Sanksjonsstriden mellom Vesten og Russland rammer norske bedrifter. Nå står striden om Norge skal tilslutte seg de stramme EU-sanksjonene.

– Det er opp til regjeringen å ta en beslutning om de vil følge bredden av sanksjonene. Men det er viktig at norske myndigheter er klar over hvilke konsekvenser det får for næringslivet, og gjør vurderinger for hvordan man kan møte dem, sier leder i NHO Agder, Siri Mathisen. Hun mener det er flere tiltak myndighetene kan gjøre for å hjelpe bedriftene til å snu seg mot andre markeder når russiske markeder stenges.

– Jeg kan sikkert få stipend av Innovasjon Norge til å reise til Saudi-Arabia eller andre nye markeder og knytte kontakter, og jeg kommer også til å reise. Men det endrer ikke det faktum at naboen vår er Russland. Og at det er avgjørende for oss å ha et godt forhold til Russland, svarer Svein Ruud, daglig leder i Troika Seafood.

Næringsliv bekymret

– Norge bør ikke gjøre en blåkopi av EU-sanksjonene, sier Ruud. Hans krabbeeksport fra Kirkenes er sterkt rammet av Russlands importstans. Han mener det tette naboskapet til Russland tilsier at Norge bør legge seg på en noe mykere linje. Han slutter seg dermed til Kimek-sjef Greger Mannsverk som frykter sanksjoner skal ødelegge 30 år med handel og økonomisk samarbeid med Russland.

– Vi er veldig redde for at man drar til for hardt. Vi er veldig sårbare, spesielt her oppe i nord.

NHOs avdelinger i Finnmark og Agder sier bedrifter er bekymre

– Det er selvfølgelig en ekstra vanskelig situasjon for Finnmark, med tanke på at det er mye handel som nettopp her går over Schengen-grensen til Russland, sier Marit Helene Pedersen, regiondirektør i NHO Finnmark. Men også sør i landet er bedrifter bekymret.

– Det er langt flere norske bedrifter enn man tror som rammes av sanksjonene mot Russland, sier Mathisen. I Agder og Rogaland kan sanksjonene ramme leverandørbedrifter som selger offshore- og drillingutstyr til Russland.

Politikere for

– Det er lurt av Norge å samarbeide nært med EU i denne saken. Det vil etter mitt syn være galt å gå for en helt alternativ politisk linje i dagens spente situasjon, sier Espen Barth Eide, tidligere utenriksminister og nå direktør i Verdens økonomiske forum (WEF).

DN har vært i kontakt med flere stortingspolitikere om hvorvidt Norge bør slutte seg til de strengere EU-sanksjonene mot Russland. Det er utstrakt enighet om at Norge bør legge sin politiske linje tett opp mot EU, selv om både Ap-leder Jonas Gahr Støre og Frp-nestleder Per Sandberg har stilt spørsmålstegn ved om Norge skal følge EU «hundre prosent».

Mandag møter justis-, forsvars- og utenriksministeren en utvidet utenriks- og forsvarskomité på Stortinget for å diskutere om Norge skal tilslutte seg de nye EU-sanksjonene mot Russland.

Utenriksminister Børge Brende har sagt at regjeringen tar sikte på det, og at tunge utenriks- og sikkerhetspolitiske hensyn veier for.

Sanksjonene kommer

– Det er ikke noe spørsmål om sanksjonene blir innført. De kommer, sier Knut Sunde, direktør i Norsk Industri, som organiserer det meste av fastlandsindustri i Norge. Hans medlemmer er forberedt på det og forstår at det er nødvendig, sier han.

– Det er ikke meningen at disse sanksjonene skal ramme alle aspekter ved Norges spesielle forhold til Russland. Det er spesifikke personer, banker og selskaper som skal sanksjoneres, sier Sunde.

Barth Eide mener myndighetene bør tenke over hvordan Norge fremstår når de skal vurdere tilslutning til sanksjonene.

– Resten av Europa ser på oss som ualminnelig heldige, med lav arbeidsløshet og god økonomi. Gang på gang har vi sett at når en ny internasjonal krise bryter ut og rammer økonomien til mange av våre partnere direkte, så går det tvert om bare enda bedre hos oss på grunn av økte oljepriser. Jeg tror derfor ikke vi vil møte mye forståelse om Norge går sin egne politiske vei bort fra EU fordi politikken denne gangen rammer oss selv, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.