likevel Nicolas Joly på Clos de la Coulée de Serrant i Loiredalen i Frankrike. Sammen med sin mor konverterte han til biodynamien tidlig på 80-tallet.
Han har laget flere bøker om biodynamisk vinproduksjon og er en meget omstridt ”leder” av bevegelsen. Nicolas Joly ”tar’n helt ut”, mens andre holder en langt lavere profil og hopper over de mest ekstreme utgavene av bevegelsen.
Høytflyvende og jordnært
For tre-fire år siden besøkte vi Loire og nesten bare biodynamiske produsenter. Vi ville undersøke bevegelsen og hva den sto for på lokalplanet. Flere kjente produsenter, og noen mindre kjente produsenter, ble besøkt. Slottet til Nicolas Joly, bondegården til Mark Angeli og Domaine Huet var blant de som sto på listen over besøk.
Det er ikke til å slå under en stol at det er stor variasjon blant biodynamikerne med Joly og Angeli på den ene mest ekstreme siden, og mer kompromissvillige, som Noël Pinguet, på Domaine Huet på den andre siden. Faktisk er bevegelsen så preget av indre strid at man skal være meget forsiktig med å fortelle hvem man har besøkt tidligere på dagen, eller dagen i forveien. Det kan enten føre til at alle dører blir åpnet, eller at de blir lukket (i alle fall om du likte vinen de laget). For utenforstående kan det virke veldig sekterisk.
Radiobølger
Besøket hos Nicolas Joly er et av de mest spesielle vinbesøkene vi noensinne har gjennomført. Det hele startet med noe som føltes som en to timer lang innføring i trusselen radiobølger utgjorde for verden. Joly var i sitt ess, opp og ned på kne, viftende, fortellende, alltid engasjert. Forestillingen var for DNs journalist og fotograf, men kunne like godt vært utført for en forsamling på flere hundre. Den foregikk i biblioteket hans på slottet, mens villige Steinerskoleelever arbeidet for sin guru utenfor. Til slutt var det en tur i vinmarkene før hvitvinene ble servert. De hadde da stått og luftet seg i flere timer i romtemperatur. Det var slik han ville ha sin vin presentert. Med rundt 15 prosent i alkohol kunne de også nytes nærmest som en rødvin. Etter lunsj bar det inn i peisestuen for tobakk og videre radiobølgeleksjoner.
Man kan si hva man vil om Nicolas Joly, men veldig jordnær er han ikke. Bøkene hans om biodynamisk vinproduksjon er imidlertid noe de fleste i bevegelsen må forholde seg til. Kvaliteten på vinene hans har imidlertid blitt skikkelig diskutert de siste årene. Vinene hans var frem til 1994 strålende, noe av det beste som ble laget. Men derfra og ut mener mange at han har et oksideringsproblem. Selv mener han at kritikerne ikke skjønner årganger med botrytis (edelråte), og at det kombinert med den lokale druen, chenin blanc, trenger ekstremt mange år for å få ut kvaliteten på vinen. Chenin Blanc er en vanskelig drue som ofte trenger både 20 og 40 år på å vise sitt beste. Han har ikke endret bruken av svovel n(som skal hindre oksidering).
Jordnær biodynamiker
På den motsatte side i Loire har vi Domaine Huet. Her er det ingen høytflyvende ideer om det meste, kun jordnær tilnærming til landbruket slik god vinproduksjon faktisk er.
- Nei, her finner du ingen hester som pløyer. Jeg kan låne en om du trenger til bildet?
Noël Pinguet fleiper og ler. Han er en eldre herre som har sett det meste og som står bak noen av verdens beste tørre, og ikke minst halvsøte hvitviner.
Det var i 1988 at han i samarbeid med Nicolas Joly begynte å eksperimentere med biodynamisk produksjon på en vinmark. Resultatet ble raskt så godt at han allerede i 1990 konverterte hele eiendommen om til biodynamisk produksjon.
Han er selv verken antroposof eller tilhenger av Rudolf Steiners lære, men ser at enkelte av hans sentrale teser virker og forholder seg til det. På mange måter er det snakk om å forholde seg til preindustriell produksjon og nedarvede kunnskaper om når det er rett å beskjære en plante, når det er rett å tappe fra et fat og så videre. Å grave ned et bukkehorn er ikke den store greia for Noël Pinguet.
Hans viner er dessverre nesten aldri tilgjengelig i Norge bortsett fra for restauranter og for spesialbestilling fra den norske importøren. Nå er det på vei en forsyning av viner fra 30-tallet og oppover. Dyrt, ja vel, men det er gammel vin, og det er noen av verdens beste hvitviner vi snakker om.
Biodynamiske Burgund
I Burgund er det svært mange som har omfavnet biodynamisk vinproduksjon. Den første av de mest kjente var Anne Claude Leflaive på Domaine Laflaive. Hun lager kanskje verdens beste hvitviner og er overbevist om at biodynamisk vinproduksjon er det eneste rette. Hennes viner taler for seg selv, de er meget gode og holder nesten alltid en høy standard bortsett fra i problematiske 2006 hvor de led godt under regnet.
På rødvinsiden vakte det en viss bestyrtelse da verdens mest berømte rødvinsprodusent, Domaine Romanee Conti, for kort tid siden forkynte at de gikk over til biodynamisk produksjon. To av vinmarkene hadde i mange år blitt produsert både biodynamisk og økologisk. La Tâche ble halvveis produsert økologisk, halvveis biodynamisk. Aubert de Villaine, en av eierne og hovedvinmaker på domainet, fortalte DN for tre-fire år siden at det kvalitetsmessig ikke var noen forskjell mellom den biodynamiske delen og den økologiske delen. Derfor blandet de de to ulike parsellene og solgte dem som La Tâche, uten å spesifisere noe mer. Villaine gjorde det klart at det ikke var noen vits i å konvertere til biodynamisk produksjon. Nå har han likevel gjort det, og forkl#229en er så ullen som det går an, han vil ha et felles budskap for hele produksjonen, og da kan den like godt være biodynamisk som økologisk...
Mange mener at det dermed bare er en motebølge de har slengt seg på.
Søt hvitvin og biodynamikk
I Alsace er også den biodynamiske bevegelsen stor. Storheter som Zind Humbrecht og Ostertag har kastet seg på bølgen for lenge siden. Ostertag laget meget gode viner i det ekstremt varme året 2003. Mange av de beste vinene vi i DN har smakt fra den relativt mislykkede 2003-årgangen har vært biodynamiske viner. Da vi kommenterte det for André Ostertag smilte han og la til at det selvfølgelig var slik.
Da er det på tide med en liten pust i bakken og tenke seg om. Mange innenfor biodynamikkens rekker lar druene modne til de nesten er overmodne. Et av resultatene er viner med høy alkohol. Det er ikke særlig gøy, verken smaksmessig eller i forhold til alkoholinntak. I ekstra gamle dager, da man også laget vinen naturlig var alkoholnivået langt lavere, ofte flere prosent. De måtte bare på grunn av naturen og hvordan man manuelt høstet inn vin, begynne innhøstingen tidligere. På begynnelsen av innhøstingen fikk du kanskje noen druer som ikke var modne, mens du på slutten av innhøstingen fikk overmodne druer. Det ga i sum friskere og mindre alkoholrike viner. Noe denne bevegelsen kanskje bør ta seg ad notam.
Jobber litt ekstra?
Noe helt annet er at mange av de som går over til biodynamisk produksjon, og som ikke har latt seg lokke av antroposofien, nok bare er ekstra dedikerte vinprodusenter. De jobber ekstra mye i vinmarkene, noe som selvfølgelig gir en ekstrabonus i forhold til vinens kvalitet. Det er de som gir 120 prosent i dårlige år, istedenfor 100 prosent. Derfor er plantene deres så friske og helsemessig på topp at de yter godt også i dårlige år som 2003.
Uansett, svært mange av verdens beste viner er i dag økologiske eller biodynamiske. Og flere blir det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.