I de siste to tiårene har de vært selve drivkraften i verdensøkonomien. Men etter boligkrakket mistet mange av dem formuen og etter finanskrisen mistet mange av dem jobben.
Det er ikke så rart at den jevne amerikaner fortsatt holder hardt på lommeboken.
Men amerikansk økonomi kommer ingen vei uten shopping. Etterspørselen som amerikanske forbrukere skaper, kan føres tilbake til rundt to tredjedeler av nasjonens verdiskapning. Uten oppgang i forbruket kan det bli vanskelig å skape nye jobber og vekst i boligmarkedet.
Og da er man altså like langt. Noe utviklingen i amerikansk verdiskapning viser med all tydelighet.
Dabber av
Fredag fikk vi riktignok tall som viser at brutto nasjonalproduktet i USA vokste med 2,4 prosent målt i årlig rate i årets andre kvartal. Dette var fjerde kvartal på rad med vekst, etter at landet havnet i en kraftig resesjon mot slutten av 2007.
Men veksten i andre kvartal var svakere enn i første, og i første kvartal var veksten svakere enn i fjerde kvartal ifjor (se graf under).
Christina Romer, som er sjef for Barack Obamas økonomiske rådgivere, peker på at veksten var på over tre prosent målt i årlig rate i første halvår. Hun er likevel bekymret for den nedadgående trenden.
- Den solide vekstraten indikerer at prosessen med et stabilt oppsving fra resesjonen fortsetter. Likevel trengs det raskere vekst for å redusere arbeidsledigheten. Det er åpenbart mye arbeid som gjenstår før økonomien er tilbake for fullt, sier Romer ifølge Guardian.
Nullvekst
Og når sant skal sies, så har det ikke vært spesielt mye vekst i amerikansk økonomi de siste fire og et halvt årene.
De reelle tallene viser at brutto nasjonalprodukt har holdt seg rundt 13.000 milliarder dollar siden begynnelsen av 2006 (se graf under). Forskjellen fra første kvartal 2006 til andre kvartal 2010 er på magre 2,2 prosent.
Det betyr at USA nå har opplevd snart fem år med praktisk talt null vekst. Økonomien er dermed halveis på vei til å gjenta Japans etter hvert så berømte "tapte tiår".
Japans tapte tiår brukes ofte om perioden etter at den økonomiske boblen - spesielt i aksje- og boligmarkedet - sprakk på begynnelsen av 1990-tallet. Først i 2003 nådde aksjemarkedet bunnen.
Les også:
- USA kan "miste" et tiår
- USA må ha mer
Den øverste grafen viser endring i reelt brutto nasjonalprodukt fra kvartal til kvartal, målt i årlig rate. Den nederste grafen viser reelt bnp i milliarder dollar per kvartal, målt i årlig rate.
Måtehold
Den magre veksten i USA skyldes blant annet at forbruket ikke utvikler seg like sterkt som mange hadde håpet.
I andre kvartal var veksten i forbruket på 1,6 prosent, ned fra 1,9 prosent målt i årlig rate i foregående kvartal. Før krisen, i 2006 og 2007, var forbruksveksten på henholdsvis 3,0 og 2,4 prosent.
Forbrukerne var spesielt måteholdne når det gjelder tjenestesekotren. Her var veksten på i forbruket på moderate 0,8 prosent.
Sjeføkonom Dan North i kredittforsikringsselskapet Euler Hermes mener imidlertid at utviklingen er positiv. Forbrukerne reduserer rett og slett pengebruken fordi de må hente seg inn igjen etter mange år med overforbruk.
- Forbrukerne er nødt til å bruke penger for å holde økonomien gående, men vi vet alt om problemene med å ta opp mer gjeld. I de siste årene har forbrukerne lånt for mye, og det har låst dem fast, sier North til CNNMoney.
Spareparadokset
Den jevne amerikaner bruker mindre og mindre og sparer mer og mer. I andre kvartal var spareraten på 6,2 prosent, opp fra 5,5 prosent i de to foregående kvartalene. Sp#229en er langt høyere enn i årene før krisen da spareraten var langt nede på to-tallet.
Men dersom alle sparer mer, vil det til slutt gå ut over veksten, siden alle bruker mindre penger. Den engelske økonomen John Maynard Keynes kalte det sp#229ens paradoks.
Les mer: Spareparadokset
Og dersom alle bruker mindre penger, blir det heller ikke nødvendig for bedriftene å ansette flere. I dag står nær én av ti amerikanere i arbeidsfør alder uten jobb. Men uten forbruk, skapes det ikke nok jobber. Og uten flere jobber, skapes det ikke nok forbruk.
- Leddet som mangler i den økonomiske gjeninnhentningen er arbeidsmarkedet. Vi trenger jobbvekst. Uten det, er det ingen inntektsvekst, og uten inntektsvekst, er det ingen vekst i forbruket. Bedriftene må begynne å ansette igjen i stor stil, sier seniorøkonom Paul Ashworth i Capital Economics til CNNMoney.
Arbeidsløs opptur
Selv om mange bedrifter har kuttet bemanningen til et minimum, har de klart å møte økende etterspørsel uten å ansette igjen - de har økt produktiviteten. Sentralbanksjef Ben Bernanke pekte på fenomentet i en tale allerede i november ifjor.
- Spørsmålet er om vi kan oppleve et såkalt "jobless recovery", en situasjon hvor aktiviteten øker uten at sysselsettingen øker, sa Bernanke.
I USA er man langt fra ukjent med fenomenet. Det inntraff i periodene etter resesjonene i 1990/1991 og i 2001.
- Det virker kanskje paradoksalt at produktivitetsvekst, som på lang sikt er den viktigste kilden til økning i reallønningene og levestandarden, kan ha så alvorlige konsekvenser på kort sikt. Men når etterspørselen etter varer og tjenester vokser sakte, kan det være tilfellet, sa Bernanke.
Deflasjonsspøkelset
Bedrifter som nøler med å ansette, og forbrukere som heller vil spare enn å kjøpe, har ført til at presset på prisene på varer og tjenester er i ferd med å forsvinne. Mange peker nå på faren for deflasjon - nedgang i prisene.
Dersom prisene faller vil den reelle verdien av pengene øke, siden man da vil få kjøpt flere varer for den samme mengden penger. Forbrukere kan dermed komme til å utsette innkjøpene i påvente av at prisene faller videre. Dette forsterker i seg selv prisnedgangen ytterligere og fører til en deflasjonsspiral som vil være helt ødeleggende for økonomien.
Sentralbanksjef Ben Bernanke vil for alt i verden unngå en slik utvikling. Men den vanligste metoden for å få opp inflasjonen, et lavere rentenivå, er allerede brukt opp. Renten er kuttet til null.
Løsningen er å trykke flere penger, noe sentralbanken allerede har gjort. Ifjor kjøpte banken statsobligasjoner og boliglånsrelaterte obligasjoner i markedet for å øke pengemengden. De såkalte kvantitative lettelsene fører til at det er mer penger i omløp, noe som senker den reelle verdien av pengene, og skaper dermed inflasjon.
Og i tillegg til at pengemengden øker, vil den økte etterpsørselen etter obligasjoner senke rentene på obligasjonene, noe som i teorien skal føre til at lånekostnaden for bedrifter og husholdninger også faller. Lavere låneutgifter vil gi større rom for forbruk og investeringer.
Og dersom enda kraftigere tiltak må til, finnes en aller siste utvei. Allerede mange år før han ble sentralbanksjef så Bernanke for seg muligheten: Å slippe penger fra et helikopter.
Les mer: - Må snart slippe penger fra helikopter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.