Detroit, USA: - Jeg vil ikke fortelle om det, for jeg vil at dere skal se det først.
Taxisjåfør Tony Browning (58) bobler nesten over av entusiasme i det han lover å vise oss det beste Detroit har å by på. Men før vi kommer så langt tar den gule Chrysleren oss opp og ned endeløse gater omringet av forfalne, fraflyttede boliger.
Det er ikke mange lyspunkter å skimte i den tidligere så stolte bilbyen. På 1950-tallet huset Detroit nesten to millioner innbyggere - ved siste telling i 2010 hadde antall innbyggere krympet til drøye 700.000.
Omfattende forfall
Et tilsynelatende nytt fabrikkompleks dukker opp foran oss som en hildring i den regntunge luften. Total mangel på aktivitet avslører at også American Axle-fabrikken nylig er nedlagt. I februar 2008 foreslo ledelsen en halvering av timelønnen for de 3600 arbeiderne. Det resulterte i en tre måneder lang streik, og ettersom fabrikken var en viktig underleverandør; ble en lang rekke General Motors-fabrikker stengt på grunn av delemangel. Samlet resulterte det i et tap for GM på 2,6 milliarder dollar. Året etter gikk GM konkurs, og driften ved American Axle-fabrikken i Detroit ble aldri den samme igjen. Nå har den opphørt helt.
Vi runder nok et gatehjørne med hus. Der det tidligere var åpninger for dører og vinduer er det nå spikret finérplater. Det var i dette nabolaget 58 år gamle Browning vokste opp.
- Før var det her en butikk hvor vi kunne hente skoleuniformene, sier Browning mens han manøvrerer bilen kyndig forbi den spøkelsesaktige gigafabrikken Packard.
I dag er butikker og boliger borte. Bare den forlatte Packard-fabrikken står igjen som et gigantisk åpent sår, og er et vitnesbyrd over fraflytting og forfall. De 330.000 kvadratmetrene produserte frem til 1956 Packards luksusbiler, men etter det har bygningen delvis fungert som lager frem til 1990-tallet. Også denne virksomheten har i dag opphørt. Nå kjemper naturens gang med hærverk om hvem som tar knekken på anlegget først.
Det var heller ikke langt herfra Browning fikk sin første jobb i 1976. I 35 år jobbet han for bilbransjen, men da Chrysler tilbød han førtidspensjon i 2001, takket han ja. For pengene kjøpte han seg drosjen vi sitter i.
- Dette var min sjanse til å sitte på baken og tjene penger. Samtidig kan jeg bruke så mye tid jeg vil på fagforeningsarbeid. Det er fordelen med å være sin egen sjef, sier mannen som vi noen få timer tidligere møtte på en demonstrasjon mot bilindustriens jobbkutt i Detroit.
Heidelberg Project
Så åpenbarer lovnaden Tony ga oss før vi satte oss inn i Chrysleren hans.
- Dette er det beste med hele Detroit, det er utrolig, sier Tony, idet vi entrer Heidelberg Street på byens østkant.
Rundt gatehjørnet dukker det opp et hus dynget ned med kosebamser. Det neste huset er dekorert med fargerike prikker. Og slik fortsetter hele kvartalet. Ved første øyekast fremstår fortauene som dekket av søppel, men til forskjell fra de endeløse kvartalene med fraflyttede hus i Detroit, ligger det en plan bak dette. Søppelet har en misjon, og det ligger en kunstnerisk tanke bak det hele.
Klikk på bildet under for å gå til stor bildeserie:
Mannen bak The Heidelberg Project er den lokale kunstneren Tyree Guyton.
Det hele startet som en kunstnerisk protest. Guyton vokste opp i strøket, og sammen med sin bestefar Sam Mackey, ville han sette søkelyset på forfallet i gatene hvor han vokste opp. Dermed ble en rekke gjenstander spikret opp på de forlatte husene i hans barndoms nabolag.
Revet to ganger
- De ba ham rive det ned, så han har kjempet hardt. Folk sto på hans side og kjempet. De trodde han skulle dra sin vei, men det gjorde han aldri, sier vår venn fra sjåførsetet.
Ved to anledninger, i 1991 og i 1999 ble deler av prosjektet jevnet med jorden, etter ordre fra byen Detroit. Nå, etter 26 år er prosjektet blitt til et anti-kommersielt kunst- og utdanningsprosjekt som har fått statlige tilskudd, og Guyton selv har fått et navn i kunstverdenen.
Bli med på en biltur gjennom Heidelberg Street:
Som det meste i Detroit kan også alt her nøstes tilbake til en eller annen relasjon med bilproduksjon, eller Detroits andre stolthet - musikken.
Et av husene har vinylplater spikret over hele fasaden. Stjerner som Diana Ross & The Supremes, The Four Tops, The Jackson 5 og Aretha Franklin har satt spor etter seg i Detroit.
Fra et av de slitne husene, som ser ut som en bruktbutikk, strømmer musikk ut fra en gammel radio.
Kunsten i Heidelberg Street forteller både om Detroits vekst og dramatiske fall på én gang.
I 2010, da den siste av monstersuvene Hummer gikk ut av produksjon i Detroit, og selskapet avgikk ved døden, begravde Guyton symbolsk en halv Hummer for å markere bilmerkets endelikt.
- Jeg vil være en del av Detroits store comeback, og jeg tror byen vil reise seg igjen, kan jeg gjøre bare en liten ting til å hjelpe til, så er det slik jeg vil bli husket, sier Guyton på sine hjemmesider.
Vil ha fagforeningene på banen
I det vi runder de siste kvartalene av Heidelberg-prosjektet, faller mørket på, og himmelen åpner seg. Chryslerens vindusviskere er ikke arbeidsledige lenger.
Vi nærmer oss igjen downtown i byen Detroit som tidligere i vår ble satt under administrasjon, og står i fare for å bli slått konkurs.
Detroit er regnet som USAs fattigste by med en tredel av innbyggerne under fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten i byen er på 18,2 prosent, mot et landsgjennomsnitt på 7,7 prosent.
Med slike tall i bakhodet, er det vanskelig å se lyset i enden av tunnelen for den tidligere så stolte bilbyen.
Den amerikanske bilindustrien er etterhvert kommet seg opp i knestående. I første kvartal opplevde alle de tre store; GM, Ford og Chrysler, en vekst i markedsandel på hjemmebane sammenlignet med året før. Det er første gang siden 1993. Det betyr ikke nødvendigvis noe for byen Detroit. Det meste av produksjon er nå flyttet til Sørstatene.
- Vi må få fagforeningene på banen, det vil løse problemene, mener Tony Browning. Han ser for seg en ny og grønn epoke for bilindustrien i Motor City.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.