- Min erf#229 er at myke ski glir like bra som stive ski. For min egen del opplever jeg at det er enklere å få teknikken til å sitte skikkelig med mykere ski. Jeg kan gå mer avslappet, sier Eirik Brandsdal (27).

Sprinteren fra Kjelsås er godt i gang med langrennssesongen og vant nylig verdenscupåpningen i Kuusamo. Med tre verdenscupseiere bak seg i sprint, vet han hva han snakker om.

Brandsdal tror mange velger for stive ski i den tro at de skal oppnå bedre glid. Eirik Bentzen hos Milslukern støtter opp om dette inntrykket.

- Under smørekursene våre ser vi ofte turrennløpere som har kjøpt komplett langrennspakke med feil lengde på både ski og staver – i tillegg til at spennet ikke er tilpasset individuelt. Det virker dessuten som det er en trend at turrennløpere skal ha stivere ski. De vil kanskje kopiere de aller beste i Vasaloppet og Birken som staker mye, sier Bentzen.

- Men da må man huske på at det ikke gir så bra betingelser for feste, advarer de.

Kristoffer Moslet hos Bull Ski og Kajakk mener det er forbeholdt de aller beste å gå med stive ski.

- Vi er veldig opptatt av at folk ikke skal kjøpe for stive ski, men prøver å finne ski som gir en bra kombinasjon av god gli og godt feste, sier han.

- Erf#229 viser at man kan gå på mye mykere ski enn man tror. Det er selvfølgelig føreavhengig, og gjelder mest på kaldt føre, sier Moslet.

Ta med «godskiene»
Utplukkingen av nye ski er rene vitenskapen og kan være helt avgjørende for både skiopplevelse og resultat. Brandsdal mener det kan være lurt å ta med seg det beste skiparet i butikken når det skal investeres i nye ski.

- Det gir et best mulig utgangspunkt for butikken når de skal finne gode ski til deg. Tidligere pleide jeg å gjøre det på denne måten. Da visste jeg ganske nøyaktig hvordan jeg ville ha de nye skiene. Det er dessuten et bra utgangspunkt dersom du ønsker små justeringer på skiene, sier Brandsdal som innrømmer at det er en smule enklere i dag når han er landslagsløper og får servert det ene «kremparet» etter det andre fra støtteapparatet.

Landslagsløper Eirik Brandsdal anbefaler å ta med seg favorittskiene når man skal investere i et nytt par.
Landslagsløper Eirik Brandsdal anbefaler å ta med seg favorittskiene når man skal investere i et nytt par. (Foto: Morten Broks)

Les også: Har utstyr for 84 000 kroner

Tre par holder
27-åringen mener langrennsmosjonistene kan nøye seg med tre par gode ski.

- Det er bedre med få gode ski enn mange middelmådige. Husk at du også skal vedlikeholde og smøre alle parene, og det er ganske tidkrevende for mange. Sats på noe få par og ta skikkelig vare på dem, sier Brandsdal.

Bentzen er enig. Ofte ser han mosjonister med så mange par ski at de har problemer med å skille dem fra hverandre.

- I tillegg skal man holde styr på alle slipene som finnes. Brandsdal har et godt poeng når han sier at anbefaler å ha litt færre par og ta best mulig vare på disse. Sett en slip med bredt bruksområde, så kan du justere disse slipene med manuelt rilleverktøy på konkurransedagen. Da er du godt dekket til å nå de fleste fører med tre par ski, sier han.

Valg av ski
Hvordan skal man velge riktige ski?

- Det aller første du bør ta stilling til er hvilket nivå du ønsker å være på. Trives du best med lavt tempo, er du hobbyturløper, har du et og annet turrenn på programmet eller sikter du mot pallen i Birken, sier Bentzen.

Dette valget spiller inn på hvilken gruppe langrennsski som passer deg best.

- Vær klar på hva du ønsker, hvilke renn du ønsker å gå, om du går flate renn eller om Birken er hovedmålet, sier Moslet.

Eirik Bentzen hos Milslukern mener det er noen viktige spørsmål man må ta stilling til før man velger nye ski.
Eirik Bentzen hos Milslukern mener det er noen viktige spørsmål man må ta stilling til før man velger nye ski. (Foto: Morten Broks)

Det finnes flere ulike typer langrennsski:

  • Fjellski
    Fjellski er primært laget for å gå med utenfor oppkjørt løype, og gjerne i løssnøen eller på skare. Disse skiene er brede for god flyt på snøen og har stålkanter for godt feste på skare. De finnes også uten stålkanter og kalles da «jegerski».
  • Turski
    Turski er noe smalere og lettere enn fjellskiene og litt mer løypevennlige. De har ikke stålkanter men er likevel brede nok til å gå med utenfor løypene. Turskiene er mer stabile enn treningsski og konkurranseski, og er et godt alternativ for deg som har liten skierf#229 og ønsker litt mer stabile ski. Noe innsving gjør de enklere å svinge med.
  • Treningsski/Markaski
    Treningsski og konkurranseski har mye av de samme kvalitetene. De er smale, lette og egner seg kun til langrenn i preparert løype. Treningsski er noe tyngre enn konkurranseski og de har ikke like gode glidegenskaper i sålen. Men da snakker vi ganske marginale forskjeller. Den viktigste forskjellen på treningsski og konkurranseski er spennet. Treningsski har et noe mykere sluttspenn, noe som gjør den litt lettere å gå med for deg som ikke har optimal teknikk.
  • Konkurranseski
    Konkurranseski har de beste sålene, er lettest og har et stivere spenn enn treningsskiene. Stivt spenn krever mer av deg som skiløper. Dersom du ikke har god tyngdeoverføring vil du ikke klare å trykke skiene godt nok ned i underlaget. Resultatet blir glipptak. Riktig tilpassede konkurranseski kan også brukes av mosjonister.

Når du har funnet ut hvilket av disse segmentene du tilhører, er det fortsatt noen elementer som påvirker valg av ski.

Vekt
Kroppsvekten er den viktigste parameteren som benyttes ved valg av ski, ifølge Bentzen.

- Det lønner seg dårlig å oppgi at du er fem kilo lettere enn du egentlig er. Da får du ski som blir for myke og dermed glir dårligere. Oppgir du høyere kroppsvekt enn du egentlig har, så vil du få for stive ski som du ikke klarer å trykke ned for å oppnå godt nok feste, sier han.

Høyde
Grunnregelen for klassiske langrennsski er 20-25 centimeter høyere enn egen høyde. Skøyteski bør være cirka 10-15 cm kortere enn de klassiske.

- Lengden er ikke uviktig, men absolutt underordnet skiens spennkurve. Det er harmonien mellom spenn og lengde som avgjør skiens egenskaper, sier Bentzen.

Spenn og smøresoner
Klassiske langrennsski er bygd opp med en glidesone og en festesone. Spennkurven er avgjørende for hvor gode skiene er til deg. Spennet i skien skaper et luftrom mellom snøen og skien der du legger på festesmøringen. Smørelommen må være tilpasset din vekt og skiferdighet.

- Vi måler ut og merker smørelommen for deg slik at du vet hvordan du bør smøre ved forskjellige føreforhold. Målene for smørelommen kan du ikke vite uten disse oppmålingene, sier Bentzen.

Klister- og tørrsnøski
Langrennsløpere som går noen konkurranser i løpet av vinteren har gjerne tre par klassiske ski; ett par til plussføre (klisterski), ett par til minusføre (tørrsnøski) og ett par til rundt null grader (nullføreski). Tørrsnøskiene har mykere spenn som er lett å trykke ned. Klisterskiene er stivere.

Nullføreskiene kan enten være stive tørrsnøski eller myke klisterski.

Teknikk
Klassisk langrenn er en teknisk krevende bevegelsesform. Gode klassiske langrennsløpere klarer å utnytte skiene maksimalt og kan velge relativt stive ski. Jo bedre teknikk du har, jo stivere ski kan du velge, men det er ikke dermed sagt at stive ski er det beste for deg.

- Vær ærlig med deg selv når du evaluerer teknikken. Det er nok en tendens til at mange ønsker stivere ski enn de egentlig klarer å mestere, sier Bentzen.

- Vi anbefaler ofte kunder å kjøpe mykere ski enn de hadde planer om, sier Moslet.

Skøyting
Valg av ski til skøyting er ikke like kritisk som til klassisk. Her har skiene kun en glidsone på sålen, og ikke et eget midtområde for festesmurning. Lengde og spenn er avgjørende faktorer ved valg av skøyteski. Også her gjelder regelen at jo bedre teknikk du har, jo stivere ski kan du velge.

Les flere saker på DN Aktiv (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.