Finanskrisen er over oss og økonomien forverrer seg stadig. Siden toppen for et år siden estimerer Wall Street Journal at investorer på de amerikanske børsene har tapt til sammen 9 billioner dollar( omlag 63 tusen milliarder norske kroner).

Har karret til seg dollar
Likevel har toppsjefene i næringene som har stått i sentrum av hele finanskrisen sopet inn fantastiske summer på aksjesalg og opsjoner.

En undersøkelse foretatt av Wall Street Journal har påvist at 15 toppsjefer i de store boligutbyggerfirmaene og i finansielle foretak har tjent over 100 millioner dollar hver på aktiviteter som direkte har medvirket til den finansielle boblen, og den påfølgende krisen.

  Fire av disse, som inkluderer toppene i Bear Stearns og Lehman Brothers, ledet selskaper som nå er konkurs, eller har mistet over 90 prosent av aksjeverdien.

- Dagens system belønner de som deltar og bidrar til bobler, sier Roy C. Smith, en finansprofessor ved New York University Business School til Wall Street Journal.

Debatten om lederlønninger er en het potet i amerikansk politikk, og kongressen har foretatt flere høringer der Wall Street-topper har blitt anklaget for grådighet og for å karre til seg alt for mye i dårlige tider. Også i Norge er temaet på agendaen.

- Skattebetalere betalte for manikyren deres
Krisebank badet i champagne

Overraskende funn
 Det mest påfallende funnet i undersøkelsen er at mange toppsjefer i boligbransjen tjente langt mer enn sjefene i kjente selskaper på Wall Street.

En av dem som tjente mest er Dwight Schar sjef for Ryan Homes. Schar har tjent 625 millioner dollar de siste fem årene. Selskapet er ikke så kjent her til lands, og er ikke blant de hardest rammede av krisen.

  Herbert og Marion Sandler tjente to milliarder dollar da de solgte sitt huslånselskap Golden West Financial Corporation til Wachovia Corporation i 2006.

Wachovia er en av de store som gikk over ende som følge av finanskrisen, og analytikere sier at tap på lån fra nettopp Golden West bidro til å kjøre selskapet i grøfta.

Les også: Gigantisk amerikansk bankfusjon

Studentlån til besvær
  Mange ergrer seg over Statens Lånekasse for utdanning her i Norge, men i USA søker mange private løsninger for å finansiere dyre studier.

En gang i tiden hadde Wall Street en voldsom appetitt på studentlån, og ti innsidere i selskapet First Marblehead Corporation, mottok omlag 660 millioner dollar de fem siste årene før finansboblen sprakk.

First Marblehead spesialiserte seg på private studentlån, som var en subprimevariant av studentlån til de som hadde brukt opp de billigere offentlige tilbudene.

Solgte lånepakker
First Marblehead lagde studentlånpakker til store banker som JP Morgan Chase og Bank of America. Toppsjefen Daniel Meyers, en tidligere arbitrasjehandler, mottok nesten 96 millioner dollar i kompensasjon og aksjesalg i tiden før krisen brøt ut.

At subprime-studentlån har høy risiko og har ført til enorme tap under krisen, burde ikke forundre mange.

 Subprime-trio
Trioen Robert K. Cole, Edward Gotschall og Brad Morrice startet New Century Corporation i 1995, og på høyden av boblen var New Century USAs nest største subprime-utlåner.

Selskapet lånte ut penger til folk som kun trengte å si hva de tjente, men ingen dokumentasjon ble avkrevd.

I løpet av fire år hadde trioen tjent 74 millioner dollar, mens selskapet gikk overende allerede i 2007. Selskapet er nå under etterforskning av justisdepartementet.

Finansinstrumentene som kakk markedet
Michael Gooch, grunnleggeren av GFI Group, tjente en formue på boomen i CDSer(credit default swap) og andre kompliserte finansielle instrumenter under opptakten til finanskrisen.

En CDS er en slags forsikring som gir en utbetaling hvis en aksje mister verdien eller et selskap går konkurs. Slike instrumenter har fått mye av skylden for hele finanskrisen.

Fanden selv
GFI Group gikk på børs i 2005 og femdoblet verdien sin frem til 2007. Nå har aksjen falt 90 prosent, og kongressen ønsker å regulere markedet for CDSer og andre finansielle pakker som selges til folk og selskaper.

Tilhengerne mener at en CDS er en viktig hedgemulighet, motstandere sier det er fanden selv.

I alle tilfelle tjente Michael Gooch 77 millioner dollar på aksjesalg i tiden før alt gikk rett vest.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.