Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Dreamstime.com
Dreamstime.com les mer

Trening

Vi er så opptatt av helse at det går ut over helsa

- Søken etter den optimale treningsmetoden og det optimale kostholdet er bortkastet tid, skriver førsteamanuensis Stig Leirdal. Les hele kronikken her.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Mange mener at Statens råd for helse og ernæring sin kunnskap er foreldet. Rådene lyder enkelt at man bør være i moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag, altså ganske «snille» råd.

I de senere år har forskere funnet at hard trening gir større og raskere fremgang i fysisk kapasitet (maksimalt oksygenopptak).

Det er også gjort statistiske studier som forteller at det er en sammenheng mellom høy fysisk kapasitet og levealder. Ved å sette denne informasjonen sammen kan man fort konkludere med at hard trening fører til høy levealder.

Dette er logikk som ville gitt strykkarakter på eksamen i forskningsmetode og statistikk.

Man vet fortsatt ingenting om effekten hard fysisk trening har på levealder. Denne logiske bristen er noe av årsaken til noe av kritikken mot statens råd for helse og ernæring. Folk som ikke har peiling på tolkning av forskning (les: wannabe helseeksperter som har helgekurs og egen blogg) legger to og to sammen og får 8.

Førsteamanuensis Stig Leirdal ved Høgskolen i Nesna. Foto: PRIVAT
Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli ved Høgskolen i Nesna. Foto: PRIVAT

Det viktigste må da være hvor aktiv man klarer å være gjennom hele livet og ikke bare gjennom en kort periode hvor man klarer å trene hardt! Moderat fysisk aktivitet i 30 minutter hver dag er overkommelig for alle gjennom hele livet, men er hard trening det?

Det skilles for lite på mosjon for helse og trening for prestasjon.

Skal man heve prestasjon betraktelig så må man trene noe hardt. Men for å få god helse, må man egentlig trene hardt?

Studier over kortere tidsperioder viser at helsestatus til folk bedres betraktelig ved hard trening og noe ved moderat trening på lik tidsperiode. Men hva om man sammenligner hard og moderat trening livet ut?

Man vet ikke om det kan være skadelig med mye hard trening hele livet. Man vet ikke om det er mulig å motivere seg til å trives med hard trening hele livet. Da er det vel smartest å anbefale det vi vet fungerer på helsa livet ut?

Søken etter den optimale treningsmetoden og det optimale kostholdet er bortkastet tid.

Alt biologisk materiale følger «loven om akkomodasjon». Organismen venner seg til stimuli den blir utsatt for, men at denne tilvenningen er avtagende hvis man ikke forandrer på stimuli. Variasjon er derfor en viktig nøkkel innenfor trening og kosthold. Spis variert sier fagfolk.

Ikke bare får vi i oss alle næringsstoffene vi trenger, men det er også da kroppen sikrer best mulig opptak av de viktige næringsstoffene. I forhold til trening vil det også være slik at en person som bare har trent rolig og har fått stagnasjon av treningseffekt vil få stor fremgang hvis han begynner å trene mer hardt en periode.

En person som har trent mye hardt, vil kunne få mer fremgang av å legge inn lengre og roligere treningsøkter for en periode.

På kostholdssiden er lavkarbobølgen et eksempel på en ekstrem svingning. Lavkarbo kan være så mangt men her skriver jeg om varianten hvor man heller i seg mest mulig kjøtt og mettet fett. Vi spiste visstnok slik i steinalderen.

Hvis vi likevel skal argumentere historisk og evolusjonistisk, hvorfor henge seg opp den lille tiden vi var i steinalderen? Rent fysiologisk har menneskekroppen et forbrenningssystem som til enhver tid trenger fett, karbohydrat og protein, men som prioriterer karbohydrat når vi er aktive og fett når vi hviler.

Hvorfor er det slik?

Jo fordi det er dit evolusjon har tatt oss. Vi har gjennom historien inntatt alle næringsstoffene og vært avhengig av det for overlevelse i en prosess som har tatt mange hundre tusen år.

Noen miljømessige (for eksempel istider og tørke) og historiske (nomadelivsstil og dannelsen av samfunn) hendelser har gjort at det har kommet tidsperioder hvor man har spist mer eller mindre av disse næringsstoffene, men å si at «det er meningen» at vi skal spise mest mulig fett og protein er feil. I et evolusjonistisk perspektiv så kan man ikke si at et gitt kosthold er det beste. En art spiser det den må for å overleve til enhver tid og kroppen tilpasser seg. Hvis ikke dør arten bort.

Å være «foreldet» og «treig» er faktisk oppgaven til Statens råd for helse og ernæring.

Kunnskapen som bygger opp om deres anbefalinger er en enorm mengde forskning og statistikk fra flere tiår. Da skal det mer til enn en håndfull studier og ett par bloggere som viser noe annet for å utfordre disse anbefalingene. En håndfull studier kan gi resultater som er tilfeldige, feil eller feiltolket. Statens råd for helse og ernæring lar seg ikke påvirke av noen vindkast slik som helsebloggerne. Det er en trygghet for befolkningen at det er slik.

Det som er farlig er at det er helse-bloggeren som får plass i mediebildet og ikke fagfolk (de er kjedelige og uten trender).

Oppi det hele kommer også konspirasjonsteoretikeren inn i debatten. Staten tjener visstnok mest penger på å gi oss akkurat disse «dårlige» rådene. De vil oss ikke vel¿ Inntjening vs befolkningens helse – her er jeg ganske sikker på hva staten kan tjene best på!

Ytringsfrihet er viktig, men bør vi tillate at hvem som helst kan påvirke liv og helse til befolkningen? Bør vi gjeninnføre Kvakksalverloven?

Det virker som vi er blitt så opptatt av å søke informasjon om helse at det går ut over helsa vår. Bruk heller denne tiden til å komme seg ut i frisk luft.

Slutt å lete etter en vidundermetodene. Folkehelse handler ikke om dietter eller optimalisering av treningsmetoder, men om hva man kan motivere befolkningen til å gjøre av fysisk aktivitet og godt kosthold gjennom et langt liv. Den optimale treningsmetoden, det sunneste næringsstoffet og den beste dietten finnes heller ikke. Den gyldne middelvei er alltid det mest optimale når det kommer til helse.

 

Kronikken er skrevet av Førsteamanuensis Stig Leirdal og Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli, Høgskolen i Nesna

Les flere saker på DN Aktiv

 

Se DNtv:

Dette har konserndirektør Janne Log gjort i seks år. Slik får hun trent i tidsklemma:

 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Se video fra DN aktiv