Økonominettstedet Marketwatch.com presenterer i dag gladnyheten om at amerikansk økonomi har skapt 2,1 millioner nye arbeidsplasser hvert år de siste tre årene.
Samtidig dokumenterer de hvor de nye jobbene har kommet og lønnsnivået folk nå må akseptere.
Og det er ikke særlig høyt.
Mer enn halvparten av de nye arbeidsplassene som ble skapt i 2013 tilbød timelønn på 18 dollar timen eller mindre, som er minst 25 prosent lavere enn snittlønnen i USA. I norske kroner tilsvarer 18 dollar 111 kroner timen, eller en årslønn på 217.620 kroner.
Her er 363.000 kremlønn
Ifølge Marketwatch.com ble 29 prosent av de nye jobbene skapt innen kategorien "professionals". Det vil si stillinger som krever spesialistutdannelse.
De best betalte jobbene innen denne kategorien er ingeniører, dataprogrammerere og arkitekter. Gjennomsnittsbetaling for disse yrkene er 30-40 dollar timen (186 til 248 kr timen, eller 363.000-484.000 kroner).
Det store flertallet av de nye jobbene er imidlertid vanlige funksjonærer, der svært mange er ansatt på midlertidige kontrakter. For denne gruppen er ikke lønnen høyere enn 16-18 dollar timen.
Spiser og overnatter igjen
Med finanskrisen sluttet mange amerikanere å reise og kose seg på restauranter. Nå vender de sakte men sikkert tilbake til restaurantbordene, hotellene og fornøyelsesparkene. Det har gitt 400.000 amerikanere jobb i bransjen. Men lønnen gir ikke mye rom for selv å spise på restauranter.
Gjennomsnittslønnen er nå nede i 13,66 dollar timen (i tillegg kommer tips som i USA ofte utgjør 10-20 prosent av regningen). Årslønnen blir likevel for mange ikke særlig mye høyere enn den offisielle fattigdomsgrensen i USA som er 23.550 dollar (146.000 kroner).
I USA har 90 prosent av husholdningene ikke hatt realinntektsvekst av betydning på 40 år. DNB-rapport.
Detaljhandelen blomstrer
Det er hele 14 år siden USA skapte flere jobber innen denne sektoren, som inkluderer ansatte i varehus, dagligvarebutikker, bilsalg, bensinstasjoner og frisører.
Snittlønnen her er 16,62 dollar timen. Blant de best betalte er bilselgere med en timelønn på 22,26 dollar timen, mens ansatte i dagligvaren eller bensinstasjoner tjener rundt 12-13 dollar timen (ca på nivå med fattigdomsgrensen 146.000 kroner i året).
De gamle må ha stell
Som i andre utviklede økonomier har også USA en utfordring med aldrende befolkning. Det positive er at det gir stort behov for arbeidskraft, selv under finanskrisen økte antallet arbeidsplasser i helsesektoren jevnt og trutt. Også her er baksiden av medaljen lønnen. Hjemmehjelper har i snitt knapt 19 dollar timen i lønn, mens hjelpepleiere har litt over 15 dollar timen (181.000 kroner i året).
Hammer, sag og litt mer dollar
En tradisjonelt godt betalt næring i USA har vært bygningsarbeidere. Det var også en av de sektorene som ble hardest rammet av finanskrisen. Men nå øker behovet for bygningsarbeidere raskt i USA, og snittlønnen er fortsatt forholdsvis god til USA å være: 26,37 dollar timen, 319.000 kroner i året.
Fortsatt råd til dress og slips
Den andre sektoren som ble massivt rammet av finanskrisen, er ikke overraskende finanssektoren selv. Her gikk det tapt 714.000 jobber, og bare 235.000 har "gjenoppstått". Eiendomsmeglere har på ny hus å selge, og for jobben får de 23 dollar timen i snitt. Best betalt har ansatte innen forsikring, som gir 35 dollar timen (423.000 kroner i året).
Industriarbeiderlønn
Hva så med den klassiske industriarbeideren? Etter mange år med kraftig fall i antall sysselsatte, stiger tallet så vidt nå. Til sammen har bransjen skapt 500.000 nye jobber siden 2010, men i perioden før - fra 1998 til 2009 - forsvant massive 6,1 millioner jobber. Lønnen er nå i snitt på 24,64 dollar timen (297.900 kroner i året).
Til sammenligning var en norsk industriarbeiderlønn 60 prosent høyere enn dette ved utgangen av 2012, da heltidsstiling i snitt gav 477.600 kroner i året (eks. overtid), ifølge SSBs tall.
90 % av amerikanerne ikke rike lenger
Mange nordmenn har tradisjonelt sett på USA som et høyinntektsland. Det begynner imidlertid å bli lenge siden det var den rådende oppfatningen og situasjonen for folk flest i statene.
Så sent som denne uken omtalte DNB inntektsnivået i USA slik i rapporten Økonomiske utsikter:
«I USA har husholdningene med de 90 prosent laveste inntektene (altså de aller fleste) ikke hatt realinntektsvekst av betydning på 40 år. Derimot har det vært en betydelig inntektsvekst for husholdningene i den øverste 10 prosendesilen».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.