Airbnb står egentlig for «airbed and breakfast» (luftmadrass og frokost), og var tenkt som en måte å leie ut ekstrasenger eller plass på gulvet på en oppblåsbar madrass til en rimelig penge. Men selskapet oppdaget fort at de kunne leie ut langt mer enn det - og nå finnes det slott og mye annen luksus på tjenesten.

Tjenesten fungerer som en tilrettelegger for at privatpersoner kan leie ut sine boliger til reisende, god regnes som en del av delingsøkonomien - et fenomen der nettet gjør det mulig for flere å bruke de samme ressursene.

Da DN skrev om unoterte nettselskaper denne uken, lå Airbnb godt nede på listen, med en verdivurdering på 2,5 milliarder dollar. Nå meldes det at selskapet er i ferd med å hente inn 4-500 millioner dollar i en emisjon som vil verdsette dem til hele 10 milliarder dollar, skriver blant annet Forbes.com.

- De har flere rom enn Hilton-kjeden. Det sier det meste, sier Ari Kestin, administrerende direktør i norske Easybring, et selskap som lar privatpersoner opptre som transportselskaper.

På nyttårsafen 2013 skal 250.000 senger og boliger ha blitt booket via Airbnb.

Varig trend 

Airbnb er ble startet av Nathan Blecharczyk (30), Joe Gebbia (32) og administrerende direktør Brian Chesky (32), som ventes å sitte igjen med rundt 15 prosent av aksjene hver, etter emisjonen. Det gir dem en aksjeformue på rundt 1,5 milliarder dollar.

Dermed vil de både være inne blandt verdens yngste milliardærer, og de første som blir milliardærerer i den såkalte delingsøkonomien.

- Folk ønsker dette på grunn av økonomi, miljø og livsstilsgrunner. Det skjer store endringer når selskapene gjør tilgang like enkelt som å eie, sier Joe Kraus, en partner i Google Ventures, som har investert i to bildelingstjenester, RelayRides og Sidecar.

Kraus er overbevist om at delings-økonomien er en virkelig trend, ikke en forbigående motesak.

Selskaper i delingsøkonomien:

 

Sosial business 

I Norge har tjenesten Easybring bygd seg opp, og startet aktiv markedsføring i desember.

- Vi er et veldig lidenskapelig forhold til konseptet. Det er en ny modell som ikke bare skaper bedre tjenester, men vi kommer tilbake til starten - vi handler direkte med folk, ikke fra et svært supermarked der vi ikke kjenner folk, sier Kestin.

Easybring fungerer ved at brukere kan legge inn ønsker om å få fraktet varer, og så kan folk som skal samme vei ta oppdraget, mot betaling.

- Jo større vi blir jo større blir effekten, for da kan vi finne folk som skal fra veldig nær deg til nær der pakken skal, sier Kestin.

Tillitsøkonomi

På tjenester som Airbnb overlater folk det dyreste de har - husene - til fremmede. Men på forhånd har man mulighet til å sjekke profilene til folk - og tidligere tilbakemeldinger. Det samme gjedler for Easybring.

- Alle har mulgihet til å kommentere og gi karakterer, og det er veldig viktig. Men de fleste melder seg på med Facebook, så du kan se hvem de er, sier Kestin, som forteller at de har hatt noen tilfeller av ødelagte varer, men ingen tyverier. Alt er forsikret.

Easybring startet nylig opp i Danmark, og ønsker å utvide til flere land i løpet av året.

Mange konsepter 

De to største suksesshistoriene innen delingsøkonomien er Airbnb og Uber - en tjeneste der privatpersoner konkurrerer med taxi-næringen.

Innen bildeling finnes det svært mange som prøver seg. Kestin liker særlig Blablacar, en tjeneste der folk som har ledig plass i bilen kan få betalende passasjerer.

På vår liste over store unoterte nettselskaper finnes også Lendingclub, et selskap som formidler lån mellom privatpersoner. Såkalte p2p-lån er i ferd med å bli en ny gren av finanssektoren.

- Jeg tror det er mer i vente, ting vi ikke ennå har tenkt på, sier Kestin.

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.