Den økte usikkerheten i markedet sprer seg også til markedet for børsnoterte aksje- og råvarefond.

På samme måte som investorerene flykter til lavrisikoaksjer, søker investorene også til børsfond som faktisk eier de underliggende verdiene de er ment å speile.

Stemningsskifte
I årets ti første måneder opplevde europeiske børsnoterte aksje- og råvarefond en tilstrømming på 28 millliarder dollar, drøyt 160 milliarder kroner, ifølge det amerikanske forvaltningsselskapet Blackrock. Av dette utgjorde fysiske børsfond, som eier de underliggende verdiene, 26,8 milliarder dollar. Syntetiske fond, som er basert på derivater, klarte imidlertid bare å karre til seg 1,25 milliarder dollar i perioden.

Utviklingen reflekterer et kraftig stemningsskifte fra i fjor, da syntetiske instrumenter var mer etterpurte enn fysiske børsfond.

- Motpartsrisiko
Blackrock, som gjennom sin iShares-tjeneste er verdens største tilbydere av børsnoterte aksje -og råvarefond, hevder å nyte godt av utviklingen. Selskapet tilbyr i hovedsak fysiske produkter, og har lenge vært en forkjemper for større transparens og standardisering av bransjen. Bare de tre siste månedene fra oktober har fysiske børsnoterte fond notert i Europa tiltrukket seg 6,05 milliarder dollar i kapital, mens syntetiske produkter i samme periode har mistet over 7,3 milliarder dollar, ifølge dem. Børsfond som gir eksponering mot den tyske aksjeindeksen DAX har vært mest etterspurt i år.

- Vi har sett en mye større bevissthet de siste seks månedene om at investorene ønsker å handle sikrere produkter med mindre motpartsrisiko. Det er klart at den krisen som utfolder seg i Europa har satt det på topp av agendaen for svært mange, sier sjef for Blackrocks iShares-satsning i Norden, Geir Espekog, til DN.no.

- Vi mener helt klart at fysiske børsfond er å foretrekke, for å gjøre produktet mer transparent, for å gjøre det lettere å analysere og for å gjøre det sikrere, sier han.

Må bli kompensert for risiko
iShares-sjefen er likevel ikke motstander av syntetiske produkter, så lenge man blir kompensert for den ekstra risikoen. Spørsmålet er om produktet er tilstrekkelig transparent, og om produktet er priset korrekt i forhold til dette. Kundene må forstå hva produktet gjør, understreker han.

- Hvis ikke det er tilstrekkelig transparens i produktet, er det vanskelig å vite om man får riktig kompensasjon for dette produktet. For du tar jo motpartsrisikoen til en bank når du kjøper et derivatprodukt, og det er jo helt klart en del fokus i media på at banker kan bruke disse derivatbaserte børsfondene som fundingprodukt, sier iShares-sjefen.

Stiller sikkerhet
Fysiske børsfond gir derimot mindre motpartsrisker og større sikkerhet for investorene. Aksjer og obligasjoner i Blackrocks fysiske fond står på separate konti og eies til syvende og sist av kundene. Sentralt for både syntetiske og fysiske produkter er at sikkerhetskurven må være større enn verdien av fondet, og at det stilles strenge krav til hva som benyttes som sikkerhet. Det gjelder ikke minst ved aksjeutlån, som flere benytter seg av og som skal skape meravkastning for kunden, ifølge Espeskog.

- Hvis noe går galt så vil man være i stand til å selge sikkerhetsporteføljen når du måtte ønske det, da kan man ikke ha illikvide ting inni der for eksempel, sier han.

Samtidig bør det være uavhengighet mellom derivatmotparten og tilbyderen av børsfondet.

- Det er et viktig poeng. Vi som fondsforvaltere mener jo at hvis man sitter på begge sider av bordet så må der ikke være noen mulighet til oppfattelse av interessekonflikt, sier Espeskog

Stadig mer kompleks
Analysesjef Christos Costandinides, som har ansvar for dekningen av børsnoterte fond i Deutsche Bank, mener det likevel ikke er entydig hvorvidt den siste tidens flukt fra syntetiske børsfond har oppstått som en reaksjon på negativ publisitet eller om det reflekterer reelle risikobekymringer, ifølge FT.com.

Syntetiske børsfond har kommet under kraftig skyts det siste året. Debatten har blant annet rast i Storbritannia, der myndighetene har tatt til orde for en strengere regulering. Ikke minst fikk debatten ny næring av tradingskandalen i den sveitsiske banken UBS, der én enkelt ansatt påførte banken et tap på 11 milliarder kroner på uautorisert spekulasjon med syntetiske børsfond.

Samtidig har europeiske myndigheter tatt til orde for et forbud mot salg av syntetiske fond til ikke-profesjonelle investorer, ifølge FT.com.

Behov for standardisering
Blackrock viser imidertid til at bransjens sterke vekst og stadig mer komplekse tilbud, setter behovet for transparens og standardisering på dagsorden.

- Det er helt klart at dette er fokus for de som regulerer markedene, og som som den største tilbyder av børsnoterte fond globalt så føler vi et ansvar for å utdanne markedet og prøve å sette en standard, sier Espeskog.

Les også: - Investorene stemmer med lommeboken (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.