- Lavkarbo er et stort samfunnseksperiment. Jeg anbefaler det ikke til normalvektige, friske individer, sier Ingul, som forsker på effekten av kost og trening på hjerte og karfunksjon.

DN Aktiv har snakket med og ettergått dokumentasjon om lavkarbo hos et stort antall fagfolk og kilder: Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Lipidklinikken ved Rikshospitalet, Grete Roede, forskere ved NTNU, treningseksperter, og seriøse vitenskapelige kilder innen medisin og ernæring.

Konklusjonen til fagmiljøene er entydig: Glem lavkarbo-diettene !

Myter om maten
Kunsten å spise, eller rettere sagt stagge sulten, er et av vår tids største utfordringer. I jakten på nøkkelen til en slank kropp snubler mange i usanne myter. Lavkarbobølgen er full av dem, skal vi tro vi tro de anerkjente fagmiljøene vi har snakket med.

Norsk mat består av verdens beste brød, sveler, vafler, bløtkaker, frukt og bær i alle varianter. Dette skal vi – ifølge lavkarbotilhengerne - hive på båten.

- Det spiller ingen rolle hvor kaloriene kommer fra, hvis målet er å gå ned i vekt, sier personlig trener og ernæringsfysiolog Inge Thomas Ravlo.

 

Han får støtte av de tunge fagmiljøene – og det samme hos verdens mest dedikerte og erfarne slankere: Kroppsbyggerne. De kan kunsten å fjerne hvert fettgram på kroppen, inkludert gjenstridig underhudsfett over sixpacken. Det gjør de ved hjelp av karbohydrater, blant annet.

En klassisk “deffe-diett” før konkurranser består av ris eller poteter og banan i sunn kombinasjon med grønnsaker og magre proteiner, spesielt fisk, kylling og egg.

- Ikke alle leger har hatt ernæringsfysiologi i sitt medisinstudium. Det ble innført ganske sent, svarer Ravlo på spørsmål om hvorfor en del lavkarboforkjempere også er leger.

Vitenskapelige studier
Vitenskapelige studier kan bevise nær sagt hva som helst, men i kunnskapsjungelen finnes fyrtårn som viser veien ved hjelp av uhyre strenge krav til dokumentasjon. Et sted å begynne er Wikipedias oversikt over ‘Medical research related to low-carbohydrate diets’, som du finner her: http://en.wikipedia.org/wiki/Medical_research_related_to_low-carbohydrate_diets

Konklusjonen er at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for at lavkarbodietter har bedre effekt på vektnedgang enn andre dietter.

 

Lavkarbobølgen oppstod i USA på 90-tallet som et alternativ til sykelig overvektige. Da hadde Dr. Atkins vært på banen en stund med et forslag om å spise mest mulig protein for å stagge sulten og slik sikre vektnedgang. Dessverre trodde mange at protein plutselig var en magisk antikaloriføde. Jo mer protein du fikk i deg, jo større ble forbrenningen, var myten.

Low Fat
I USA kom boken ‘Til forsvar for maten’ (In Defence Of Food) av helsejournalisten Michal Pollan. Den ble en bestselger, og satte i gang debatt om matindustrien og helsemyndighetenes store ‘svindel’: Low-fat kampanjen.

"The low-fat campaign has been based on little scientific evidence,” var hans påstand.

Siden har en rekke lavkarboforkjempere vist til ‘vitenskapelige studier’ som konkluderer med at sammenhengen mellom mettet fett og farlig kolesterol ikke lenger er relevant. Overgangen fra fett til low-fat gjorde ikke folk friskere, tvert imot.

- Faktum er at amerikanere som gikk fra mettet til umettet fett, kompenserte for økt sult med å innta desto større mengder hvite karbohydrater (hvitt mel og sukker) istedenfor helsemyndighetens anbefalinger om fiberrike karbohydrater som hele korn, frukt og grønt. Livsstilssykdommer og sykelig overvekt økte faretruende, kommenterer Adam Merberg, doktorgradstipendiat i matematikk ved University of California, Berkeley, der Pollan er professor i journalistikk. Merberg leste med andre ord statistikkene og tallmaterialet med et annet blikk.

Les også: Slik får du fart på kaloriene

Trening og sukkerbehov
Både lavkarbotilhengere og – motstandere er hjertens enige om en ting: Hvitt mel og sukker er ikke sunt. Lavkarbomotstandere vil derimot anbefale sunne (fiberrike) karbohydrater dersom du trener hardt og lenge.

- "Lavkarbo" kan være så mangt. De aller fleste som lever på lavkarbo har noe karbohydrat i kosten sin. Men, for å trene over tid på moderat til høy intensitet er det nødvendig å ha tilgjengelig karbohydrat, lagret i lever og muskler, slik at man greier å holde intensiteten over tid. Karbohydratlagre er direkte korrelert med utholdenhetsprestasjon, sier Siri Marte Hollekim, som er stipendiat ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening, NTNU

 

Med andre ord vil et kosthold fattig på karbohydrater føre til dårligere treningseffekt fordi man ikke greier å holde intensiteten oppe over tid.

- Dårligere treningseffekt
På bloggen til sin arbeidsgiver skriver Hollekim:

”Undersøkelser og erf#229er viser at personer som trener utholdenhet med lite karbohydrat tilgjengelig, både akutt og over tid, blir raskere sliten. De har problemer med å ta seg ut under trening og å holde intensiteten oppe- sammenlignet med de som har nok karbohydrat tilgjengelig. I tillegg antyder forskere at det å presse seg ofte på høy intensitet med lav karbohydrattilgjengelighet, kan påvirke immunforsvaret negativt over tid.

Den som trener høyintensitetstrening med lite karbohydrat tilgjengelig, vil kunne risikere å forringe effekten av kondisjonstreningen på sikt. Den som trener med nok karbohydrat tilgjengelig vil legge forholdene til rette for optimal effekt av treningen”

Hollekim får støtte av Charlotte Bjørk Ingul ved NTNU som er lege dr. med. og forsker på effekten av kost og trening på hjerte og karfunksjon.

- Det finnes ingen vitenskapelige studier som underbygger at fett er gunstigere enn karbohydrater for trening, sier Ingul. Hun ser med stor bekymring på lavkarbobølgen, også fordi det finnes svært lite dokumentasjon på langtidseffekten.

Les også: Bli 10 år yngre med trening

Farlig fjøsfett
Hun er spesielt bekymret for nordmenns lavkarbodiett.

- Nordmenn har en stor del av sitt energiinntak fra fjøsfett, g kjøttforbruket har økt med 14 kg de siste 10 årene. . Å øke dette allerede høye inntaket av mettet fett kan øke faren for hjerte-karsykdommer. Det finnes foreløpig bare en langtidsstudie. Den har sammenliknet lavkarbo med Middelhavsdietten på 924 eldre svenske menn, med oppfølging på 12 år. Resultatet viste økt dødelighet i lavkarbogruppen, sier Charlotte Bjørk Ingul.

 

Som forsker savner hun viktige fakta i lavkarbodebatten.

Store forskjeller
- Lavkarbo forverrer endotelfunksjonen. Endotelet er den indre delen av blodåren og en test vi bruker i alle hjerte- og karstudier da endotelfunksjon er en viktig markør for hjerte- og karsykdom og -død, sier hun, men legger til at for hos pasienter med fedme og insulinresistens kan lavkarbo være gunstig.

- Det er derimot høyst individuelt hvem som har gunstig effekt av lavkarbo med hensyn til det dårlige kolesterolet. Hos noen øker det, hos andre minker det.

Men også økt andel rødt kjøtt, som inngår i manges lavkarbodiett, advarer NTNU-professoren.

- Et inntak av mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke øker faren for tykktarmskreft. Det betyr at et par 200 grams biffer i uken er mer enn nok, og da er det ikke rom for kjøttpålegg ved siden av. Middelhavsdietten er fortsatt den sunneste, med begrenset antall kalorier, mer grønnsaker og frukt, mindre rødt kjøtt og prosessert mat, mindre raffinert sukker og salt og økt fysisk aktivitet, avslutter Charlotte Bjørk Ingul.

Les flere treningssaker på DN Aktiv

- Vondt å trene med lavkarbo

Disse bør holde seg unna lavkarbo

Her er kroppens favorittmat (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Kom i form med DN Aktivklubb