Utestående obligasjonsgjeld ved utgangen av 2019 er på 13 500 milliarder dollar. Det tilsvarer ett års verdiskaping (bnp) i eurosonen. Gjelden har vokst dobbelt så raskt i årene etter finanskrisen enn i den foregående perioden fra 2000 til 2007.
I 2018 falt gjeldsveksten, men den steg markant igjen i 2019 etter at Federal Reserve og andre sentralbanker satte ned renten og signaliserte lave renter lenge.
Kredittkvaliteten på selskapene er nå rekordlav. Obligasjonsmarkedet baserer seg på et ratingsystem, hvor selskaper med god betalingsevne vurderes som investeringsverdige (investment grade). Selskaper med lav betalingsevne kalles ikke-investeringsverdige (non-investment grade). Populært kalles gjeld utstedt av slike selskaper for søppelobligasjoner (junk bonds).
På en bokstavskala fra beste (AAA) til dårligste kredittverdighet (CCC eller lavere) går grensen mellom de to kategoriene på BBB-. Det rapporten viser at en stadig større andel av ny gjeld utstedes av selskaper som ligger akkurat på grensen til å bli nedgradert til søppelgjeld.
I tillegg til at kredittkvaliteten faller er det slik at gjelden øker relativt til inntjeningen for alle ratingkategorier. Det betyr at for eksempel et BBB-selskap har en større gjeldsbyrde enn før. På grunn av mye lavere rente nå enn i 2007 er likevel evnen til å betjene gjelden bedre enn tidligere.
Løpetiden på gjelden har økt fra 9,4 år på starten av 2000-tallet til 12,4 år nå. Det er bra for selskapene, som har mer tid på seg. For investorene som eier obligasjonene øker imidlertid risikoen. Verdien av en obligasjon svinger mer når løpetiden er lang enn når den er kort.
OECD-rapporten dokumenterer også at beskyttelsen av investorene faller. Når et selskap låner penger i obligasjonsmarkedet inngår det en avtale med kreditorene. For å hindre selskapene i å dele ut penger til aksjonærene på bekostning av renter og avdrag begrenser disse avtalene hva selskapene kan gjøre.
Disse klausulene, såkalte covenants, blir stadig færre og mildere. Det betyr at selskapene potensielt kan gjøre flere disposisjoner som skader eierne av obligasjonene.

Finansieringen av selskaper er en potensiell gjeldsbombe