– At man bare sier, øl, pils eller halvliter når man bestiller er skremmende dårlig. Ingen går vel inn til en kelner på en restaurant og bare sier «mat»?
Evan Lewis (38) rister på hodet av den norske ølkulturen. Han vil få nordmenn til å prøve andre ølsorter enn pils. Til å innse at øl ikke bare er en tørstedrikk man blir full av.
I skyggen av et mildt sagt overproporsjonert cruiseskip, på det lille tettstedet Flåm innerst i den bratte Aurlandsfjorden i Sogn og Fjordane, reiser det seg en bygning i stavkirkeklær. Tak à la fiskeskinn, mørke trevegger og dragedekor.
Men dette er ingen rekonstruert kirke. Det er Ægir bryggeri og skjenkestove. Ægir er bryggeren i Norrøn mytologi, og hadde Tor og Odin levd i dag ville dette vært et verdig stamsted.
– Det er gøy å se på ansiktsuttrykkene folk får når de kommer inn hit for første gang. Det er helt fantastisk å se hvor overraskede de blir. Dette er jo et blikkfang, sier Lewis. En massiv peis midt på gulvet ønsker velkommen til en mørk pub innredet med rotformede stoler, skinnfeller og elektriske fakler. En trebar holdes oppe av store vikingfiguer. Bak en glassvegg, innerst i lokalet, står det store kar og tanker av stål.
– Er det ekte? Lager dere virkelig øl her? De spørsmålene får jeg hele tiden, sier Lewis lattermildt.
Han er amerikaner, men snakker norsk i klingende vestlandsdialekt uten å blunke. Særlig synes han det er «heilt fantastisk» å vise frem bryggeriet og å få snakke om sin største lidenskap. Øl.
– Mange i Norge vet ikke at øl som dette eksisterer, selv om de er veldig kjente i verden, mener småbryggeren.
Mikroblomstring. Pilsnerens herredømme i Norge utfordres nå av fyldigere, bitrere og fruktigere ølsorter brygget av lokale entusiaster. De vil at vi skal smake på ølet, ikke bare helle det ned.
For knappe ti år siden kunne man telle dem på en hånd, i dag står det store gjærende tanker i små brygghus fra Nordkapp til skjærgården utenfor Grimstad.
De små lokale bryggeriene baserer seg på gammelt håndverk og klassiske bryggetradisjoner. Mikrobryggeribegrepet ble etablert i England på slutten av syttitallet, og på nittitallet kom trenden til Danmark og Tyskland, som i dag kryr av små bryggerier.
Eduart Möllenkamp, formann i Norbrygg, Norges hjemmebryggerforening, forteller at nesten alle mikrobryggere her i landet har bakgrunn som hjemmebryggere.
– Selv om mikroøl er dyrere, så er det mange som kjøper dette ølet. Jeg tror økt tilbud av spesialøl i butikker og på Vinmonopolet går hånd i hånd med økt interesse for hjemmebrygging.
Evan Lewis mener situasjonen kommer til å være helt annerledes om ti år.
– De som klarer å levere godt øl overlever. Folk blir enda mer kvalitetsbevisste på øl, og kombinasjonen øl og mat. Utesteder som bare serverer pils, blir det slutt på, tror han.
Vinguiden anmelder:
Her er 15 gode mikroøl
Morgenpils. Klokken er åtte om morgenen, og det lukter høy og bakeri i kjelleren på Oslo Mikrobryggeri, en brun pub som ligger rett rundt hjørnet fra Bogstadveien. Men brygger Andreas Hegermann Riis (29) plages ikke av den stramme lukten.
– Jeg synes det lukter deilig, sier han morgenfrisk.
Riis står over et tusen liter stort kar fylt av en søt havregrøtlignende væske. Det er kvernet malt fra bygg og hvete blandet med 71 grader varmt vann. Først skal enzymene fra malten frigjøres, eller meskes som det heter på fagspråket, og deretter siles og tappes væsken opp til en kokekjele. Så tilsettes litt humle, ølets bitre og aromatiske krydder.
– Da er det blitt til vørter, som skal kokes i en time. Så kjøles vørteren ned, humlen faller til bunns, og overføres til en gjæringstank hvor litt ølgjær skal få lov til å spise opp sukkeret i en uke.
– Jeg brygger pils i dag, så da skal det gjære på 14 grader. Ale, som er overgjæret øl, må gjære på 21 grader.
– Dette kommer til å bli godt øl, sier Riis skråsikkert.
29-åringen sitter i styret av Norbrygg.
– Øl er masse kjemiske reaksjoner, det er alltid noe nytt å lære. Det er fascinerende å se hvordan gjæren lever og utvikler seg, og at sukkerlake kan bli til en så fantastisk drikk.
Riis bekrefter at det ser litt rart ut i hjemmet hans.
– Jeg har kjøleskap med kraner på, og det ligger 350 kilo malt under pulten min. Men begynner du, så er du fort helt solgt.
Oslos eldste og eneste. I høst er det 20 år siden Oslo Mikrobryggeri ble Norges første småbryggeri med kommersielt salg. Eierne Christopher Jerner (44) og Frithjof Hungnes (48) var studenter i Portland på slutten av åttitallet.
– På den tiden var den amerikanske vestkysten et mekka for mikrobryggerier. Det var en utrolig morsom fase, forteller Hungnes.
Da de kom tilbake til Norge, var det mest spennende som hadde skjedd på ølfronten at det var kommet fatøl på flaske.
– Dette måtte vi gjøre noe med, tenkte vi og trodde vi skulle lage en mikrobryggerirevolusjon, sier Jerner.
De fikk med seg en rekke aksjonærer, blant annet Jahn Teigen, og måtte slåss med myndighetene for å få skjenkebevilling. Ungdommer mot alkohol truet med demonstrasjoner, men 15. september 1989 kunne pubdøren endelig åpnes. Men det gikk mange år før Oslo Mikrobryggeri skulle bli ordentlig verdsatt for å være noe mer enn en pub.
– Før var vi et utested med halvlitere, men i de siste årene er vi blitt sett på som en spesialforretning. Det samme har jo skjedd med kaffeboomen, sier Jerner.
Hungnes nikker.
– Folk er blitt mye mer interessert i spesialøl. Det kan vi se på salget. Før var det mest pils som gikk, nå er det de andre typene som selger best.
Vinguiden anmelder:
Her er 15 gode mikroøl
Gastrobrygging. Det kunne vært en moderne konseptkafé i en europeisk storby. Men Små Vesen er bryggeri, sjokoladeverksted, gourmetbutikk og kaffebar i en fraflyttet bank i Bagn i Valdres. Ekteparet Bente Lindahl og Espen Blåfjelldal frister med selvbrygget øl og hjemmelaget sjokolade, samt Supreme Roastworks kaffe og italienske skinker. Blåfjelldal har tidligere jobbet på Vinmonopolet, og nå jobber han for å lage øl som kan drikkes som vin.
– Øl er en nasjonaldrikk i Norge, det er ikke vin. Men likevel drikkes øl som en leskedrikk i 99 prosent av tilfellene. Vin er det man kombinerer med mat.
Han ønsker å bidra med øl som er i balanse med mat.
Dessuten synes Blåfjelldal at øl er en glimrende ingrediens på kjøkkenet.
– Sett en ølbraissert bogskinke i ovnen. Kjempegodt.
Sosialt øl. Noen voksne kamerater drakk øl en kveld i Volbu i Valdres på slutten av nittitallet. Så ble det tomt. Kameratene fleipet med at hvis de hadde hatt sitt eget bryggeri, så ville de alltid hatt nok øl.
– Det var jo egentlig litt tilfeldig at vi startet bryggeriet, sier Tor Einar Rogne (52).
– Ja, og så hadde jeg et tomt sauefjøs stående som jeg hadde lyst til å bruke til noe som kunne fremme sosialt samvær her oppe, sier kameraten Knut Lien (53).
Valdres Gårdsbryggeri, Nord-Europas høyest liggende mikrobryggeri på 650 meter over havet, åpnet i 2001. Et stavernsgult hus omgitt av et lite stykke Fjell-Norge. Mikrobryggeriet er et av Norges minste, og produserer årlig 15.000 liter, som selges på fat i puben eller på flaske i lokalområdet.
– Dette er ikke noen lett bransje å drive i, alkoholavgiften vi må betale er jo en hel årslønn. Men vi har fulle jobber utenom, så dette er hobbyvirksomhet for begge, sier Rogne.
Valdres Gårdsbryggeri er først og fremst et populært samlingssted.
– Vi har fast pubkveld en gang i måneden, og da er det stappfullt her inne, kanskje 60–80 stykker, sier Rogne.
– Det sosiale aspektet, å kose seg med en øl, er det viktigste for oss. Vi treffer så mange folk og det er det som holder oss oppe, ikke kroner og øre, sier Lien.
Fra utbrent til brygg. Tilbake på Ægir. Der brygges det et titall ulike sorter årlig.
– Det finnes 200 kjente sorter og tusenvis av variasjoner. Brygging er en kunst. Jo mer jeg brygger, jo bedre øl blir det, sier Ewan Lewis. Han bodde i California og var en sliten webdesigner da det kom en telefon fra foreldrene til den norske konen hans. Svigerforeldrene hadde kjøpt restauranten Furukroa i Flåm, men ville ikke drive den selv.
– Først sa konen min nei til tilbudet om å overta, men jeg sa ja med en gang.
I 2006 var de på plass i Flåm, og Lewis ruget på en drøm om å starte sitt eget bryggeri.
– Det første året var det bare vanlig pils i Furukroa, og vi solgte mindre enn 9000 liter. Så det var galskap å investere i en bryggeripub med dette grunnlaget.
Likevel bygde Lewis stavkirkepuben og skaffet seg bryggeutstyr til et samlet budsjett på ti millioner kroner. Ægir Bryggeri åpnet i 2007, og tolv måneder senere var 41.000 liter øl solgt.
I 2008 ble Ægir kåret til «Årets bryggeripub» av Nordøl.
I tillegg til ølsalget i puben, selges Ægir nå på flaske i over 50 utsalgssteder i Norge. Neste skritt blir kanskje eksport til USA.
Den en gang utbrente amerikaneren sier at han nå jobber rundt 100 glødende timer i uken.
– Dette har vært som å komme tilbake fra døden for meg.
Vinguiden anmelder:
Her er 15 gode mikroøl
Hold deg oppdatert på D2:
Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.