– Ved nesten alle tilfeller av korsryggrelaterte plager behandler vi hoftebøyeren, forteller naprapat ved Naprapatlandslaget Majorstuen Martine Gleditsch.
Naprapatene er opptatt å finne årsaken til smerter og skader. Ofte er det en sammenheng av svakheter i forholdet mellom de store og små muskelgruppene. Hoftebøyeren er en stor muskel som er avhengig av stabil kjernemuskulatur og setemuskulatur for å fungere optimalt hos aktive mennesker. Er en av muskelgruppene for svak kan det gå utover korsryggen. Har du en sterk og bevegelig hoftebøyer med tilhørende sterke antagonister vil det komme blant annet løpere og langrennsløpere til fordel i følge Martines kollega Didrik Hermansen.
– En bevegelig hoftebøyer er bra i idretter som krever stort leddutslag, som for eksempel løping og langrenn. Har man nedsatt bevegelighet i hoftebøyer klarer man ikke gjennomføre korrekt teknikk, forklarer Hermansen og understreker at en bevegelig hoftebøyer alene ikke er nok.
Helene Høimyr står bak bloggen kunnskapsriktrening.no. Hun mener det handler om å opprettholde en normal lengde på hoftebøyeren.
– Mange sliter med å presse hofta opp og frem når de løper. Dette kommer ofte av stramme hoftebøyere. For å opprettholde et effektivt løpesteg er vi avhengige av å trekke opp benet så raskt som mulig for å opprettholde et effektivt løpesteg. En svak, og lite utholdende hoftebøyer gjør oss tregere, mer slitne og løpingen vil ikke være optimal. I slike tilfeller vil andre muskler kompensere, noe som over tid kan bremse progresjonen, eller føre til skader forklarer Høimyr. Hun legger til at hoftebøyeren er vel så viktig i langrenn hvor vi i enda større grad strekker hofteleddet.
- På lik linje med andre behandlingsformer i Norge, behøver ikke naprapati godkjenning fra helsemyndighetene..
- Ettersom de opererer utenfor helsemyndighetenes krav, er de ikke en autorisert helsepersonellgruppe.
Martine Gleditsch gir stillesittende hverdag skylden for korte og stramme hoftebøyere.
– Vi er skapt for å bevege oss, og i dagens samfunn sitter vi mye. Når vi ikke får brukt kroppen som den skal krymper hoftebøyeren litt, forklarer Gleditsch og forklarer hvordan den er avhengig av støttemuskulaturen for å fungere optimalt.
– Hoftebøyeren er festet høyt oppe i korsryggen, og går skrått gjennom magen og fester på låret. Hvis for eksempel magemusklene er svake, kan hoftebøyeren kompensere og gå inn som stabilisator fordi den er en stor muskel. Hvis den blir stram og overbelastet påvirker den antagonisten som er setet, og fører til at setet blir stramt. Dermed gir det utslag i korsryggen, forklarer Gleditsch.
Didrik Hermansen forklarer at det må være en balanse mellom bevegelighet og styrke for at hoftebøyeren skal fungere optimalt.
– Alt er individuelt, men det skal holde å tøye hoftebøyer og setet tre ganger i uken, mens magemuskler kan man trene to ganger i uken, og da gjelder det å få tak i kjernemuskulaturen, forklarer Hermansen.
Om fagfolkene i artikkelen:
Les også: Tre trinn til topp stabilitet
<b>Styrken ikke det viktigste</b>
Styrk kroppens grunnmur (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.